Ny artikkel i tidsskriftet Sakprosa: Om listens og tabellens mening

Listens semiotikk

Menneskets første tekster er ikke fortellinger eller sammenhengende prosa, men lister. Dette kan vi iaktta hos barna våre, og det samme kan skrifthistorikerne bekrefte. Tidsskriftet Sakprosa har gleden av å presentere en duggfersk, teoretisk artikkel om listen og tabellen. Hva er vel riktigere enn å anbefale teksten gjennom en punktliste?

Artikkelen…

  • er skrevet av Per Ledin, en veteran innen nordisk sakprosaforskning.
  • inneholder en rekke anskueliggjørende eksempler
  • presenterer en egen semiotisk modell
  • knytter listen til kjernen i den opprinnelige betydningen av «sakprosa» fra 1938

God lesning!

Myndighetenes sakprosa snakker selvmotsigende om klima

Tidsskriftet Sakprosa publiserer i dag en artikkel som gransker hvordan fenomenet klima presenteres i to norske stortingsmeldinger: Norsk klimapolitikk og Nordområdene. Visjon og virkemidler (2011–2012). Forfatterne, Kjersti Fløttum og Tonje J. Espeland fra Universitetet i Bergen, gjennomfører en analyse av meldingene betraktet som fortellinger og som flerstemmige tekster. Resultatene av analysen avdekker klart konkurrerende “stemmer” i de to dokumentene. Dette reiser spørsmålet om hvilken innvirkning motstridende klimaperspektiver kan ha på folks meninger og adferd.

Nytt nummer av tidsskriftet Sakprosa

Bør vi – midt i publikasjonspoengenes tid – signere våre artikler kollektivt? Eller bør vi gjeninnføre den berømte forfatter Anon. eller ta pseudonymer i bruk? I dag publiserer tidsskriftet Sakprosa stolt en publiseringskritisk artikkel fra danske Center for Vild Analyse, som vi håper dere vil finne glede av å lese. 

 

God lesehelg fra oss på Sakprosabloggen!

Foto: "Anonymus", Budapest av Emil Stefanov (CC BY-NC-ND 2.0)
Foto: «Anonymus», Budapest av Emil Stefanov (CC BY-NC-ND 2.0)

 

Ny utgave av tidsskriftet Sakprosa

I det rykende ferske nummeret av tidsskriftet Sakprosa publiserer vi i dag et solid bidrag innen skriveforskningsfeltet, som vi håper og tror vil bli lest og diskutert i tiden framover. Vi er derfor stolte over å endelig kunne presentere Eric Borgströms artikkel  «Vad räknas som belägg för skrivförmåga? Ett textkulturellt perspektiv på skrivuppgifter i den svenska gymnasieskolans nationella prov” for våre lesere.

Eric Borgström (Foto: Örebro universitet)
Eric Borgström
(Foto: Örebro universitet)

Her er sammendraget av artikkelen:

«I den här artikeln undersöks skrivuppgifter ur svenskämnets nationella prov 2007-2012. Syftet är att rekonstruera några drag i den konkretisering av begreppet skrivförmåga som proven ger uttryck för. För detta parar jag testteorins begrepp konstrukt och måldomän med en textteoretisk/sociokulturell ansats på skrivande. Det innebär att jag undersöker vilka idealtypiska medieringar som räknas som belägg för skrivförmåga (dvs  ges textvärde) i provkonstruktionen. Skrivuppgifterna analyseras utifrån dimensionerna temainre struktur, och grundläggande skrivhandling, vilka kombinerat med övrig information (tänkt publikationsforum, frivillighet etc.) renderar i synteser i form av skribentroller. Analysen visar att provkonstruktionen aktualiserar fyra distinkta och återkommande uppgiftstyper. Utifrån dessa resultat rekonstruerar jag provets måldomän(-er), och diskuterar provens förutsättningar för validitet utifrån å ena sidan skrivteoretiska ståndpunkter, och å andra sidan de fastlagda kursmålen.»

Til alle dere skriveforskningsinteresserte der ute: Last ned og les! 🙂