Bibelen – skjønnlitteratur, sakprosa eller sak-poesi?

Ill.: www.nextmanga.com
Ill.: www.nextmanga.com

 

«Stjålne bibler har blitt et stort problem for flere av bokhandlene i Oslo sentrum», meldes det i Dagbladet 13. februar. Her får vi også vite at Bibelen er blant landets mest solgte bøker hvert år, noe som riktignok ikke Bokhandlerforeningens bestselgerlister kan berette om, da disse kun forholder seg til bøker som er utgitt samme år eller året før, dette samtidig som Bibelen forholdsvis sjelden kommer i nye utgaver.

Endelig på bestselgerlista – men hvilken?

«Men da Bibelselskapet kom med en ny oversettelse i 2011, etter å ha jobbet med den i 11 år, gikk den raskt inn på bestselgerlista», melder Dagbladet videre. Dermed dukket også en kinkig problemstilling opp: Skulle Bibelen kategoriseres under sakprosa eller skjønnlitteratur? Interessant nok valgte utgiverne Bibelselskapet og Verbum å plassere den i sistnevnte kategori, da tallene skulle meldes inn til Bokhandlerforeningen. Forlagssjef Turid Barth Pettersen forklarte til Dagbladet avgjørelsen slik: «Det er vanskelig å kategorisere ei slik bok. Det er en samling skrifter i forskjellige sjangre, blant annet poesi. Slik sett unndrar den seg kategorisering. Men hvis en først skal velge en kategori, så er det vel der den havner» (Dagbladet 28.10.11).

En kristen tegneserie på nynorsk for barn om en sau som har gått seg vill, ble i 2013 derimot av sitt forlag regnet som sakprosa, kan vi lese i et innlegg av Kristin Ørjasæter i gårsdagens Dagsavisen (18.02.15). Hvis det først skulle velges en kategori, så var det vel der den havnet, den også, da.

Tekstens hellige verdi

I boka Hva er sakprosa (2014) kan vi lese følgende resonnement rundt spørsmålet om tolkning av religiøse tekster som sakprosa eller ikke:

«Hvis vi tilhører fellesskap basert på skriftlig nedfelt tro, vil troens tekster ha en særlig verdi gjennom sin hellighet. Og selv om de troløse oppfatter dem som fiksjoner, er de sakprosa – eller sak-poesi – for oss» (Tønnesson 2014, s. 47).

For noen, om vi skal tolke kategoriseringsvalgene over ut fra dette resonnementet, kan det altså se ut til at en tegneserie om en sau som har gått seg vill, dermed er av større hellig verdi enn selveste Bibelen. Ja, hvem skulle tro det?!

Av Ann-Christin Børstad

”Virkelighetshunger” og institusjonell treghet kommenteres i Klassekampen

karin_haugen_midI Klassekampens Bokmagasin (13.09.14) kommenterer bokredaktør Karin Haugen (bildet) den institusjonelle tregheten som stadig hindrer likestillingen mellom skjønnlitteratur og sakprosa, dette til tross for de siste årenes sjangerblanding og “virkelighetshungeren” som stadig eksisterer blant leserne. Årets Sult-prisutdeling reaktualiserer og belyser denne problemstillingen på nytt, mener Haugen. Hun anser at lederen i Forfatterforeningen Sigmund Løvåsen ”misser poenget” når han negativt kritiserer at Sult-prisen denne gang tildeles en sakprosaforfatter. “Vi trenger noen felles arenaer hvor sakprosa og skjønnlitteratur leses under ett. Det er produktivt om norsk litteratur ses som ett landskap av både skjønn og sak. For det er der det skjer. De kommende ti årene vil produsere enda flere forfattere som går i skytteltrafikk over grensene”, sier Haugen.

Sakprosaprofessor ved UiO, Johan L. Tønnesson, gir full tilslutning til Haugens synspunkter:

– Her synes jeg den erfarne litteraturskribenten treffer spikeren på hodet, ikke minst når hun samtidig slår fast at «Hangen til å sidestille «litteratur» med «skjønnlitteratur» må korrigeres. Men i sin iver etter å gjøre det, har enkelte sakprosaforfattere forvekslet «litterær» med «fiksjonell», og spilt ned det som er sjangerens sterkeste kort: at sakprosaen forteller om det som ikke er fiktivt.» Jeg har selv, i sluttkapitlet til den reviderte utgaven av Hva er sakprosa fra 2012, forsøkt å resonnere litt om nødvendigheten av å respektere «etterrettelighetsregimet» innen sakprosaen samtidig som man er litterært ambisiøs. Nå legger Haugen – og i og for seg Sult-juryens Tom Egil Hverven – opp til en fornyet debatt langs disse sporene som jeg håper mange vil melde seg på, uttaler Tønnesson.

I vedlagte lenke kan du lese Haugens kommentar i sin helhet, gjengitt med tillatelse fra både forfatteren selv og Klassekampen: Karin Haugen i KK 13.9.14. Foto: Klassekampen.

Nytt litteraturtidsskrift som ser på sakprosaen med skjønnlitterært blikk

Litteraturtidsskriftet KAMILLA
Litteraturtidsskriftet KAMILLA

Har du fått med deg det relativt nye litteraturmagasinet KAMILLA? (Relativt i denne sammenheng fordi det så dagens lys allerede i fjor). Dette er et skjønnlitterært tidsskrift som også kan være spennende for oss mer sakprosainteresserte.

Tanken bak tidsskriftet er nemlig «å sjå på sakprosa med eit meir skjønnlitterært blikk», ifølge redaktør David Sviland (Sandnesposten 07.08.14). Eller som tidsskriftet blir omtalt hos Audiatur bokhandel: «KAMILLA ønsker å utforske livet med skjønnlitteratur. Gjennom forskjønnelse, forvrengning og forverring gjør vi et forsøk på å nå dit sakprosaen ikke kan komme».

«Bidragsyterne er fra Norge og Amerika og er stort sett ukjente; de fleste har ikke blitt utgitt på forlag. Redaksjonen mener imidlertid at de fortjener å bli lest. Vi har også fått bidrag fra kjente og aktuelle mennesker», kan man lese videre i presentasjonen på Audiaturs nettsider. Ifølge det egne nettstedet littkamilla.no er da også hovedformålet med tidsskriftet å være «et utstillingsvindu for uetablerte forfattere» og å få frem nye skribenter. Tidsskriftet har samtidig også som mål, ifølge redaktør Sviland, «å vera mindre akademiske og meir underhaldande i forma» (Sandnesposten 07.08.14).

Om du synes dette høres spennende ut og har lyst til å sjekke ut tidsskriftet KAMILLA, så kan du jo ta en titt på de tre første utgavene på www.littkamilla.no/nettutgaver/

God lesning!