Har motivasjonsforedrag en retorisk praksis?

Foto: Privat
Linn Husby.  Foto: Privat

Analyse av fire motivasjonstaler utgjør basisen i masteroppgaven Motivasjonsforedrag som retorisk praksis. En studie av motivasjonstalere med bakgrunn fra idretten.  

Av: Linn Husby

I oppgaven gjorde jeg en retorisk analyse av taler fra de norske toppidrettsutøverne Anja Edin (håndballspiller), Dag Otto Lauritzen (tidl. proff syklist), Ole Gunnar Solskjær (tidl. proff fotballspiller) og Erik Thorstvedt (tidl. proff fotballspiller (keeper). Fokuset har vært å forsøke å peke på hvorfor det tales som det gjør i en enkelt talesjanger: motivasjonstalesjangeren, med disse talene som utgangspunkt og referansegrunnlag. Utgangspunktet er dermed retorisk og språklig. Det betyr at jeg har undersøkt hva disse foredragsholderne har lagt vekt på av sannheter, ordvalg og fremføringsstrategier.

Vitenskap om å tale godt?

I en oppgave som har som utgangspunkt å analyserer andres talestiler og vurdere om denne er relevant dukker spørsmålet om hva som er god eller dårlig stil opp. Ikke bare er vi fort langt over i en debatt om «det skjønne språket», vi er også inne på den vanskelige vurderingen om noe er godt eller dårlig kommunisert i forhold til situasjonen.

Retorikken er ikke først og fremst en vitenskap om å tale godt. Det er en vitenskap om det talte ord, og dermed endrer den seg både i takt med tiden og i forhold til konteksten det hele blir talt i. Det betyr at det som er godt i en situasjon, ikke trenger å være godt i en annen. Det betyr også at det som er godt i en gitt situasjon i dag, ikke trenger å være ensbetydende med god talestil i en lignende situasjon om fem år. Med denne masteroppgaven, opplever jeg derfor som aldri før at retorikkfaget er en nåtidsvitenskap som handler om å formidle i tråd med de gjeldende tekstkonvensjoner for den aktuelle situasjonen.

Retorisk actio for motivasjonsforedrag

På den ene siden er retorikken i en motivasjonstale noe personlig, hvor taleren kan bruke egne særegenheter til å smykke talen med. På den annen side er en tale alltid nært bundet av konteksten den fremføres i. Motivasjonstalesjangeren finner imidlertid sted i mange ulike kontekster, og har dermed ikke like spesifiserte regler som for eksempel en rettstale. Motivasjonstalesjangeren er mindre stedsbundet og regelbundet – ja dette er nettopp det som kjennetegner denne. Talestilen virker også å være innlært basert på sedvane – vi har sett andre holde en lignende tale før, og denne har slått an, dermed gjør vi det også slik. Andre retningslinjer enn dette har taleren egentlig ikke. Med andre ord er talestilen så fri og personavhengig at «alt» er tillatt, hvor som helst. Likevel finnes det fellestrekk for disse talene, som kan oppsummeres i to hovedtrekk:

  • Temaet er i utgangspunktet felles: motivasjon og mestring
  • Hva slags stilregler som legges til grunn for denne typen taler er felles: en uformell personlig stil aksepteres (og forventes)

Med dette som utgangspunkt kunne jeg gå i gang med å analysere og legge vekt på å undersøke: Finnes det retoriske virkemidler som går igjen, og som dermed tjener denne talesjangeren på en god måte (altså bedre enn andre)?

Latent argumentasjon

I motivasjonstalene har jeg sett en hyppig bruk av både fysiske bilder og språklige visuelle bilder og eksempler. Vi sier her at argumentasjonen er latent, den er ikke direkte fremme i lyset, men skjult og kan for eksempel bli brukt for å fremheve bevis på at det vi sier med ord holder stikk. Bilder og videoer er gode redskaper å benytte i så henseende, men også utnyttelsen av omdannelser i språket på metafornivå eller enkle grep som historiefortelling kan bli brukt for å støtte opp om talerens implisitte budskap, i dette tilfellet: Slik blir du best!

Metaforer og andre språklige bilder er som kjent effektive måter å si noe i overført betydning på. Jeg vil illustrere med et eksempel fra talen til håndballspiller Anja Edin, som bruker uttrykket «å bli benka», et begrep hun henter fra sin egen arena. I håndballsammenheng betyr begrepet å bli tatt ut av spillet på banen og satt på benken, men Edin bruker begrepet i overført betydning for å «bli satt til side i livet». Hun gjør det ved å fortelle en illustrerende historie om da hun ble «benka» og tok det som et nederlag, men at hun ved å endre sin tankegang rundt slike nederlag, har lært å reise seg – og til og med utnytte, slike hendelser. Slik får hun språklig, gjennom bruken av en metafor, i kombinasjon med en pathos-fortelling, skapt en kobling mellom oss tilhørere og hennes egen forvandling av nederlag til suksess. Det hun sier har plutselig relevans for oss vanlige mennesker med våre hverdagslige problemer.

Jeg kunne hentet frem flere slike eksempler fra oppgaven, blant annet fra analysen av Ole Gunnar Solskjærs tale for Arbeiderpartiet, der sammenligningen mellom fotball og politikk gjør Solskjær relevant for publikum gjennom språkbruken. Poenget er at vi gjennom effektiv bruk av språklige bilder, fortellinger, illustrerende bilder og levende videoer kan forvandle noe abstrakt, vagt eller fremmed til noe konkret, klart og velkjent – og ikke minst kan vi, som i eksempelet her, på den måten gjøre oss selv relevante for temaet vi skal snakke om.

Hvem får lov til å føre ordet?

Hvem som får lov til å føre ordet preger uten tvil hva som er «dannet» og hva som ikke er fult så akseptert i vår kultur og vårt samfunn. Motivasjonstalere med bakgrunn fra idrettslivet er altså en gruppe som er blitt akseptert til å videreformidle en samtids verdier. Disse ser ut til å fokusere mye på suksess og kriterier for å lykkes. I bunn og grunn diskuteres det hele tiden i disse talene hva som er rett og galt – noe som igjen gir talene en klart oppdragende funksjon.
Hvordan vi taler om tingen rundt oss i samfunnet, og ikke minst hvem som taler, her om rett og galt, er dermed ikke ubetydelig for våre underliggende samfunnsnormer. Sport og det å vinne er så forbundet med ære og respekt at toppidrettsutøvere, på lik linje med andre som oppnår suksess, får en ekstra høy stjerne i samfunnet. De er våre imago’er, som Roland Barthes omtaler det i sin bok Retorikken: en moderne innføring i den gamle retoriske kunst (1998). Dermed snakker de om suksess: litt fordi det er den “dyden» de kan noe om, men mest fordi det er den dyden vi i dag er mest opptatt av å høre om. Toppidrettsutøvere eller andre kan dermed ikke annet enn å tilpasse sitt budskap etter dette kriteriet, for det er denne «suksessoppskriften» vi som publikummere og næringslivsledere vil ha. Det kan dermed hevdes at idretten og denne typen måte å tale på, slik sett tar mer og mer bolig i språket vårt, som jo allerede er overbefolket av idrettstermer. I den forbindelse vil det være interessant med mer forskning på suksess og dens betydning for det retoriske.

Hvordan profilere et vanlig land?

 

Marte Fløan Beisvåg (Foto: Privat)
Marte Fløan Beisvåg
(Foto: Privat)

Presentasjon av Marte Fløan Beisvågs masteroppgave “Hvordan profilere et vanlig land? En retorisk analyse av Utenriksdepartementets nasjonsbranding i USA og Canada”.

Sakprosabloggen har gleden av å presentere en fremragende masteroppgave som er både teoretisk interessant og praktisk nyttig. Hun presenterer selv avhandlinga:

nt_winter_mini2I en verden hvor landegrensene blir mer og mer flytende, blir konkurransen nasjonene mellom på det internasjonale markedet større og større. Det konkurreres om turister og talenter, om eksport av varer og investeringer, og for å hevde seg i konkurransen må man skille seg ut. I denne sammenhengen snakker man gjerne om det å ha en konkurransedyktig identitet. Begrepet stammer fra teorien om nation branding, og handler om å finne en nasjons særegenheter for å differensiere seg fra sine konkurrenter. Man kan også si at dette er omdømmebygging for nasjoner. I Norge er det Utenriksdepartementet (UD) som har dette ansvaret, og UDs omdømmearbeid prioriteres i noen utvalgte land. To av disse landene er USA og Canada. Ambassaden i Washington D.C. har i den anledning laget et magasin, Norway Today, og er ifølge Norges ambassadør i USA, Kåre R. Aas, en viktig brikke i norsk nasjonsbranding. Magasinet er delt inn i fem deler og forsøker å profilere Norge innen områdene kultur, energi, Nordområdene, bærekraft og turisme.

I oppgaven undersøkte jeg hvilke retoriske strategier som benyttes i magasinet for å formidle Norges identitet, og så på hvor hensiktsmessige de er med tanke på nasjonsbrandingens krav om differensiering. I analysen benyttet jeg meg av teorier innen organisasjonsretorikk, og da spesielt det Mary F. Hoffman og Debra J. Ford kaller identitetsbyggende retorikk. Siden man i et blogginnlegg bør fatte seg i en viss korthet er det begrenset hva jeg kan gjenfortelle av det jeg kom fram til, men jeg velger å trekke frem noen korte eksempler på begrep jeg brukte i analysen som sensorene mente var interessante. Les mer «Hvordan profilere et vanlig land?»

Høyst levende legende på Blindern-besøk

judge på retorikkseminar 180914 F Alf Tore Øksdal

Clark Judge (foto: Alf Tore Øksdal), som først og fremst er berømt som president Ronald Reagans taleskriver, hadde ingen problemer med å oppnå kontakt med de mange studentene og forskerne som fant vei til foredraget om speech writing på Blindern i går. Han leder i dag  White House Writers group i Washington DC hvor han arbeider som politisk rådgiver, politisk analytiker og tekstforfatter. Judges foredragsmanuskript bestod av en liste over frequently asked questions, og han besvarte dem i tur og orden, uten powerpoint eller andre dikkedarer, før han slapp salen til.

Hva er hemmeligheten bak en god tale? Veldig hemmelige er vel ikke de tekniske sidene av saken, men Judge snakker av solid erfaring:
Les mer «Høyst levende legende på Blindern-besøk»

Her er høstprogrammet for retorikkseminaret!

Nå er endelig høstens retorikkseminarrekke klar.

Vi kan by på følgende godbiter:

Onsdag 10.9.:  «Tilbake til sagaen i sakprosa – utfordringer og gevinster» med Bergsveinn Birgisson.

Tid og sted: Kl 1215-1400, P.A. Munchs hus, Blindern, Seminarrom 14.

Seminaret arrangeres som et samarbeid mellom Nordisk litteratur, Norrøn filologi og Sakprosa, retorikk og kommunikasjon ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Les mer.

 

Torsdag 18.9.: Foredrag med Clark Judge, tidligere taleskriver for Ronald Reagan.

Tid og sted: Kl 1215-1400, P.A. Munchs hus, Blindern, Seminarrom 360.

Seminaret arrangeres av Forskergruppen for retorikk og kommunikasjon ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) i samarbeid med Handelshøyskolen BI, Markedshøyskolen og Washingtonseminaret. Les mer.

 

Mandag 20.10.: Lansering av Rhetorica Scandinavicas temanummer om politisk retorikk. Ved temaredaktør Kjell Lars Berge m.fl.

Tid og sted: Kl 1415-1600, P.A. Munchs hus, seminarrom 3. Mer info kommer.

 

Mandag 3.11.: «Webbplatsen «Avpixlat» och svenskheten. En diskursanslys av högerpopulism» med Per Ledin, professor ved Örebro Universitet

Tid og sted: kl 1415-1600, P.A. Munchs hus, Blindern, seminarrom 3. Mer info kommer.

 

Retorikkseminaret er åpent for alle interesserte.

Arrangør er forskergruppen for tekst og retorikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO.

Disputas og prøveforelesning: Gudrun Kløve Juuhl

Gudrun Kløve Juuhl (Foto: nynorsksenteret.no)
Gudrun Kløve Juuhl
(Foto: nynorsksenteret.no)

 

Fredag 13. juni er det Master Gudrun Kløve Juuhl ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier sin tur til å forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.): I det mykje skrivne. Ei undersøking av ungdoms digitale tekstar i skule og fritid som situerte, retoriske handlingar.

Les mer «Disputas og prøveforelesning: Gudrun Kløve Juuhl»

Disputas 12. juni: Når kvinner må si unnskyld…

De siste ti årene har vi hatt flere politiske skandaler med kvinnelige toppolitikere i hovedrollen. Torsdag 12. juni vil Master Elin Strand Hornnes ved Institutt for medier og kommunikasjon forsvare sin avhandling Når kvinner må si unnskyld… Medierte skandaler, kvinnelige politikere og retoriske forsvarsstrategier for graden philosophiae doctor (ph.d.).

Elin Strand Hornnes (Foto: UiO)
Elin Strand Hornnes
(Foto: UiO)

Les mer «Disputas 12. juni: Når kvinner må si unnskyld…»

Kjønnet retorikk?

Sakprosabloggen har foretatt en lett omskrivning av sammendraget til Hege Berg Løkkens masteroppgave i retorikk og språklig kommunikasjon.

Hege Berg Løkken (Foto: privat)
Hege Berg Løkken
(Foto: privat)

I denne oppgaven drøfter jeg hvorvidt det kan snakkes om en «kjønnet retorikk» i offentlig tale. Dette gjør jeg gjennom en teoretisk diskusjon og en mindre, empirisk undersøkelse. Den teoretiske diskusjonen gjelder forskning som på ulike måter berører temaene språk, kjønn, retorikk og offentlighet. Dette for å finne ut hvilke bestanddeler som kan finnes i en eventuell kjønnet retorikk. Videre foretas en empirisk undersøkelse for å belyse hvorvidt teoriene om kjønnsspesifikk språkatferd, i samspill med retorisk teori, er egnet for analyser av taler i dagens offentlighet. Etos, situasjon og sjanger er retoriske nøkkelbegreper. Les mer «Kjønnet retorikk?»

Retorikkseminar 19. mai: Gudrun Kløve Juuhl om «Det mykje skrivne»

Det mykje skrivneKva er det og korleis kan det studerast?

«Visst eg mister Cecilie dreper eg meg sjøl», skriv ei jente på 15 år på bloggen sin. «He has a good aquaintance of many of the underground rappers in Oslo” skriv ein oslogut på 14 år om seg sjølv på ei profilside i eit nettsamfunn.

Gudrun Kløve Juuhl (Foto: nynorsksenteret.no)
Gudrun Kløve Juuhl
(Foto: nynorsksenteret.no)

Retorikk og tekstvitskap har tradisjon for å leggja vekt på tekstar som vert lesne og høyrde av mange, men korleis skal me studera og forstå det som mange skriv? Tekstar som bloggar, dagbøker, ytringar på Facebook og andre sosiale medium, norskstilar og samfunnsfagprøvar? Og er det råd å laga nokre overgripande forståingsmodellar som let oss lesa ungdoms tekstar i skule og fritid i samanheng, og utan at vurderingsregimet i skulen er den underliggjande premissen?

Dette er spørsmål Gudrun Kløve Juuhl balar med i doktoravhandlinga I det mykje skrivne. Ei undersøking av ungdoms digitale tekstar i skule og fritid som situerte, retoriske handlingar, som ho disputerer med 13. juni. På retorikkseminaret 19. mai vil ho presentera nokre av svara ho er komen fram til i avhandlinga, som er basert på ei samanføring av element frå retorikk og dialogisme. Ho vil også presentera eit utval av tekstane avhandlinga handlar om, og invitera til lesing av og diskusjon om desse.

Opent for alle interesserte!

Tid: Mandag 19. mai 2014, kl. 12.15-14.00

Sted: Seminarrom 10, P.A. Munchs hus, Blindern

Arr. Forskergruppa for tekst og retorikk, Det humanistiske fakultet, UiO

 

 

Retorikkseminar 28. april: Cheryl E. Ball «The Kairos of Scholarly Multimedia: Reviewing, Editing, and Publishing Webtexts»

Den siste mandagen i april får vi storfint besøk på Retorikkseminaret. Da kommer nemlig redaktøren av Kairos: A Journal of Rhetoric, Technology, and Pedagogy, Dr. Cheryl E. Ball til oss for å snakke om nettpublisering av vitenskap. 

Cheryl E. Ball (Foto: http://ceball.com)
Cheryl E. Ball
(Foto: http://ceball.com)

Fra plakaten kan man lese følgende:

Dr. Cheryl E. Ball will speak about the journal’s nearly 20-year history as a scholarly, peer-reviewed venue for interactive multimedia. She will describe the changing rhetorical situations of “webtexts” as a genre of scholarly multimedia, show several examples of webtexts through the journal’s history, and discuss how the journal’s peer-review and editorial (copy-editing) practices focus on three interrelated and ever-changing aspects of webtext publishing: rhetoric, design, and code.

Tid: Mandag 28. april 2014, kl 1215-1330.

Sted: Seminarrom 10, P.A. Munchs hus, Blindern.

 

Alle interesserte er hjertelig velkommen!

 

Arrangør: Forskergruppen for retorikk og kommunikasjon ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Retorikkseminar 12. mars: Tor Bang – Under hammerverket: Hvordan utvikler norsk arbeiderbevegelse en retorisk instruksjonslitteratur på 1930-tallet?

Onsdag 12. mars er vi endelig tilbake med nytt retorikkseminar igjen. Førstemann ut i vårens seminarrekke er Tor Bang, som vil presentere sin doktoravhandling Under hammerverket: Hvordan utvikler norsk arbeiderbevegelse en retorisk instruksjonslitteratur på 1930-tallet for oss.

Tor Bang (Foto: Kai Henning Simensen)
Tor Bang
(Foto: Kai Henning Simensen)

Etter partikonsolideringen og styrkingen av organisasjonsapparatet fikk Arbeiderpartiet en ny start ved valgene i 1933 og 1934. Samtidig ble partiets kommunikasjonsstrategi dramatisk endret.

I denne avhandlingen, som Bang forsvarte ved Universitetet i Bergen i 2013, studerte han håndboklitteraturen som lå til grunn for den nye kommunikasjonsstrategien. Håndbokforfatterne, som til dels støttet seg på forskningslitteratur, argumenterte for et nytt syn på velgerne. De var ikke nødvendigvis å betrakte som mennesker som vet hva som er best for seg selv, men som medlemmer av «en elementær masse» preget av sin «veldig suggestibilitet» (Ahlberg, 1934). En slik masse lytter ikke nødvendigvis til fornuft, men lar seg overbevise av slagord, masseopptrinn og én-linjere. Partiagitasjonen, som hadde argumentert for det fornuftige i sosialismen, delte fra 1933 plassen med en propaganda basert på følelser.

Det er altså dette som Tor Bang vil diskutere på vårens første retorikkseminar – et seminar som dermed alle med interesse for tekst og retorikk, historie, politikk, opplysning og/eller propaganda bør få med seg.

Tid: Onsdag 12. mars kl. 12.15-13.30.

Sted: Grupperom 7, Georg Sverdrups hus, Blindern

Arr. Forskergruppa for tekst og retorikk, Det humanistiske fakultet, UiO