Johan L. Tønnesson: Inviterer lillestromkommune.no til retorisk medborgerskap?

En god kommunal nettside bør tilfredsstille kravene til klart språk: at innbyggerne skal finne det de søker, forstå det de finner og bruke informasjonen til å gjøre det de skal. I Ida Seljeseths avhandling Klart språk og retorisk medborgerskap fra 2019 tilføyes imidlertid et fjerde kriterium for klart språk: at tekster fra myndighetene skal ivareta innbyggernes retoriske medborgerskap, her forstått som deres mulighet for å forstå tekstene på en kritisk måte og kunne utøve retorisk handlekraft innen lokalsamfunnet.

Jeg vil granske nettsiden lillestromkommune.no globalt og med noen lokale innslag for å undersøke a) Hvilke temaer bør være særlig egnet til å fremme innbyggernes demokratiske deltakelse og i hvilken grad utnyttes disse mulighetene? b) I hvilken grad finnes det spor av deliberativ avveining av meninger og perspektiver? c) I hvilken grad kan ulike tekster tenkes å hemme innbyggernes retoriske medborgerskap? Spørsmålene skal besvares gjennom tekstanalyse med støtte i et antall studentarbeider og med vekt på Modelleseres sannsynlige svarende reaksjoner. Analysen skal basere seg på en rekke testsøk med formuleringer utarbeidet i samråd med ansatte og innbyggere i kommunen.

Øyvind Bratberg: Venstresidens forestilte fellesskap

Temaet er aktualisert av en politisk utvikling der sosialdemokratiske partier har mistet taket om gamle velgergrupper og vakler diskursivt og retorisk mellom ulike forståelser av hva de er og hvem de er for. Her i Norge er det av stor relevans for det politiske skifte vi muligvis står overfor til høsten. Hvem anser de seg selv for å representere, Ap, SV og SP, og hvordan forvaltes disse forestilte fellesskapene i språket? Det er åpenbart mange egnede innfallsvinkler til et slikt spørsmål.

Skissen jeg selv vil representere trekker både på diskursanalyse og retorisk analyse. Særlig fokus vil rettes mot måten Ap i språklig forvaltet identitet forsøker å forene det uforenelige og hva slags dilemmaer dette representerer i møte med de to mer ensartede allierte på venstresiden. Presentasjonen har appell til «demokratiets sjangere», all den tid materien her blant annet angår hvordan politikere etablerer et fellesskap med sine velgere gjennom taler og tekstlig politisk kommunikasjon. Men tematikken angår åpenbart også «literacy» og medborgerskap, gitt vekten på demokrati som representasjon.

Gunilla Byrman og Asbjørg Westum: Presskonferens online i pandemins tid. Fångad mellan genrekrav och demokratiuppdrag

När en kris kommer förväntas ansvariga myndigheter kommunicera med medborgarna och ge information och instruktioner om hur krisen ska hanteras. Under Covidpandemin har Sveriges strategi för medborgarmobilisering varit att hålla presskonferenser där experter från Folkhälsomyndigheten (FHM) uppdaterar om händelseutvecklingen som smittspridning, dödstal, vaccinationer. Presskonferenserna är online och multimodala. Som stöd för sin kommunikation brukar de retoriska verktyg som berättelser, bilder, grafik och siffror. Våra frågor är:

  1. Hur kommunicerar FHM för att skapa trovärdighet?

2. Hur främjar de multimodala verktygen FHM:s budskap på presskonferenserna?

Genom analys av språk och multimodalitet i ljuset av presskonferensers genrekrav ser vi vilka medel som används och hur de används under presskonferenserna. Materialet är ett urval av FHM:s presskonferenser. Berättelser är retoriska medel som kan ha övertygande effekt, men de kan också ha motsatt effekt när de störs av multimodala inslag. Vi kan se en målkonflikt mellan tydlig myndighetskommunikation och statens krav på inkludering av medborgarna och främjande av demokratin, just när informationen ges i presskonferensens form.