Da arbeiderne tok ordet i Norge: To helt ulike «drømmearbeidere» blir skapt ved hjelp av sakprosa

Veronica Gulbrandsen Foto: privat
Veronica Gulbrandsen
Foto: privat

Med begrepet «drømmearbeider» lanserer Veronica Gulbrandsen et nytt analytisk grep i sin masteroppgave om språket i tidlig, norsk arbeiderbevegelse. Marcus Thranes bevegelse midt på 1800-tallet og den nye fagbevegelsen 20 år seinere konstruerte to vidt forskjellige «drømmearbeidere» i sine tekster. Sakprosabloggen lar forfatteren selv presentere oppgaven:

“Ret og pligt skal følges ad” – en teksthistorisk og retorisk analyse av identitet i språket i tidlig, norsk arbeiderbevegelse

Norske arbeidere er et eksempel på en gruppe som fra omlag 1850-tallet og utover 1900-tallet endret sin posisjon og status i samfunnet. Arbeiderbevegelsens organisering og fremvekst er studert gjennom en rekke historiske utgivelser, men på hvilken måte arbeiderne tok ordet i sin makt har fått liten oppmerksomhet i norsk tekstforskning. Hadde tekstene som ble produsert innad i organisasjonene noe å si for endringen av hvordan arbeiderne ble oppfattet i det norske samfunnet? Hadde tekstene noe å si for at arbeiderne endret adferd? Interesse for disse spørsmålene har resultert i at jeg i min masteroppgave foretar en teksthistorisk og retorisk studie av hvilken arbeideridentitet som ble skissert i tekster produsert i de aller tidligste norske arbeiderorganiseringene. Les mer «Da arbeiderne tok ordet i Norge: To helt ulike «drømmearbeidere» blir skapt ved hjelp av sakprosa»

Presentasjon av vårens masteroppgaver i retorikk og språklig kommunikasjon

Tirsdag 10. juni presenterer og diskuterer følgende masterkandidater i studieretningen retorikk og språklig kommunikasjon ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (UiO) sine masteroppgaver:

Kl 9.15: Beisvåg, Marte F.: Hvordan profilere et vanlig land? En retorisk analyse av Utenriksdepartementets nasjonsbranding i USA og Canada

Kl 9.45: Gulbrandsen, Veronica C.: Ret og Pligt skal følges ad. En teksthistorisk og retorisk analyse av identitet i språket i tidlig, norsk arbeiderbevegelse

Kl 10.15-10.30: Pause

Kl 10.30: Thaulow, Martin: Livsstil er ikke problemet: En pragmadialektisk analyse av offentlig norsk klimadebatt

Kl 11.00: Wøien, Sigmund: Hiv – helt greit å ha, men ikke å få

Kl 11.30: Sigurdsen, Julie Odner: Retorisk brobygging i Siv Jensens argumentasjon i stortingsvalgkampen 2013

Kl 12.00: Slutt

 

Tid: Tirsdag 10. juni 2014

Sted: Seminarrom 15, P. A. Munchs hus, Blindern

Velkommen!

– Staten må uttrykke seg slik at folk forstår

Fersk masteroppgave om språkbruken i NAV.

Den byråkratiske språkbruken kan være et demokratisk problem, ifølge masterstudent i retorikk og språklig kommunikasjon ved UiO, Ida Seljeseth (tidl. Hanssen-Bauer). Hun leverer i høst sin masteroppgave om prosjektet «Klart språk i staten», hvor hun har observert språkbruken i NAV, blant annet gjennom å overvære interne diskusjoner om klarspråk, og ved å analysere hvordan Navs brev til brukerne blir til.

Foto: Colourbox/Øystein Espe Bae

(Foto: Colourbox/Øystein Espe Bae)

Seljeseth ser en tendens til at man fra NAVs side gjennom språket i større grad forholder seg til abstrakte, juridiske saker, snarere enn til personer som legger fram livet sitt for en saksbehandler. Dette er problematisk når man vet at mennesker som henvender seg til NAV ofte befinner seg i sårbare livssituasjoner. Hvis ingen skjønner hva staten og NAV kommuniserer, er det et demokratisk problem, sier Seljeseth, som framholder videre: – Det bør være statens plikt å uttrykke seg på en måte som folk forstår. Les intervju med Ida på Framtida.no