Stig-Börje Asplund og Birgitta Ljung Egeland: När skogsmän läser. Situerade läspraktiker i rörelse

Stig-Börje Asplund (foto: Daniel Olausson) og Birgitta Ljung Egeland

Pojkar med arbetarklassbakgrund pekas ofta ut som en grupp med ett bekymmersamt förhållande till läsning. I olika rapporter lyfts därför gruppen också återkommande fram som målgrupp för olika läsfrämjande insatser. Utgångspunkten för sådana insatser har dock varit en syn på läsning där den skönlitterära och tryckta boken utgör normen. De mer informella läspraktiker arbetarpojkar engagerar sig i utanför skolans domäner har inte uppmärksammats tillräckligt, och därför inte heller införlivats i skolans läsundervisning.

Vi kommer att presentera några arbetarmän i den svenska skogsbygden och deras situerade läspraktiker. Med teoretisk och metodologisk utgångpunkt i life history (Bertaux & Thompson, 1997; Goodson, 2013) och local literacies (Barton & Hamilton, 1998/2012) visar vi hur dessa lokala läspraktiker har starka kopplingar till en muntlig berättartradition och kroppsliga aktiviteter som jakt, fiske och skogsbruk. I ljuset av våra resultat kommer vi att diskutera betydelsen av att införliva lokalt förankrade och situerade läspraktiker i en likvärdig läsundervisning som både utmanar och inkluderar.

Kristoffer Jul-Larsen: Kritisk literacy på norsk

Den sentrale akademiske premissleverandøren for norskfagets nye kjerneelement «kritisk tilnærming til tekst», er den faglige tradisjonen critical literacy. Kritisk literacy ble utviklet innen anglofon tekstforskning i løpet av 1980-tallet, men via kritisk pedagogikk og kritisk diskursanalyse har tradisjonen blant annet røtter tilbake til tysk kritisk teori og fransk (post)strukturalisme.

Dette foredraget bygger på en bred undersøkelse av hvordan begrepet kritisk literacy har blitt benyttet av tekstforskere, skolevesen og forvaltning i Norge. En tentativ konklusjon er at den anglofone tradisjonens kritiske epistemologi tillegges liten vekt i den norske traderingen av begrepet. En følge av denne utelatelsen er at kritisk literacy i norsk tapning mangler et selvrefleksivt nivå, noe som skaper problemer for de som skal iverksette begrepet «kritisk tilnærming til tekst» i skolen, særlig i lys av demokratiske problemstillinger. Avslutningsvis vil jeg foreslå at nyere norsk sakprosaforsknings avvisende holdning til Georg Johannesens arbeid med sakprosa kan ses som en teoretisk forutsetning for at kritisk literacy-begrepet har fått sitt særnorske innhold.

Marthe Øidvin Burgess og Aslaug Veum: Kritisk literacy som inngang til demokratisk medborgarskap

Vi ønsker å presentere forskingsprosjektet Critical Literacy in a Digital and Global Textual Word (CritLit) og korleis kritisk literacy kan vere ein inngang til demokratisk medborgarskap.

Kritisk literacy er eit felt for undervisning og forsking som har to grunnpilarar. Den eine gjeld utvikling av elevane si evne til å ytre seg og utøve kritikk. Den andre gjeld utvikling av elevane sine språklege og tekstlege ferdigheiter, og forståing av korleis språk og tekst er kopla til handling og makt (Rogers & O’Daniels 2015).

CritLit tek båe perspektiva og har ei tredelt målsetjing: 1) kartlegge noverande undervisningspraksisar, 2) utvikle pedagogiske modellar og læringsverktøy, og 3) generere og implementere forskingsbasert kunnskap om kritisk literacy i ungdomsskulen og lærarutdanninga.

I prosjektet samarbeider forskingsmiljø ved tre universitet (Universitetet i Søraust-Norge, Universitetet i Agder og Australian Catholic University) med lærarar og elevar ved seks ungdomsskular i Aust-Norge. Prosjektet går over tre år (2020-2023) og er finansiert av Norges Forskningsråd.

Øyvind Bratberg: Venstresidens forestilte fellesskap

Temaet er aktualisert av en politisk utvikling der sosialdemokratiske partier har mistet taket om gamle velgergrupper og vakler diskursivt og retorisk mellom ulike forståelser av hva de er og hvem de er for. Her i Norge er det av stor relevans for det politiske skifte vi muligvis står overfor til høsten. Hvem anser de seg selv for å representere, Ap, SV og SP, og hvordan forvaltes disse forestilte fellesskapene i språket? Det er åpenbart mange egnede innfallsvinkler til et slikt spørsmål.

Skissen jeg selv vil representere trekker både på diskursanalyse og retorisk analyse. Særlig fokus vil rettes mot måten Ap i språklig forvaltet identitet forsøker å forene det uforenelige og hva slags dilemmaer dette representerer i møte med de to mer ensartede allierte på venstresiden. Presentasjonen har appell til «demokratiets sjangere», all den tid materien her blant annet angår hvordan politikere etablerer et fellesskap med sine velgere gjennom taler og tekstlig politisk kommunikasjon. Men tematikken angår åpenbart også «literacy» og medborgerskap, gitt vekten på demokrati som representasjon.