Johan L. Tønnesson: Inviterer lillestromkommune.no til retorisk medborgerskap?

En god kommunal nettside bør tilfredsstille kravene til klart språk: at innbyggerne skal finne det de søker, forstå det de finner og bruke informasjonen til å gjøre det de skal. I Ida Seljeseths avhandling Klart språk og retorisk medborgerskap fra 2019 tilføyes imidlertid et fjerde kriterium for klart språk: at tekster fra myndighetene skal ivareta innbyggernes retoriske medborgerskap, her forstått som deres mulighet for å forstå tekstene på en kritisk måte og kunne utøve retorisk handlekraft innen lokalsamfunnet.

Jeg vil granske nettsiden lillestromkommune.no globalt og med noen lokale innslag for å undersøke a) Hvilke temaer bør være særlig egnet til å fremme innbyggernes demokratiske deltakelse og i hvilken grad utnyttes disse mulighetene? b) I hvilken grad finnes det spor av deliberativ avveining av meninger og perspektiver? c) I hvilken grad kan ulike tekster tenkes å hemme innbyggernes retoriske medborgerskap? Spørsmålene skal besvares gjennom tekstanalyse med støtte i et antall studentarbeider og med vekt på Modelleseres sannsynlige svarende reaksjoner. Analysen skal basere seg på en rekke testsøk med formuleringer utarbeidet i samråd med ansatte og innbyggere i kommunen.

Ukas sakprosatekst: En fagrapport skal være vakker!

Cover Rapportskriving

Den lille veiledningen Rapportskriving: rettledning i utarbeidelsen av skriftlige rapporter fra 1971 er blant de mange skrifter om sakprosasjangre som finnes i bibliografien sakbib.no. Boka er ført i pennen av ”cand.real Nils-Petter Wedege”. På side 26 kan vi lese en definisjon av sakprosa som befinner seg nær Rolf Pippings opprinnelige fra 1938, den som er blitt kalt ”anti-retorisk”, men som er milevidt fra dagens oppfatning av hva sakprosa er:
Les mer «Ukas sakprosatekst: En fagrapport skal være vakker!»

«Gratulerer, vi har avslått søknaden din om arbeidsavklaringspenger!»

Dette er tittelen på Ida Seljeseths masteravhandling hvor hun undersøker klarspråkprosesser i NAV. Hun skriver blant annet: «klarspråkdiskursen er preget av et snevert språksyn og en begrenset forståelse for de demokratiske mulighetene i språket.» Dette er den andre faglig svært solide retoriske masteroppgaven om NAVs kommunikasjon med befolkningen. Den første var Iris Furus En vegg av tekst.

Ida Seljeseth (Foto: Privat)
Ida Seljeseth
(Foto: Privat)

”Vær klar-plakaten” begrunner Språkrådet som aller første punkt klarspråkets relevans med at ”(…) klart språk fremmer demokratiet og rettssikkerheten”. Når det ikke er ytterligere utdypet hvordan klart språk fremmer demokratiet , kan det skapes en oppfatning om at demokratiet fremmes så lenge budskapet er lett tilgjengelig. Vi kan imidlertid tenke oss ytringer som både er enkle å forstå, og udemokratiske. Hvis jeg for eksempel hevder at ”kvinner er for dumme til å delta i offentlig debatt”, er det en klar, men udemokratisk, ytring.

Det er altså ingen automatisk sammenheng mellom et klart og et demokratisk språk. Et klart språk må være forståelig for leseren, og være preget av åpenhet fra forfatterens side. Det demokratiske språket må i tillegg legge til rette for demokratisk deltakelse. Demokratisk deltakelse er ikke fremmet av forståelse for saken alene; det kommunikative samspillet mellom deltakerne i en kommunikativ situasjon må også være preget av at deltakerne kommer til orde og blir hørt.

Når vi ser på språk i byråkratisk sammenheng, kan vi skille mellom to demokratiske perspektiver. For det første kan vi se på hvorvidt den byråkratiske kommunikasjonen ivaretar borgernes forståelse av systemet, og slik gjør dem i stand til å delta i den offentlige debatten på en relevant måte. Mulighet til deltakelse i den offentlige debatten, kan, i følge Jürgen Habermas, sikres ved at borgerne får forståelse for sin situasjon i relasjon til systemet, og dermed kan gjøre seg opp informerte meninger om hvordan systemet bør være.

Les mer ««Gratulerer, vi har avslått søknaden din om arbeidsavklaringspenger!»»

Pakningsvedlegg – uegnet for pasienter!

Julie Froms masteroppgave (også omtalt i Aftenposten 19. april 2014) omhandler pakningsvedlegget til p-pillen Loette 28. Hun har analysert pakningsvedlegget, intervjuet fastleger og førstegangsbrukere av medikamentet og foretatt en grundig undersøkelse av rammene rundt pakningsvedlegget: Hvordan blir en slik tekst til?

Julie Hille From (Foto: Privat)
Julie Hille From
(Foto: Privat)

Malen for pakningsvedlegget er utformet av EU. Derfra går teksten gjennom en rekke prosesser og avsendere før den havner i hendene på pasienten. From har ønsket å utforske hva konsekvensene for forståelsen hos en ikke-profesjonell blir av en sterk profesjonspreget tekst.

– Jeg har sett på teksten både i et tekst- og innholdsperspektiv og et samfunnsperspektiv, ettersom begge perspektivene i høy grad påvirker forståelsen, forteller From til Sakprosabloggen.no Les mer «Pakningsvedlegg – uegnet for pasienter!»

– Staten må uttrykke seg slik at folk forstår

Fersk masteroppgave om språkbruken i NAV.

Den byråkratiske språkbruken kan være et demokratisk problem, ifølge masterstudent i retorikk og språklig kommunikasjon ved UiO, Ida Seljeseth (tidl. Hanssen-Bauer). Hun leverer i høst sin masteroppgave om prosjektet «Klart språk i staten», hvor hun har observert språkbruken i NAV, blant annet gjennom å overvære interne diskusjoner om klarspråk, og ved å analysere hvordan Navs brev til brukerne blir til.

Foto: Colourbox/Øystein Espe Bae

(Foto: Colourbox/Øystein Espe Bae)

Seljeseth ser en tendens til at man fra NAVs side gjennom språket i større grad forholder seg til abstrakte, juridiske saker, snarere enn til personer som legger fram livet sitt for en saksbehandler. Dette er problematisk når man vet at mennesker som henvender seg til NAV ofte befinner seg i sårbare livssituasjoner. Hvis ingen skjønner hva staten og NAV kommuniserer, er det et demokratisk problem, sier Seljeseth, som framholder videre: – Det bør være statens plikt å uttrykke seg på en måte som folk forstår. Les intervju med Ida på Framtida.no