«Det vitenskapelige språket er og blir engelsk» fastslo rektor ved Norges idrettshøgskole, Kari Bø i kronikken «Hev ambisjonene!» i Forskerforum (4/14). I dagens utgave av Aftenposten (5.januar 2015) fikk hun motsvar fra Irmelin Kjelaas, stipendiat ved Høgskolen i Telemark, gjennom kronikken «Norsk– bare for de bakstreverske?».
Kjelaas hevder her at Bø «føyer seg (…) inn i en lang rekke av forskere som synes å mene at det å skrive på engelsk er det eneste saliggjørende, mens det å skrive på norsk er uambisiøst, middelmådig og bakstreversk». Selv er Kjelaas særdeles uenig i denne tankegangen, og reagerer på «den generelle diskvalifiseringen av norsk som vitenskapelig språk»:
«Jeg er overbevist om at kvaliteten på både tanke og form – kunnskapsutvikling og -formidling – blir bedre når jeg skriver på norsk, enn om jeg hadde skrevet på engelsk.
Og jeg er overbevist om at forskningen min når flere, og flere av dem jeg er opptatt av at den skal nå. At jeg samtidig bidrar til å styrke norsk som akademisk språk, og til mer mangfold i et stadig mer ensrettet akademia, er en flott bonus», fremholder Kjelaas.
