Norsk som akademisk språk –ikke uambisiøst eller bakstreversk

«Det vitenskapelige språket er og blir engelsk» fastslo rektor ved Norges idrettshøgskole, Kari Bø i kronikken «Hev ambisjonene!» i Forskerforum (4/14). I dagens utgave av Aftenposten (5.januar 2015) fikk hun motsvar fra Irmelin Kjelaas, stipendiat ved Høgskolen i Telemark, gjennom kronikken «Norsk– bare for de bakstreverske?».

Kjelaas hevder her at Bø «føyer seg (…) inn i en lang rekke av forskere som synes å mene at det å skrive på engelsk er det eneste saliggjørende, mens det å skrive på norsk er uambisiøst, middelmådig og bakstreversk». Selv er Kjelaas særdeles uenig i denne tankegangen, og reagerer på «den generelle diskvalifiseringen av norsk som vitenskapelig språk»:

«Jeg er overbevist om at kvaliteten på både tanke og form – kunnskapsutvikling og -formidling – blir bedre når jeg skriver på norsk, enn om jeg hadde skrevet på engelsk.

Og jeg er overbevist om at forskningen min når flere, og flere av dem jeg er opptatt av at den skal nå. At jeg samtidig bidrar til å styrke norsk som akademisk språk, og til mer mangfold i et stadig mer ensrettet akademia, er en flott bonus», fremholder Kjelaas.

Julegave til sakprosainteresserte: Om Dag Solstads, studentenes og juristenes sakprosa

Solstad-Dag (1)sakprosa.no kan du nå lese tre rykende ferske  vitenskapelige artikler.

Hva gjør Dag Solstad (foto: Tom Sandberg) i sin sakprosa? Kristian Wedberg (Universitetet i Bergen) undersøker den utskjelte klassikeren ”Om meddelelsens problem” (1997) og sammenfatter slik: «Ved siden av å proklamere antiliberale synspunkter tjener Solstads meddelelse til å gi diegese (fortelling) en mimetisk funksjon: Han viser ved demonstrasjon litteraturens potensiale som virkelighetstilgang. Dette gir en indikasjon på den moderne intellektuelle forfatters politiske misjon: Ikke å engasjere seg direkte i politiske kampsaker, men å demonstrere litterær bevissthet i alle mediale situasjoner og dermed utvide litteraturens område.»

Hvilken rolle spiller avtaledokumentene i firmaenes daglige virksomhet? For å finne ut av dette er det langt fra tilstrekkelig å granske disse tekstene – fra utkast til ferdig avtale. Slike tekster inngår i et komplisert sosialt samspill, og Mona Blåsjö (Stockholms universitet) demonstrerer i artikkelen ”Att skriva avtal är att förutse problem” hvordan ”Mediert diskursanalyse” kan anvendes for å få innsikt i dette samspillet – og dermed også forstå en både aktuell og eldgammel sakprosasjanger.

På universiteter og høgskoler skal vi løse to tilsynelatende motsatte oppgaver: Vi skal undervise studentene i den akademiske skrivingens ganske særegne sjangere samtidig som vi skal forberede dem til det moderne arbeidslivets mangfoldige og omskriftende krav til skriftlig kommunikasjon. Hans Strand (Stockholms universitet) argumenterer i sin artikkel «Vetenskaplighet och anställningsbarhet – Om hur den akademiska skrivundervisningens paradox kan hanteras» for at disse oppgavene kan forenes.

Alle artikler i Sakprosa går gjennom til dels omfattende fagfellevurdering og redigering. Sakprosa.no takker sine forfattere og deres fagfeller for iherdig innsats i 2013.