Podkast: Er tekst garnityr eller demokratiets byggestein?

Foto: pixabay.com

Hvordan forstår humanister og samfunnsvitere demokratiet? På øvre Blindern er disse to universitetsfakultetene vendt mot hverandre, men ofte er avstanden dem imellom mye lengre enn den korte gåturen over plassen. Hvorfor mener noen statsvitere at tekst bare er garnityr? I denne episoden av SAKLIG! skal vi snakke om hva som skiller og forener retorisk tekstanalyse, og samfunnsvitenskapelig tekstanalyse.  

Vi har lurt med oss statsviter Øivind Bratberg over plassen fra SV-fakultetet og inn HF-studio. Han er forkjemper for den såkalte fortolkende statsvitenskapen, og har skrevet boka Tekstanalyse for samfunnsvitere (2021). Vi har også invitert Charlotte Hidle, universitetslektor ved ILN, som nettopp har gjort en dokumentanalyse av klimapolitikk i sin masteroppgave.  

Les mer «Podkast: Er tekst garnityr eller demokratiets byggestein?»

Inkluderende nordisk retorikkmiljø

Den nordiske konferansen for retorikkforskning (NKRF8) ble arrangert i Örebro 12.–14. oktober. I år var det temaet «retorikk uten grenser» som samlet felleskapet av nordiske retorikkforskere til den svenske kommunen omtrent midt mellom Oslo og Stockholm, hjembyen til forfatteren Bo Hjalmar Bergman (1883-1931). Ti masterstudenter fra UiO deltok også. De forteller om interessante diskusjoner, et bredt mangfold av forskningsperspektiver og et brennende engasjement for retorikkfaget.

Fra venstre: Håkon Vatnar Olsen, Vegard Kullerud, Kristin Tellefsen, Elisabet Kolbrun Hansen, Magnus Nyhus, Mali Aalbu, Thomas Svane Søndregaard, Mina Angeloff og Henrik Siqveland. Sandra Grøndahl er ikke avbildet.

Den forrige retorikkonferansen ble avholdt i Bergen i 2019. Da spurte Sakprosabloggen masterstudentene om hvordan de opplevde konferansen. Det samme gjør vi også i år.

Les mer «Inkluderende nordisk retorikkmiljø»

Ny boklov: høringsfristen nærmer seg

Professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge. Foto: Universitetet i Oslo

Kulturminister Anette Trettebergstuen har foreslått en ny boklov som nå er på høring. Vi har snakket med professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge om det nye lovforslaget.

Det er ikke automatisk slik at nye lovforslag som rokker ved hvordan bokbransjen fungerer, faller i god jord. Men lovforslaget høster ros hos Berge, som også tidligere har vært styreleder i NFFO (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening), ledet læremiddelutvalget for høyere utdanning, sittet i Kulturrådets sakprosautvalg og vært med i aktuelle stipendkomiteer, samt deltatt i sakprosakomiteen i NORLA (Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet). Professoren har sittet i nesten alle utvalg en kan tenke seg, en god CV for å uttale seg om det nye lovforslaget der altså.

Les mer «Ny boklov: høringsfristen nærmer seg»

Hilde Reinertsen har fått fast stilling som førsteamanuensis i sakprosa ved UiO

Foto: Universitetet i Oslo

Nå er det endelig vedtatt at Hilde Reinertsen har fått fast stilling som førsteamanuensis i sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, dette til utvilsom glede for Forskningsmiljøet Norsk Sakprosa og resten av instituttet. Reinertsen er utdannet historiker, og etter hvert har hun også blitt en dokumentforsker av det fremragende slaget. I sin forskning er hun opptatt av hvordan dokumenter skapes og brukes, og hvilken betydning de har for demokratiet og velferdsstaten.  

Les mer «Hilde Reinertsen har fått fast stilling som førsteamanuensis i sakprosa ved UiO»

Ny artikkel i Tidsskriftet Sakprosa: Hvordan snakker NAV med innbyggerne?

Foto: pixabay.com

I møte med NAV kjenner mange på frustrasjon og skuffelse. Disse følelsene blir ofte luftet i chat-samtaler med veilederne i NAV. I en ny artikkel i tidsskriftet Sakprosa analyserer tre forskere den digitale interaksjonen mellom brukere og veiledere i NAV-systemet i situasjoner der brukerne retter kritikk mot oppfølgingen de får fra NAV. Måten veilederne tar imot kritikken på virker selvsagt inn på brukernes oppfatning av NAV og det videre samarbeidet. I artikkelen finner forskerne at veilederne sjelden svarer eksplisitt på brukernes kritikk, men heller velger andre veier for å møte deres behov.

Les mer «Ny artikkel i Tidsskriftet Sakprosa: Hvordan snakker NAV med innbyggerne?»

Ny masteroppgave: Stemmer som teller

Sunniva Monclair Bøe har skrevet masteroppgave om NRK sin valgomat. Foto: privat

Våren 2022 leverte Sunniva Monclair Bøe masteroppgaven sin i nordisk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo: Stemmer som teller. En modelleseranalyse av valgomaten til NRK med vekt på retorisk medborgerskap

Bøe gjør en tekstanalyse av valgomaten NRK lanserte før stortingsvalget i 2021. Der finner hun at NRK lykkes et godt stykke på vei med å legge til rette for retorisk medborgerskap, men valgomaten kunne bidratt enda mer til å opplyse og fremme den offentlige samtalen ved å inkludere en kritisk modelleser.

Les mer «Ny masteroppgave: Stemmer som teller»

Sakbib: nå på ny plattform og enda enklere å bruke!

I 2014 kunne Forskningsmiljøet Norsk Sakprosa endelig feire at bibliografien over norsk sakprosaforskning, Sakbib, kom på plass. Bibliografien har i flere år vært et hjelpemiddel for studenter, forskere, lærere, bibliotekarer og veiledere – ja, alle som er interessert i å finne relevante tekster om sakprosa. Nå har Sakbib fått en ny og forbedret plattform. I tillegg er enda flere publikasjoner lagt til. 

Bilde av Sakbib.no
Les mer «Sakbib: nå på ny plattform og enda enklere å bruke!»

Podkast: Klart helsespråk er livsviktig

Hender som viser omsorg (Foto: ukjent, CC/fri bruk)

Vi har alle en helse, så hvordan snakker vi om den? Ofte er vi på vårt mest sårbare når vi er pasienter eller pårørende og møter helsespråkets mektige sjangre. Blir språket medisin – eller fremmer det snarere uhelse?

Under koronapandemien fikk kommunikasjonsfolket seg en slags revansje – det ble tydelig for de fleste hvor livsviktig det er med et godt språk rundt helsa vår. Samtidig er det likevel fortsatt meget mulig å bli møtt av en lege som ser mer på PC-en enn på pasienten sin. Og fortsatt er det lite trolig at sjangre som journalen og epikrisen din, eller pakningsvedlegget til medisinen din, gir særlig mening. Hva gjøres fra legestanden for å sikre et språk som vi kan forstå?

Les mer «Podkast: Klart helsespråk er livsviktig»

Podkast: Rettslingvistikk NÅ!

Foto: WorldSkills UK

Hva om du satt på tiltalebenken i en rettssak, og det var en jurist som fikk jobben med å analysere DNA-bevisene mot deg eller vurdere om fingeravtrykkene var dine? Det ville vært utenkelig – i norske rettssaler er det en hel stand av eksperter, slik som rettsmedisinere, rettsodontologer, rettspsykiatere og andre eksperter. Men ett stort unntak finnes – språklige bevis er opp til nesten hvem som helst å tolke. Så hvor er rettslingvistene?

Pisser eller tisser menn? Og hvem kalte tidligere justisminister Tor Mikkel Wara for en RASISIT? Med Bertheussen-saken, der kona til Wara i 2021 ble dømt for blant annet trusler mot ministeren og for å ha skrevet falske tilståelsesbrev, fikk rettslingvistikken en slags norsk fødsel. Språkeksperten som ble brukt i rettssaken fikk kritikk for å ikke basere den språklige analysen sin på forskning, og statsadvokaten mente at «hvem som helst» kunne se at språket i brevene var tilgjort. Men hadde man gjort en rettslingvistisk analyse ville man i motsetning til hva språkeksperten hevdet, funnet ut at jo, menn sier både at de tisser og pisser…

Les mer «Podkast: Rettslingvistikk NÅ!»

Vekkelsesstemning rundt boka Haugianerne

Haugianerne. Enevelde og undergrunn, bokomslag (Foto: Cappelen Damm)

Helt siden Trygve Riiser Gundersen skrev sin hovedoppgave «Om å ta ordet», publisert i Norsk sakprosas skriftserie, har han opponert mot det gjengse bildet av Hans Nielsen Hauge og hans bevegelse. Et bilde preget av Adolph Tiedemanns berømte maleri, Alexander Kiellands romaner og ikke minst konservative teologers tolkning. I hovedoppgaven hevder han overbevisende at det opprørske og frigjørende potensialet i Hauges tekster er blitt helt oversett. De er i stor grad blitt oppfattet som religiøst babbel og intet annet. 

Nå er vi spent på første bind av hans tobindsverk om haugianerne. Det vil si, vi er ganske overbevist om at vi har mye å glede oss til. Blant anmeldere og intervjuere hersker nærmest en vekkelsesstemning. Jf. Marius Wulsbergs anmeldelse i Dagbladet.

Boka lanseres på Halvbroren i Oslo onsdag 25. august.

Lenke til arrangement finner du her.

Johan L. Tønnesson