Podkast: Rettslingvistikk NÅ!

Foto: WorldSkills UK

Hva om du satt på tiltalebenken i en rettssak, og det var en jurist som fikk jobben med å analysere DNA-bevisene mot deg eller vurdere om fingeravtrykkene var dine? Det ville vært utenkelig – i norske rettssaler er det en hel stand av eksperter, slik som rettsmedisinere, rettsodontologer, rettspsykiatere og andre eksperter. Men ett stort unntak finnes – språklige bevis er opp til nesten hvem som helst å tolke. Så hvor er rettslingvistene?

Pisser eller tisser menn? Og hvem kalte tidligere justisminister Tor Mikkel Wara for en RASISIT? Med Bertheussen-saken, der kona til Wara i 2021 ble dømt for blant annet trusler mot ministeren og for å ha skrevet falske tilståelsesbrev, fikk rettslingvistikken en slags norsk fødsel. Språkeksperten som ble brukt i rettssaken fikk kritikk for å ikke basere den språklige analysen sin på forskning, og statsadvokaten mente at «hvem som helst» kunne se at språket i brevene var tilgjort. Men hadde man gjort en rettslingvistisk analyse ville man i motsetning til hva språkeksperten hevdet, funnet ut at jo, menn sier både at de tisser og pisser…

Les mer «Podkast: Rettslingvistikk NÅ!»

Vekkelsesstemning rundt boka Haugianerne

Haugianerne. Enevelde og undergrunn, bokomslag (Foto: Cappelen Damm)

Helt siden Trygve Riiser Gundersen skrev sin hovedoppgave «Om å ta ordet», publisert i Norsk sakprosas skriftserie, har han opponert mot det gjengse bildet av Hans Nielsen Hauge og hans bevegelse. Et bilde preget av Adolph Tiedemanns berømte maleri, Alexander Kiellands romaner og ikke minst konservative teologers tolkning. I hovedoppgaven hevder han overbevisende at det opprørske og frigjørende potensialet i Hauges tekster er blitt helt oversett. De er i stor grad blitt oppfattet som religiøst babbel og intet annet. 

Nå er vi spent på første bind av hans tobindsverk om haugianerne. Det vil si, vi er ganske overbevist om at vi har mye å glede oss til. Blant anmeldere og intervjuere hersker nærmest en vekkelsesstemning. Jf. Marius Wulsbergs anmeldelse i Dagbladet.

Boka lanseres på Halvbroren i Oslo onsdag 25. august.

Lenke til arrangement finner du her.

Johan L. Tønnesson

Ny masteroppgave: Klimakur vs. klimaku

Charlotte Hidle har skrevet masteroppgave om kostholdstiltaket i Klimakur 2030. Foto: privat

Våren 2022 leverte Charlotte Hidle masteroppgaven sin i nordisk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo: Klimakur vs. klimaku – En retorisk dokumentanalyse av kostholdstiltaket i Klimakur 2030.

Hidle gjør en retorisk dokumentanalyse av kostholdstiltaket foreslått av myndighetene i et utvalg klimadokumenter, samt høringsinnspillene fra to interesseorganisasjoner som representerer jordbruket. Gjennom analysen finner Hidle at staten og jordbrukssektoren har ulik forståelse av problemene som står på spill. Dette gir dårlige vilkår for deliberasjon. Et annet funn er at dokumentene til sammen mangler det hun kaller strukturell klarspråklighet, som igjen er et hinder for å etablere en felles doxa.

Les mer «Ny masteroppgave: Klimakur vs. klimaku»

Opprop for norsk kunnskapslitteratur!

(Foto: gerlos)

Er man en kunnskapsnasjon uten en “kunnskapslitteratur”? Professor i tekstvitenskap, Kjell Lars Berge, og professor i sakprosa, Johan Tønnesson, begge ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO, har i tidsskriftet Prosa skrevet et åpent brev til statsråd Ola Borten Moe der de tar til orde for å styrke norsk kunnskapslitteratur.

Professorene peker på store mangler ved litteraturpolitikken, dersom staten skal gjøre sin grunnlovsfesta plikt og sikre “et opplyst ordskifte” – og her er “kunnskapslitteraturen” helt sentral. Dette er bøker som tilbyr ny dybdekunnskap og originale resonnement, og gjerne blir et felles utgangspunktet for en rekke andre ytringer, som igjen kan starte en sirkulasjon av kunnskap i andre formater og medier. Et prakteksempel her er boka Komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814-1913 av Anders Johansen fra 2019.

Les mer «Opprop for norsk kunnskapslitteratur!»

Podkast: I elfenbenstårnet eller på en åpen agora?

Er forskerne i elfenbenstårnet? (Foto: Daniel Parks)

Det er ikke måte på hva forskningen skal løse av kriser – og da må jo vi “vanlige folk” få innblikk i hva forskerne bruker alle milliardene sine på. De må kommunisere ut! Men gjemmer de seg fortsatt i elfenbenstårnet sitt, eller er de ute og samtaler med folket på en åpen agora? Vi spør i podkasten SAKLIG!: Hva er god forskningskommunikasjon i 2022?   

Denne episoden av SAKLIG! er en kinesisk eske – vi skal både snakke om forskningskommunikasjon og bedrive det – ved å fortelle om funn fra et forskningsprosjekt om forskningsformidling der programleder Johan Tønnesson deltok, sammen med episodens to gjester: Kristian Bjørkdahl, forsker ved Senter for utvikling og miljø ved UiO, og Iris Leikanger, stipendiat ved samme senter, og som skrev masteroppgave om forskningskommunikasjon og brukermedvirkning. 

Les mer «Podkast: I elfenbenstårnet eller på en åpen agora?»

Ny artikkel i Tidsskriftet Sakprosa: Svenska Turistföreningens syn på det samiske

Samisk familie, bilde hentet fra Store norske leksikon (Foto: Ukjent fotograf. Lisens: Falt i det fri)

Det er selvsagt ikke noe nytt at samer opp gjennom historien har blitt fremstilt og behandlet som fremmede og ukultiverte. En ny artikkel i tidsskriftet Sakprosa viser hvordan dette synet på samer også kommer til uttrykk i reiseskildringer fra Svenska Turistföreningen. Samtidig er dette synet også fullt av ambivalens: For hvordan være full av forakt, samtidig som man er full av beundring for folkene man skildrer? 

Gustav Westberg ved Örebro universitet og Karin Idevall Hagren ved Stockholms universitet har i artikkelen Åtråvärda samer: om reseberättelser som affektiv resurs i tidig ursprungsturism analysert 13 reiseskildringer fra årene mellom 1886 og 1914 der det samiske blir beskrevet. Gjennom en affektiv diskursanalyse og analyse av det narrative mønsteret ved bruk av Greimas’ aktantmodell, viser de hvordan en svensk turistidentitet konstrueres gjennom affektiv meningsskapelse – altså følelsespregede leserposisjoner overfor det som skildres. 

Les mer «Ny artikkel i Tidsskriftet Sakprosa: Svenska Turistföreningens syn på det samiske»

Podkast: «Døden er en morsom bok»

Den første boka du leste (og tygde på) var sannsynligvis en sakprosabok – pekeboka. Men sakprosa og fiksjon for barn er ikke likestilt – sakprosa for barn har nemlig ikke de samme gode vilkårene som fiksjonslitteraturen. Men barn fortjener gode beskrivelser av virkeligheten! Så hva er den gode sakprosaboka for barn? Det er nemlig mange lettvintheter ute og går. 

Kaja Bjølgerud Grimsgaard, universitetslektor og barnebokforsker, og Kristin Torjesen Marti, førsteamanuensis i norskdidaktikk og forfatter av sakprosaboka “Osloboka for barn” fra 2021, begge ved OsloMet, er gjester i SAKLIG! om sakprosa for barn.

Les mer «Podkast: «Døden er en morsom bok»»

Høylytte sakprosadebatter: en kritikk av en kritikk av en kritikk av en bok

«Samer, foto fra omkring 1900», i «Samenes historie» i Store norske leksikon (Foto: Granbergs Nya Aktiebolag, Public domain).

Husker du bruduljen om en bok om en bok om en bok – den til tider svært så høylytte debatten rundt boka «Hva visste hjemmefronten?» av Marte Michelet fra 2018, som så førte til utgivelsen av en motbok, som igjen utledet hele to svarbøker (den første av Espen Søbye, den andre av Michelet selv)? 

Det har de siste månedene utspilt seg en ny, temperamentsfull føljetong som også handler om sakprosa, historieskrivning  og kildebruk – denne gangen en kritikk av en kritikk av en kritikk av en bok. For hvilke normer for kildebruk skal gjelde for en litterær sakprosabok? Er det andre normer enn i vitenskapelige bøker? Og kan man begå et kunnskapstyveri? 

Les mer «Høylytte sakprosadebatter: en kritikk av en kritikk av en kritikk av en bok»

Disputas: Eirik Granly Foss – læremidlers fremstilling av klimaendringene

Foto: Eirik Granly Foss, Universitetet i Sørøst-Norge.

Eirik Granly Foss ved Fakultet for humaniora, idretts- og utdanningsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge vil forsvare sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) i programmet pedagogiske ressurser og læreprosesser i barnehage og skole.

Les mer «Disputas: Eirik Granly Foss – læremidlers fremstilling av klimaendringene»

To små bøker i gave

Statsminister Mette Frederiksen taler på et folkemøte. Foto: News Øresund – Johan Wessman.

Johan Tønnesson, professor i sakprosa ved Universitetet i Oslo, anbefaler varmt to nyutgitte bøker.

Mens gammeldagse julekort glimret med sitt fravær sist jul – sikkert fordi jeg selv aldri sender noen lenger – lå det to uanmeldte bokgaver i postkassa denne gang. I den første, universitetslektor Stefan Iversens bok Retorik, heter det et sted: «Det er fristende at tænke på indholdet som det første element i en tale og formen som det sekundære – lidt som indpakningspapir kan give en julegave dens form.» Den lille boka, nr. 95 i den danske suksess-serien «Tenkepause», kom ikke i innpakningspapir, men i en stor eske som kunne rommet et par solide fjellstøvler. Nesten som sånne lurepakker vi fnisende la under juletreet da vi var yngre. Iversens pakke viser seg imidlertid å være stor i innhold, om enn altså liten i form, den er på 60 små sider.

Les mer «To små bøker i gave»