– Først og fremst har vi invitert forfattarar vi har stor tru på, som
skriv god litteratur. Vi har også bevisst invitert forfattarar som har skrive bøker som går rett inn i dei store, viktige spørsmåla i vår tid.
På festivalen vil det handle om klima og natur, vald og terror, tru, etnisitet og den overordna tematikken som er identitet, seier festival-
sjef Teresa Grøtan.

Vi ønsker Bergens nye litteraturfestival velkommen! Den lover bredde med 50/50 internasjonalt og norsk program, og 50/50 med sakprosa
og skjønnlitteratur.

Les mer «Bergen internasjonale litteraturfestival for sakprosa og skjønnlitteratur 14-17 februar» →

Evalueringens sakprosa. Seks studier av evaluerende tekster i barnehage og skole

Det er stor interesse for kvaliteten på barnehager og skolers arbeid,
og for å dokumentere og evaluere kvalitet. Dette kommer blant annet
til syne som tekster, så som skjemaer, planer, styringsdokumenter, eksamensoppgavespørsmål og kartleggingsverktøy. I det nye tema-
nummeret av tidsskriftet Sakprosa har språk- og tekstforskere fra forskningsgruppa Utdanningstekst ved Universitetet i Agder, og en dansk kollega, sett nærmere på noen slike tekster.

Les mer «Nytt temanummer av tidsskriftet Sakprosa» →

Fakta F i Trondheim er en av fire sakprosafestivaler i Norge som arrangeres av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
(NFFO). 2. – 4. november går festivalen av stabelen i samarbeid
med Litteraturhuset i Trondheim, Kunsthall Trondheim, Den
kulturelle spaserstokken og Senter for faglig kommunikasjon
ved NTNU (SEKOM).

Fakta F om årets festival:

Vi ønsker å benytte festivalrammene til å vise sakprosaens mangfoldighet, og inviterer til nysgjerrighet på tvers av
fagdisipliner og interessefelt. Fakta F presenterer innledere, møteledere og arrangement som beveger seg over skillelinjene
mellom fagfelt, kunstfelt og forventninger. Her vil du møte undersøkelser av sakprosaens grenser, Europas grenser, generasjonsgrenser og linjer mellom det målbare og det verdi-
fulle. Samtidig beveger også festivalen seg på tvers av de etablerte skillelinjene mellom kunstarter og tematiske avgrensninger.

Noen poster fra årets program:

Deltakelse og mangfold i arbeids- og hverdagsliv
Fakta F og Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) ved
NTNU inviterer til utforskning av skriftspråkets rolle i det
moderne samfunnet, hvor det stadig mer skriftbaserte sam-
funnet stiller nye krav – og gir nye muligheter – for deltakelse
og medvirkning. Forskerne ved SEKOM jobber med språk og kommunikasjon, spesielt i arbeidsliv og profesjonsutøvelse. Programmet starter med et foredrag av professor Anna Malin Karlsson. Hun vil snakke om de mange typer tekster og former
for sakprosa vi forholder oss til i arbeids- og hverdagsliv. Hvilke konsekvenser har det for oss som arbeidstakere og borgere at samfunnet er stadig mer tekstbasert? Foredragets tema tas videre
i en panelsamtale med Anne Malin Karlsson, Nora Warholm Essahli, Jon Severud, Arne Klyve og Ane Farsethås. Per Esben Myren-Svelstad leder panelet.

Les mer «Sakprosafestivalen Fakta F» →

Høsten litterære festivaler er godt i gang: det nyeste tilskuddet i hovedstaden God natt, Oslo og Stavanger internasjonale festival for litteratur og ytringsfrihet fant sted i september.

I november står Fakta F (Trondheim) og Stavanger Sakprosafestival for tur. Dette kommer vi selvfølgelig tilbake til.

Men vi har mer saklig snadder å se fram til, og det allerede nå i oktober når Odda og Oslo byr på hvert sitt arrangement:

Odda Litteratursymposium 10. – 14. oktober

I år arrangeres for fjortende gang Litteratursymposiet i Odda. Fra å være er lite arrangement forankret i lokale stemmer, har det utviklet seg til å bli en festival med langt større rekkevidde. Programmet er omfattende med både det skjønne og det saklige på programmet. Hele fem dager til ende foregår de litterære samtalene på 25 forskjellige arenaer. Frode Gryttens Bikubesong danner rammen rundt den årlige Bikubegangen – Grytten selv er formidler på turen der Odda forankres i fiktiv og faktisk koloritt.

Tema for årets festival er LØGN. Her er en smakebit på noen av de mange sakprosaiske bidragene:

Les mer «Løgn, sannhet og sak» →

Av Ida Skjelderup

Visste du at Forskningsmiljøet Norsk sakprosa har laget en søkedatabase (sakbib.no) der du som forsker og student får hjelp til å finne relevant litteratur om sakprosa? Nå er forskningsmiljøet også i ferd med å utrede muligheten for utvide databasen til å dekke sakprosaforskning fra hele Norden. Men hvordan avgrenses egentlig sakprosaforskning fra andre forskningsfelt, og hvordan avgjør man hvilke kategorier bidragene skal plasseres i?

Ideen om å lage en forskningsbibliografi kom opp allerede i det første norske sakprosaprosjektet, Forskningsprosjektet Norsk Sakprosa, som ble avsluttet i 1998. Den gang ble arbeidet etter hvert lagt på is, og det var først da Johan Tønnesson og Ommund Vareberg, i samarbeid med biblioteket på Høgskolen i Vestfold, satte inn støtet i 2014 at databasen fant sin endelige form. Publikasjonene i basen er merket med publikasjonstype, nøkkelord og kategorier, noe som gjør det lett å avgrense søk slik at du enkelt og raskt kan finne det du er ute etter. I tillegg kan du sortere publikasjonene etter forfatternavn eller utgivelsesår. Det er lagt ned mye arbeid i taksonomien, og tanken er at kategoriseringen av de enkelte forskningsbidragene skal fungere på en slik måte at du som bruker får en opplevelse av å sitte på kontoret til en kvalifisert veileder med oversikt over alle forskningspublikasjoner på det aktuelle feltet.

Les mer «Sakbib – Forskningsmiljøet Norsk Sakprosas egen forskningsbibliografi» →

Av Ida Skjelderup

 

 

I nyeste utgave av Prosa skriver Henrik Svensen og Johan Tønnesson om populærvitenskapbegrepet og behandlingen av kategorien i programserien ”Faktasjekken – jakten på Norges beste sakprosa”. I serien ble sjangeren, som oftest forbindes med naturvitenskapelig formidling, utvidet med formuleringen «herunder samfunnsvitenskap og humaniora». De to forskerne, som sammen med Nina Kristiansen satt i ekspertpanelet som i programserien diskuterte topplisten over populærvitenskaplige titler, skriver nå at de mener for få bøker med naturvitenskapelig innhold nådde opp i kåringen. De tolker resultatet som et uttrykk for sjangerens marginaliserte posisjon i litteraturoffentligheten, og stiller spørsmål om hvorvidt begrepet i seg selv kanskje også virker marginaliserende, da det kan gi assosiasjoner til ”barnslig forenkling”. Slik kan begrepet i følge de to gi et misvisende inntrykk av hva de gode forfatterne på området driver med; nemlig å gjøre det kompliserte mer tilgjengelig for oss via sofistikerte litterære grep. En måte å motvirke denne feiloppfatningen på, kan i følge forskerne være å la populærvitenskapsbegrepet, i hvert fall delvis, erstattes med naturvitenskapelig sakprosa:

Vårt forslag er naturvitenskapelig sakprosa, med samfunnsfaglig og humanvitenskapelig sakprosa som nære slektninger. «Naturvitenskap» må her få lov til å omfatte både medisin, teknologi og matematikk. «Sakprosa» er nå en veletablert betegnelse på litteratur hvor det er god balanse mellom etterrettelighet i sak og en leservennlig omgang med prosaen.

Les mer «-Naturvitenskaplig sakprosa marginaliseres i den litterære offentligheten» →

 

Et nordisk nettverk for sakprosaforskning har blitt bevilget støtte til nytt samarbeidsprosjekt. Nordisk samarbeidsnemnd for humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning  (NOS-HS), som er et samarbeidsorgan for de nordiske forskningsrådene, har gitt nettverket 436 860 svenske kroner, som skal dekke gjennomføringen av fire workshoper i Norge, Sverige, Finland og Danmark i løpet av 2018 og 2019. Workshopene er planlagt å ta for seg dreiningen mot det visuelle og det affektive i dagens sakprosatekster, utviklingen av og status for den nordiske sakprosaboka, nordisk sakprosa i møte med det internasjonale, samt retorikkens rolle som forvalter av kritiske perspektiver i sakprosaundervisningen.

Forskerne bak søknaden er initiativtager Pirjo Hiidenmaa fra Finland, Johan Tønnesson og Kjell Lars Berge fra Norge, Christina Matthiesen og Jack Andersen fra Danmark, og Per Ledin og Catharina Nyström Höög fra Sverige. Prosjektet skal bidra til å skape oversikt i et nytt forskningsfelt hvor utviklingen skjer raskt på mange steder samtidig, samt utvikle og styrke nettverk mellom sakprosaforskere på tvers av landegrensene. Prosjektet vil i hovedsak rette seg inn mot tekstanalyse og tekstnære forskningsmetoder fra litteraturvitenskap og lingvistikk, men åpner også for andre disipliner som retorikk, literacy og litteratur- og vitenskapssosiologi.

Les mer «Generøs bevilgning til nordisk sakprosasamarbeid» →

 

Av Ida Skjelderup

Hva er egentlig hatretorikk? Hvilke av Frps – om noen – uttrykksmåter bør sorteres inn under begrepet? Og burde begrepet, og den påfølgende diskusjonen rundt det, ha blitt holdt utenfor valgkampinnspurten? Flere retorikkforskere har pekt på at hatretorikk ikke defineres i Fillip-André Baarøys og Kjell Lars Berges bredt diskuterte kronikk ”Listhaugs ytringer er ikke hatefulle”. Professor i retorikk ved BI, Berit von der Lippe og professor Anne Birgitta Nilsen ved HIOA mener begge to at Baarøy og Berge bommer med kritikken. Sakprosaprofessor Johan Tønnesson mener Nilsen har et poeng når hun karakteriserer ”snikislamisering” som hatretorikk, men at det ikke gjelder for ”parallellsamfunn”.

Kronikken som utløste diskusjonen blant retorikerne ble publisert på NRK Ytring den 08.08, fredag før valget. Her fremmer retorikeren Fillip-André Baarøy og retorikkprofessor ved UiO, Kjell Lars Berge kritikk mot Arbeiderpartiet på bakgrunn av en debatt på Dagbladet.no den 04.09. De to mener Arbeiderpartiets Trond Giske kaller Listhaugs språkbruk hatretorikk, og at dette ikke er riktig betegnelse. Det mangler belegg for påstanden, skriver de, og hevder at Giskes argumentasjon kun er basert på synsing. De beskriver utspillet som et taktisk grep for å mobilisere i innspurten av valgkampen, og de uttrykker bekymring for at hatretorikk-begrepet skal uthules:

Les mer «Hva er – og hva er ikke – hatretorikk?» →

 

Av Ida Skjelderup

Flere medieoppslag har den siste tiden trukket frem de dårlige vilkårene for produksjon av sakprosa for barn. I en lederkommentar i Bokmagasinet i februar i år pekte Karin Haugen blant annet på den dårlige utstillingsplassen bokgruppen ofte får i bibliotekene, og Sakprosabloggen fulgte opp med en sak om hvordan den nye ordningen med produksjonsstøtte til sakprosa for barn sjelden kommer illustratørene til gode. Siste utspill om temaet kommer fra forfatter og oversetter Cecilie Winger som slår fast at det ikke lenger er mulig for henne å leve av å skrive denne typen litteratur. Men hva er det som gjør at denne sjangeren stadig kommer til kort i kampen om midler og anseelse i det litterære feltet? I sin masteroppgave I skyggen av skjønnlitteraturen. En litteratursosiologisk undersøkelse av Kulturrådets innkjøpsordning for ny norsk sakprosa for barn og unge fra 2016 gjør Ane Nielsen intervjuer med nøkkelaktører i det norske litteratur- og sakprosafeltet. Hun finner at en viktig forklaring kan ligge i sjangerens fordoblede nytteformål; både den pedagogiske og den virkelighetsrefererende funksjonen utelukker tekstene fra å bli opphøyd til kunst.

Les mer «Fortsatt for dårlige vilkår for sakprosa for barn?» →

Av Ida Skjelderup

Det var en begeistret Johan Tønnesson som tok i mot elevene fra det han betegnet som verdens desidert mest berømte videregående skole i det store auditoriet i Georg Sverdrups hus på torsdag. Elevene fra Hartvig Nissen skole viste sterkt engasjement knyttet til problemstillingene som ble trukket frem, og hadde ingen vanskeligheter med å imponere sakprosaprofessoren. En henvisning til Kants bud om å kaste av seg umyndighetens åk tjente som inngang til Tønnessons hovedbudskap til elevene: Retorisk talekompetanse gir tilgang til deltakelse i demokratiet – og denne kompetansen kan læres! Via studier av Margaret Thatchers taler viste han at enkle grep som bruk av tallet tre, bokstavrim og gjendrivelse kan gi overveldende resultater og – med litt trening – gjøre de aller fleste av oss til vellykkete talere.

 

Les mer «– Språk er makt! Skaff deg litt!» →