Språkteigen er død, leve Språksnakk!

25. desember i 2020 sendte NRK Radio «Språkteigen» for siste gang. Programmet har både gledet og forarget lytterne siden oppstarten i 1993, som språkprogrammer jo gjerne gjør. Det var derfor et litt nostalgisk farvel som fulgte siste sending for min del. Men NRK har da mer i ermet: 15. januar var det premiere for nykomlingen «Språksnakk». Språkteigens 25 minutter, hvor alt mellom himmel og jord av språklige tema er blitt diskutert, er blitt utvidet til nærmere en time. Programleder Klaus Sonstad sier at Språksnakk skal ha en eklektisk tilnærming til språk og kommunikasjon, og at det er med ærefrykt han skal lede et panel bestående av både språkforskere og andre gjester med hjerte for språk, språkbruk og språkutvikling: Les mer «Språkteigen er død, leve Språksnakk!»

Nytt retorikkmagasin!

Sakprosabloggen har ei heller i år en julekalender å by på, men å få opptre som nissens glade hjelper når julegaven over alle julegaver kommer før selveste julaften er heller ikke å forakte!

Iben Brinch Jørgensen (USN) og Kristian Bjørkdahl (UiO) er personene bak det splitter nye retorikkmagasinet Kairos. Og for et magasin det har blitt! Det retter seg slett ikke bare til fagfeller, men er intet mindre en et fagformidlende magasin der samtidsaktuelle temaer undersøkes med et retorisk blikk. Retorikk for folk flest der altså, for folk flest som vil skjønne mer av den retorikkfaglige veven som favner så mye.

I den første utgaven byr Kairos på ni tekster i retorikkeklektisk utvalg:

Redaktørene skriver om hvorfor Kairos – det rette øyeblikk, ble valgt som magasinets navn. De tar oss med til antikkens tenkere og deres bruk og forståelse av begrepet før de vender tilbake til vår tid, fortsatt med Kairos ved sin side.

Magne Dypedahl spør «Hvordan blir Bidens innsettelsestale?», og gir oss med dette et frampek til dagen mange har ventet på – ut fra sjangerens kjennetegn.

Eirik Vatnøy og Johan Tønnesson skriver om anerkjennelsens retorikk: «Anerkjennelse er et godt begrep å tenke med for å forstå sosiale og politiske kamper i samtiden. Men hva kjennetegner egentlig anerkjennelsens retorikk?» Les og du får vite!

Ida Andersen skriver om deliberasjon og offentlighet, og om hvordan dette arter seg på Facebook. Her trengs det vel knapt noen spoiler alert, men gjennom en kvalifisert undersøkelse kontrasteres idealer og realiteter når våre samtaler og diskusjoner flyt(t)er over på nett.

Yngve Benestad Hågvar anmelder antologien Retorik og metode (Bengtsson, Berg og Iversen (red), 2020) som inneholder bidrag fra 18 skandinaviske retorikkforskere. Boka viser i følge anmelderen «hvor mangfoldig moderne retorikkforskning kan være, og inspirerer til å løfte blikket fra den tradisjonelle nærlesningen».

Kristian Bjørkdahl har oppdaget det amerikanske tidsskriftet Philosophy & Rhetoric, og gledet seg til det bebudede kovid-nummeret. Gleden ble dessverre av det kortvarig slaget: «Det skulle imidlertid vise seg at denne overstadige begeistring var et tilfelle av sviktende phronesis. Fra mitt ståsted er spesialnummeret «In the Midst of COVID-19» nemlig noe av en skuffelse, og det på en slik måte at jeg mener vi må spørre: Hvis dette er retorikkens svar på krisen vi står i, hva forteller det oss om fagets tilstand?»

William Keith og Robert Danisc skriver med utgangspunkt i Trump, og under overskriften «Medborgerlighet og umedborgerlighet», at «President Trump var symptomet, ikke sykdommen – og pasienten var den offentlige samtalen». Heldigvis har retorikken også motgift å by på!

Iben Brinch Jørgensen skriver under overskriften «Råskapens retorikk» om det faktum at vi alle velger våre ord, og at det har konsekvenser – både på lang og kort sikt, og både i private og offentlige sfærer. Dessverre er det som Brinch Jørgensen kaller en forråelse på gang, det er Kairos å ta dette på dypeste alvor!

Ketil Raknes løfter blikket under overskriften «Trumps retoriske triumf», og slår fast at «Donald Trumps retorikk vant over oss alle. Selv om han taper presidentvalget, vil flere politikere følge i hans fotspor». Hva kan vi lære av Trump, et absurd, men ikke desto mindre viktig spørsmål – hans ord har vist seg virksomme, og det forsvinner ikke selv om USAs 45. president snart er tilbake i Trump Tower.

 

Vi gratulerer med en feiende flott førsteutgave og gleder oss til fortsettelsen!

 

Merete Pettersen

 

Inn i sakens prosa – ny bok!

Sakprosa har alltid vært en sjanger som har beskrevet, fortolket og kritisert fenomener i virkeligheten, men det er også en sjanger hvis tekster ikke alltid har fått den litterære oppmerksomheten de fortjener. Et solid og inspirerende bidrag for å bøte på dette er boka Inn i sakens prosa (Universitetsforlaget) av Marte Blikstad-Balaas og Johan L. Tønnesson, professorer i henholdsvis i norsk fagdidaktikk og sakprosa ved Universitetet i Oslo. Her er det hjelp og innsikt å få for enhver som befatter seg med tekstanalyse, og med tanke på skolens nye læreplaner og de tverrfaglige temaene som skal implementeres, så er dette også en bok for flere enn norsklæreren alene.

Språk og tekst – kulturelle artefakter som speiler virkeligheten

Forfatterne er opptatt av at også sakprosaen, i tillegg til det skjønnlitterære universet, spiller en viktig rolle for allmenndannelsen: «Dannelse, eller danning, dreier seg enkelt sagt om hvordan oppdragelse, miljø og utdanning former vår personlighet og holdning» (s. 16). Da er det å kunne lese tekster på en kritisk, men konstruktiv måte, ett steg på veien for å kunne myndiggjøre seg selv i møte med en stadig mer digitalisert, fragmentert og sammensatt offentlighet som også speiles i sakprosateksters form og innhold. Det handler om tekstkompetanse, literacy, som forutsetning for faglige ferdigheter – og for demokratisk deltagelse i samfunnets små og store fellesrom. Vi handler gjennom tekster, og tekster handler gjennom oss. Så hverdagslig er vår omgang med sakprosa at vi ofte ikke tenker over at vi er omsluttet av den. Jan Grue starter sitt flotte etterord med en lille lignelse: «To små fisker svømmer av sted. En eldre fisk passerer dem og sier «Morn, morn, hvordan er vannet i dag?», og de to yngre fiskene svømmer et stykke til før den ene sier til den andre: «Hva pokker er vann?» (s. 184).

Les mer «Inn i sakens prosa – ny bok!»

Prosa med jubileumsnummer – 25 år med sakens prosa

Årets tredje utgave av Prosa lanseres 10. juni, og er i sin helhet viet tidsskriftets 25-årsjubileum. I tillegg gir jubilanten en gave til sine lesere i form av nyskapningen Prosapodden. Første podcast finner du her, og redaktør og ordstyrer Merete Røsvik har invitert til samtalen mellom Johan Tønnesson, Aasne Jordheim, Bjørn Ivar Fyksen – som alle er å finne også i skriftlig form i det nye nummeret.

Og hva er mer naturlig enn å se tilbake på jubilantens liv og levnet, og ikke minst å sette dette i perspektiv med sakprosafeltets utvikling?

Merete Røsvik tar utgangspunkt i tidsskriftets historie og de store endringene i samfunnet, i kulturen og i bokmarkedet som sådan – og hvordan dette har preget Prosas tekster gjennom 25 år. Hva sier disse om samfunnet og den historiske utviklingen?

Aasne Jordheim har lest tidsskriftets lederartikler fra 1995 og fram til i dag. Oppe til debatt er, blant mye annet, spørsmålet om hvorvidt «lederskribentene rett før og etter årtusenskiftet [kunne] være frekke og ironiske fordi samfunnet rundt var mer stabilt og debatten mindre polarisert enn i vår tid?».

Johan Tønnesson tar for seg Prosas sakprosakritikk, og spør om denne har blitt endret som resultat av tidsskriftets bidrag til faglitterære feltet. Et område som kunne vært mer utviklet er ifølge Tønnesson læremiddelkritikken – et felt som berører titusener av mennesker hver dag og som med det er premissgivere for våre forståelser av virkeligheten. Et annet poeng er (og tverr-litterært aktuelt med tanke på debatten rundt Cathrine Krøgers anmeldelse av Henrik Langelands siste roman og debatten i kjølevannet av dette) at litteraturkritikk ikke først og fremst handler om å få folk til å kjøpe, låne og lese bøkene. Kritikken skal være en lærerik tekst som evner å si noe om samtiden også i et historisk perspektiv.

Bjørn Ivar Fyksen bidrar med et kjønnsperspektiv ved å telle kvinner og menns tilstedeværelse i spaltene og reflektert videre rundt kvotering og kjønnsroller. Hva sies, og kunne det samme blitt skrevet i dag?

Undertegnede lar seg begeistre for denne tidskapselen i sakprosaens terreng – et velkomment bidrag til den litterære samtalen!

Jubileumsnummerets øvrige bidrag

Forhåndsomtalen av jubileumsnummeret lover også at forrige redaktør Sindre Hovdenakk vil by på både «falsk beskjedenhet og uhemmet selvskryt».

Gro Jørstad Nilsen går nordmenns sakprosavaner etter i sømmene når hun tar for seg bestselgerlister og utlånslister fra biblioteket, altså hva som faktisk er folkelesning.

Henrik Keyser Pedersen har også et kjønnsperspektiv knyttet til en breddeidrett som tross alt forskjellsbehandler når han ser nærmere på følelser og kjønnsrepresentasjon i fotballmagasinet Josimar.

I kritikkseksjonen setter Iselin Theien Leif Bulls biografi for barn om den innflytelsesrike sykepleieren Elisabeth Fedde, som virket under en tyfusepidemi i Drammen, i sammenheng med våre samtidige, pandemiske opplevelser.

I tillegg anmeldes Marte Stubberød Eielsens Pillen – historien om 1900-tallets viktigste oppfinnelse, Per Lars Tonstads biografi om Ole Henrik Magga – Kamp og kompromiss, Torkjell Leiras Kampen om regnskogen og Even Grans Hedningsamfunnets historie.

Ellers bys det på enquete, debutantintervju, petit, kulturminister Trine Skei Grandes sakprosakanon og i debattseksjonen gir blant annet Synnev Gran Sylo Taraku svar på tiltale.

Dere er herved invitert på litterær fest den 10. juni! Hurra for Prosa!

Partying Face

 

Av Merete Pettersen

 

 

 

 

Nytt nummer av Prosa – Sakprosaåret 2019 og Hellands «Rasismens retorikk»

I årets første nummer av Prosa oppsummeres sakprosaåret 2019 med tre essays og ni kritikker. Tematisk spenner det vidt, og i sistnevnte sjanger finner vi blant annet «Den definitive ikke-fortellingen om Norges forskningsråd» av Kristian Bjørkdahl. Han tar for seg De norske forskningsrådenes historie av Thomas Brandt, Mats Ingulstad, Eirinn Larsen, Marte Mangset og Vera Schwach (skrevet på oppdrag for Forskningsrådet). Sunnev Grans kritikk av Sylo Tarakus Frihetskampen i islam har fått tittelen «Lettvint om frihetselskende muslimer», og Håvard Friis Nilsen skriver i «Retorikkens norske historie» om Anders Johansens Komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814–1913.

Publisert på nett er også Lars Holm-Hansens kritikk av Frode Hellands Rasismens retorikk. Studier i norsk offentlighet. Boka har skapt debatt, og Holm-Hansen skriver om Hellands kritiske intensjon:

«Frode Helland har undersøkt rasismens retorikk med utgangspunkt i antisemittiske ytringer fra før andre verdenskrig og det han oppfatter som rasistiske ytringer fra vår egen tid. Sammenstillingen er ikke helt uproblematisk». I analysen av tekstlige strategier er Helland opptatt av å drøfte

«tekster og ytringer av høyesterettsadvokat Eivind Saxlund, propagandaleder i Nasjonal Samling, og Halldis Neegard Østbye, begge kjente antisemitter fra mellomkrigstiden. Fra vår egen tid tar han for seg tekster og offentlige ytringer av FrP-lederne Carl I. Hagen og Siv Jensen, Human Rights Service-leder Hege Storhaug, komiker Harald Eia, samfunnsdebattant Kjetil Rolness og filosof Truls Wyller».

Førstkommende mandag (24.02) er forskergruppa for tekst og retorikk (ILN, UiO) vertskap for et faglig seminar og debatt om boka hvor blant annet denne sammenstillingen er gjenstand for samtale. Det ligger an til en meningsterk start på uka!

For interesserte kan debattens forutsetninger blant annet spores tilbake til et innlegg av Truls Wyller fra 2015. I fjor vinter gikk diskusjonen mellom Helland og Wyller om bokas påstander flere runder i Morgenbladet, med utgangspunkt i dette innlegget av Helland og påfølgende svar fra Wyller.

 

Merete Pettersen

«Opplyst – Glimt fra en kulturhistorie»

27. februar er det feståpning av Nasjonalbibliotekets nye, faste utstilling: «Opplyst – Glimt fra en kulturhistorie». Om utstillingens innhold:

«I Nasjonalbibliotekets samling finnes store deler av det som er gitt ut for offentligheten fra 1100-årene og fram til vår egen tid. Samlingen er vår nasjonale hukommelse, og her henter vi fortellinger om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Opplyst er en slik fortelling (…) Hva har bidratt til å forme vår felles offentlighet? Hvem har ledet an i, og hvem har hatt tilgang til, den store samtalen om oss?»

Nasjonalbiblioteket lover å gå både i dybden og å løfte blikket, og de har invitert «norske og internasjonale forfattere, kunstnere, journalister og vitenskapformidlere til å reflektere rundt ulike sider av vår kulturhistorie».

Her er noen av utstillingens 16 arrangementer som går fram mot påsken:

29. februar: Lagabøtes landslov. Jørn Øyrehagen Sunde om landslovens egentlige innhold og hvordan den forandra Norge i samtida og for all ettertid.

3. mars: Komme til orde. Anders Johansen om 1800-tallets politiske offentlighet

5. mars: Arbeidernes leksikon og arbeiderrørsla. Ved Åsa Linderborg, Jonas Bals og Bjørgulv Braanen

7. mars: Folkets røst? Tor Bomann-Larsen om 1905

9. mars: Frå utopi til dystopi. Evgeny Morozov om kunnskapsdeling på internett

12. mars: Den norske rettsstaten. Ved Asle Toje, Benedikte Moltumyr Høgberg, Øyvind Østerud og Nils August Andresen.

24. mars: Fra konsensus til konflikt? Ian Buruma om den europeiske offentligheten i 1945 og i dag

Hele programmet finner du her.

 

Merete Pettersen

Lansering av etisk sjekkliste for sakprosa

Simen Sætres artikkel i Prosa, Forlagenes etiske føleri (desember, 2018), satte i gang debatten om en etisk sjekkliste for sakprosa. Han var lei av

«diskusjonene om etikk i sakprosa. De kommer aldri videre. Hver gang er det som om de må begynne helt fra bunnen. Jeg skulle ønske at grunnmuren stod der, og gjerne et reisverk, noen stolper som diskusjonen kunne organiseres etter. Så kunne konkrete eksempler og lærdommer bygge på hverandre».

Med utgangspunkt i Sætres artikkel inviterte Norsk faglitterær forfatter- og oversettforening (NFFO) til prosalongen Etikk i sakprosa i februar 2019, og Sætre, forfatter og redaktør Bjørn Olav Jahr og sjefredaktør Tuva Ørbeck Sørheim i Kagge forlag deltok i debatten. Ørbeck Sørheim presenterte en egen sjekkliste basert på forlagsinterne diskusjoner om etikk:

«Listen er ikke ment å være uttømmende, men jeg håper den kan bidra til en diskusjon om hva som kan være med i en slik sjekkliste. Kanskje kunne vi laget en felles sjekkliste for hele bransjen, slik at vi får et felles språk for dette? En sjekkliste vil være noe annet enn fasttømrede regler, og mange av punktene vil være uaktuelle for mange utgivelser, men de kan tjene som en nyttig påminnelse».

I tillegg inviterte NFFO alle medlemmene til å komme med sine meninger. Summen av det hele resulterte i ei arbeidsgruppe nedsatt av NFFO som har utarbeidet en etisk sjekkliste for sakprosa med utgangspunkt i Ørbeck Sørheims innspill. Utvalget ble nedsatt i fjor sommer, og består av Marianne Egeland, Bjørn Olav Jahr, Trygve Aas Olsen, Jon Gangdal, Anne Bitsch og Kristine Isaksen (NFFO). I den forbindelse uttalte Aas Olsen at

«Vi håper naturligvis at vårt arbeid kan føre til færre overtramp. Men det er viktig å understreke at mandatet er å lage en sjekkliste – ikke et reglement. Ei sjekkliste skal forhåpentligvis bidra til at forfattere, forlag og lesere skal bli tryggere på at valgene som er gjort, er bevisste. For vet du hvor grensene går, kan du også tillate deg å være mer dristig».

Den etiske sjekklista lanseres på et frokostmøte for bransjen den 25. februar (klokken 0930, i NFFOs lokaler). Lista er ment å være «eit arbeidsverkty for forfattaren av generell sakprosa og redaktøren/forlaget hans eller hennar, ei rekkje spørsmål dei kan stille seg undervegs i prosessen det er å skrive og utgi ei bok for å sikre at boka held høg etisk standard». NFFOs generalsekretær Arne Vestbø innleder, og panelet blir intervjuet av Håkon Haugsbø. På møtet vil utvalget fortelle om arbeidet, og ta imot spørsmål fra bransjen og pressen.

Senere på dagen, klokken 19, er det medlemsmøte samme sted.

Spørsmål? Kontakt formidlingsansvarleg Kristine Isaksen:
kristine.isaksen@nullnffo.no / 95201968

Lenke til NFFOs kalender

Arrangementet på Facebook

 

Merete Pettersen

Hvordan arbeider en sakprosaskribent?


Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening stilte spørsmålet,
og som man spør, får man svar. Så gode svar at det ble både bok og nominasjon fra Forleggerforeningen.

Fra 2017 til 2019 har NFFO bidratt til å løfte debatten om den faglitterære skriving inn i et format som må sies å ha vært svært vellykket. Gjennom samtaleserien Min metode har ti forfattere bidratt med sine innganger til egen skriveprosess, og dette har igjen resultert i boka med samme navn på forlaget Cappelen Damm.

Initiativtaker til møteserien og medredaktør av boken sammen med Hans Petter Blad, er formidlingsansvarlig i NFFO, Kristine Isaksen.
De ti forfatterne som generøst har delt av sin erfaringsbaserte kunnskap er Tore Rem, Bjørn Arild Ersland, Åsne Seierstad, Espen Søbye, Toril Moi, Ane Farsethås, Steffen Kverneland, Agnete Øye, Dag O. Hessen og Agnes Ravatn.

Det er en bok i god, demokratisk ånd, som bidrar til å fremme det håndverket det er å skrive sakprosa:

– Det finnes allerede mange skrivebøker der ute, men de er nesten uten unntak rettet mot skjønnlitteratur. Sakprosa får ofte oppmerksomhet på tema og innhold, men med Min metode ville vi rette oss også inn mot håndverket eller skrivekunsten, om du vil. Hva tenker forfattere og oversettere om arbeidsmetoden sin? Jeg tenker det kan være fint å dele skrivehemmelighetene med både kolleger og yngre som er interessert i å lære seg faget.
Kristine Isaksen, NFFO

Les mer «Hvordan arbeider en sakprosaskribent?»

Tidsskriftet Sakprosa er 10 år! Nytt nummer ute om metaforens makt, eksemplets kraft og legitimeringens fasetter

Foto: Jason Leung

Tidsskriftet Sakprosa fyller ti år i år. I den anledning inviterer vi våre lesere, også de som nå for første gang vandrer inn i dette tidsskriftets skog av kunnskap, til å sende inn sitt begrunnede forslag til hva som har vært den aller beste artikkelen i Sakprosa siden opprettelsen i 2009. Det blir små premier til dem som kommer med forslag og en litt større premie til forfatteren/forfatterne av vinnerartikkelen. Kanskje det også blir kåret en «top five»-liste. Send forslag merket «Best Sakprosa» til johan.tonnesson@nulliln.uio.no ! Frist: 1. juni

Tre nye artikler i det rykende ferske nummeret av Sakprosa

Les mer «Tidsskriftet Sakprosa er 10 år! Nytt nummer ute om metaforens makt, eksemplets kraft og legitimeringens fasetter»

Ny BA i Klart språk får oppmerksomhet fra politisk hold

Foto: Bernt Sønvisen

Da statsråd Monica Mæland delte ut Klarspråkprisene i Oslo konserthus 27. mars, trakk hun spesielt fram det flunkende nye BA-programmet Klart språk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, men som samarbeider nært med bl.a. Det juridiske fakultet:

«En viktig samarbeidspartner er Instituttet for lingvistikk og nordiske studier. Instituttet tilbyr – på eget initiativ – fra høsten 2019 et bachelor-program innen klarspråk og samarbeider med juridisk fakultet om programmet.»

Det er ikke hver dag et nytt BA-program blir kunngjort fra en statsråds talerstol! Lytt og les om det nye klarspråkstudiet her.

Søknadsfristen er 15. april, så Sakprosabloggen oppfordrer sine lesere til å spre ordet blant aktuelle søkere – unge, voksne og godt voksne!

 

Johan Tønnesson