ChatGPT som klarspråkkonsulent?

Klarspråk er i dag noe langt, langt mer enn kommaregler. Men det er også kommaregler. Den gode historien om lappen hvor det stod «Skyt ham, ikke vent til jeg kommer!» i stedet for «Skyt ham ikke, vent til jeg kommer!» er alltid en god replikk til den som hevder at komma-plassering er en uvesentlighet. Mange trenger hjelp. Kan ChatGPT læres opp til å hjelpe? Det er dette Hans Christian Farsethås, filosof og postdoktor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo undersøker i sin ferske artikkel i tidsskriftet Sakprosa.

Hans Christian Farsethås. Foto: uib.no

Først undersøker Farsethås hvordan språkmodellen GPT responderer når den ikke får noen «systeminstruks». Den blir bare spurt om det er korrekt kommabruk i en inntastet setning (hvor kommabruken ikke er korrekt). Svaret er ikke godt. Noe bedre blir svaret når GPT får en skikkelig instruks, i dette tilfelle:

Du er en norsk språkekspert og redaktør. For hver setning jeg skriver inn, skal du vurdere bruken av komma. Hvis det er et komma for mye, skal du si ifra om det. Hvis komma mangler, skal du skrive hvilken kommaregel som ikke er fulgt. Les setningen nøye og gjengi den nøyaktig slik den ble skrevet.

Forfatteren slår fast: «Ved hjelp av ulike systeminstrukser kan språkmodellen instrueres til å oppføre seg slik vi ønsker, uten at det dermed er sagt at den alltid gjør som vi vil.» Dette er kanskje et understatement: Modellen testes nå med hensyn til en rekke kommaregler, og «resultatet er så langt skuffende». En bitteliten forbedring oppnås når GPT instrueres med et sett med kommaregler.

Nå går Farsethås videre med «eksempelbasert læring». Han gir et eksempel på et spørsmål og hvordan det kan besvares på en korrekt måte. Dette gir en klar, men ikke tilfredsstillende forbedring.

Hvis GPT skal bli en brukbar kommaregel-konsulent, må det «fine-tuning» til: «Dette er beslektet med den eksempelbaserte læringen, men nå bruker vi langt flere eksempler enn vi kan få plass til i en systeminstruks. Hvert eneste eksempel består av systeminstruks, eksempelsetning og eksempelsvar.», forklarer Farsethås.

Men heller ikke dette er bare-bare, så her anbefaler forfatteren mer omfattende trening av språkmodellen.

Du finner artikkelen her.

Forsidebildet til denne saken er hentet fra «Image by rawpixel.com on Freepik»

Ny artikkel i Sakprosa: påvirkning gjennom leserbrev vs. tweets

Å utveksle meninger i skriftlig form er grunnleggende viktig i demokratiske samfunn. Siden 1990-tallet har den offentlige debatten gradvis beveget seg fra trykte medieplattformer til digitale medieplattformer.

Blir debatten annerledes av den grunn? Ja, delvis. Blir den dårligere? Ikke nødvendigvis. I artikkelen «Discourse of influence –participation and opinions in digital and print media» («Påverkansdiskurs –åsikter och deltagande skrivande på insändarsidor och på Twitter» utforskes og sammenliknes forfatters holdninger og konstruksjonen av forholdet mellom forfatter og leser på Twitter (X) og i dagsavisenes leserbrev. Resultatene viser at forfattere har en tendens til å innta en generelt negativ holdning i leserbrev, men forfatternes holdninger er mer sammensatte i tweets, noe som gjør Twitter (X) til en mer variert og diversifisert medieplattform. Videre er skribentens holdninger nesten alltid uttrykt eksplisitt i leserbrev, mens holdninger i tweets oftere uttrykkes implisitt eller indirekte.  Dette kan føre til at lesere som ikke er kjent med konteksten og stilen hos særskilte skribenter risikerer å bli ekskludert fra kommunikasjonen. Et annet resultat er at et skifte fra trykte til digitale medieplattformer ser ut til å flytte fokus for diskusjonen bort fra forfatternes egne holdninger til andres holdninger, samt til mer allmenne perspektiver. Derfor kan meningsutveksling i digitale medier forstås som en metadiskusjon av holdninger, mens trykte medier heller formidler forfatteres personlige holdninger og meninger.

Artikkelforfatterne er Peter Ström, Eva Lindgren og Per Boström fra Umeå universitet, samt Carina Hermansson fra Högskolan i Borås.

Peter Ström, Eva Lindgren, Per Boström og Carina Hermansson. Foto: umu.se/Mattias Petterson, hb.se

Artikkelen finnes her

Ny satsing på tverrfaglig demokratiforskning

Foto: colourbox.com

For første gang har den tverrfaglige satsinga UiO:Demokrati delt ut midler til forskning. Forskergruppa «Voicing Democracy» ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (UiO) er blant de fire forskergruppene som fra 2023 har fått tildelt til sammen 22 millioner for å forske på demokratispørsmål.

The Voicing Democracy Research Group, ledet av Eirik Vatnøy (ILN), består av forskere fra fakultetene for humaniora, samfunnsvitenskap, pedagogikk og juss som sammen skal studere hvordan demokratiet manifesterer seg i tekst og i tekstkulturer. Gruppa har som mål å undersøke et bredt spekter av tekstpraksiser hvor medborgerskap formes og utøves, fra fiksjon til lovtekster og byråkrati. Dermed skal mange av demokratiets sakprosatekster under lupen i årene som kommer. Sakprosainteresserte kan trygt vente seg mye spennende og viktig demokratiforskning!

Mina Ødegård Angeloff

Endelig sakprosaprofessor i Sverige

Anna Jungstrand. Foto: Jonathan Knape

Nå er det endelig klart at Anna Jungstrand blir professor i sakprosa ved Linnéuniversitetet i Växjö. Dermed blir hun også Sveriges første sakprosaprofessor.

Sverige har allerede lange tradisjoner med sakprosaforskning. Prosjektet Svensk sakprosa ble gjennomført fra 1996 til 2003 og studerte «det mycket lästa». Det var finlandssvensken Rolf Pipping som i 1938 lanserte sakprosabegrepet. Den gangen var Pipping opptatt av den saklige stilen – «normalprosaen», og sakprosa ble studert med utgangpunkt i tekst- og språkforskning.

Les mer «Endelig sakprosaprofessor i Sverige»

Hilde Reinertsen har fått fast stilling som førsteamanuensis i sakprosa ved UiO

Foto: Universitetet i Oslo

Nå er det endelig vedtatt at Hilde Reinertsen har fått fast stilling som førsteamanuensis i sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, dette til utvilsom glede for Forskningsmiljøet Norsk Sakprosa og resten av instituttet. Reinertsen er utdannet historiker, og etter hvert har hun også blitt en dokumentforsker av det fremragende slaget. I sin forskning er hun opptatt av hvordan dokumenter skapes og brukes, og hvilken betydning de har for demokratiet og velferdsstaten.  

Les mer «Hilde Reinertsen har fått fast stilling som førsteamanuensis i sakprosa ved UiO»

Sakbib: nå på ny plattform og enda enklere å bruke!

I 2014 kunne Forskningsmiljøet Norsk Sakprosa endelig feire at bibliografien over norsk sakprosaforskning, Sakbib, kom på plass. Bibliografien har i flere år vært et hjelpemiddel for studenter, forskere, lærere, bibliotekarer og veiledere – ja, alle som er interessert i å finne relevante tekster om sakprosa. Nå har Sakbib fått en ny og forbedret plattform. I tillegg er enda flere publikasjoner lagt til. 

Bilde av Sakbib.no
Les mer «Sakbib: nå på ny plattform og enda enklere å bruke!»

Ny sakprosastilling, retorikkstilling og PhD-stipender

Foto: UiO

Det er ikke hver dag (det har faktisk aldri skjedd før) at Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ved Universitetet i Oslo lyser ut to førstestillinger og tre PhD-stipend som kan være aktuelle for retorikk-/sakprosaforskere.

Forskningsmiljøet for tekst og retorikk skal ansatte to førsteamanuensiser, én i sakprosa og én i retorikk, samt en stilling som stipendiat innenfor retorikk og språklig kommunikasjon.

Les mer «Ny sakprosastilling, retorikkstilling og PhD-stipender»

Sverige får sitt første sakprosaprofessorat

Gjennom et unikt samarbeid mellom Linnéuniversitet, stiftelsen Natur & Kultur, Läromedelsförfattarna og Sveriges Författarförbund, er det nå klart at Sveriges første professor i sakprosa blir en realitet.

I en pressemelding 5. juni skriver de: «Sakprosa […] spelar en avgörande roll för det offentliga samtalet, inte minst i en tid av infodemi och avsiktlig desinformation.»

Les mer «Sverige får sitt første sakprosaprofessorat»

Språkteigen er død, leve Språksnakk!

25. desember i 2020 sendte NRK Radio «Språkteigen» for siste gang. Programmet har både gledet og forarget lytterne siden oppstarten i 1993, som språkprogrammer jo gjerne gjør. Det var derfor et litt nostalgisk farvel som fulgte siste sending for min del. Men NRK har da mer i ermet: 15. januar var det premiere for nykomlingen «Språksnakk». Språkteigens 25 minutter, hvor alt mellom himmel og jord av språklige tema er blitt diskutert, er blitt utvidet til nærmere en time. Programleder Klaus Sonstad sier at Språksnakk skal ha en eklektisk tilnærming til språk og kommunikasjon, og at det er med ærefrykt han skal lede et panel bestående av både språkforskere og andre gjester med hjerte for språk, språkbruk og språkutvikling: Les mer «Språkteigen er død, leve Språksnakk!»

Nytt retorikkmagasin!

Sakprosabloggen har ei heller i år en julekalender å by på, men å få opptre som nissens glade hjelper når julegaven over alle julegaver kommer før selveste julaften er heller ikke å forakte!

Iben Brinch Jørgensen (USN) og Kristian Bjørkdahl (UiO) er personene bak det splitter nye retorikkmagasinet Kairos. Og for et magasin det har blitt! Det retter seg slett ikke bare til fagfeller, men er intet mindre en et fagformidlende magasin der samtidsaktuelle temaer undersøkes med et retorisk blikk. Retorikk for folk flest der altså, for folk flest som vil skjønne mer av den retorikkfaglige veven som favner så mye.

I den første utgaven byr Kairos på ni tekster i retorikkeklektisk utvalg:

Redaktørene skriver om hvorfor Kairos – det rette øyeblikk, ble valgt som magasinets navn. De tar oss med til antikkens tenkere og deres bruk og forståelse av begrepet før de vender tilbake til vår tid, fortsatt med Kairos ved sin side.

Magne Dypedahl spør «Hvordan blir Bidens innsettelsestale?», og gir oss med dette et frampek til dagen mange har ventet på – ut fra sjangerens kjennetegn.

Eirik Vatnøy og Johan Tønnesson skriver om anerkjennelsens retorikk: «Anerkjennelse er et godt begrep å tenke med for å forstå sosiale og politiske kamper i samtiden. Men hva kjennetegner egentlig anerkjennelsens retorikk?» Les og du får vite!

Ida Andersen skriver om deliberasjon og offentlighet, og om hvordan dette arter seg på Facebook. Her trengs det vel knapt noen spoiler alert, men gjennom en kvalifisert undersøkelse kontrasteres idealer og realiteter når våre samtaler og diskusjoner flyt(t)er over på nett.

Yngve Benestad Hågvar anmelder antologien Retorik og metode (Bengtsson, Berg og Iversen (red), 2020) som inneholder bidrag fra 18 skandinaviske retorikkforskere. Boka viser i følge anmelderen «hvor mangfoldig moderne retorikkforskning kan være, og inspirerer til å løfte blikket fra den tradisjonelle nærlesningen».

Kristian Bjørkdahl har oppdaget det amerikanske tidsskriftet Philosophy & Rhetoric, og gledet seg til det bebudede kovid-nummeret. Gleden ble dessverre av det kortvarig slaget: «Det skulle imidlertid vise seg at denne overstadige begeistring var et tilfelle av sviktende phronesis. Fra mitt ståsted er spesialnummeret «In the Midst of COVID-19» nemlig noe av en skuffelse, og det på en slik måte at jeg mener vi må spørre: Hvis dette er retorikkens svar på krisen vi står i, hva forteller det oss om fagets tilstand?»

William Keith og Robert Danisc skriver med utgangspunkt i Trump, og under overskriften «Medborgerlighet og umedborgerlighet», at «President Trump var symptomet, ikke sykdommen – og pasienten var den offentlige samtalen». Heldigvis har retorikken også motgift å by på!

Iben Brinch Jørgensen skriver under overskriften «Råskapens retorikk» om det faktum at vi alle velger våre ord, og at det har konsekvenser – både på lang og kort sikt, og både i private og offentlige sfærer. Dessverre er det som Brinch Jørgensen kaller en forråelse på gang, det er Kairos å ta dette på dypeste alvor!

Ketil Raknes løfter blikket under overskriften «Trumps retoriske triumf», og slår fast at «Donald Trumps retorikk vant over oss alle. Selv om han taper presidentvalget, vil flere politikere følge i hans fotspor». Hva kan vi lære av Trump, et absurd, men ikke desto mindre viktig spørsmål – hans ord har vist seg virksomme, og det forsvinner ikke selv om USAs 45. president snart er tilbake i Trump Tower.

 

Vi gratulerer med en feiende flott førsteutgave og gleder oss til fortsettelsen!

 

Merete Pettersen