For første gang har den tverrfaglige satsinga UiO:Demokrati delt ut midler til forskning. Forskergruppa «Voicing Democracy» ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier (UiO) er blant de fire forskergruppene som fra 2023 har fått tildelt til sammen 22 millioner for å forske på demokratispørsmål.

The Voicing Democracy Research Group, ledet av Eirik Vatnøy (ILN), består av forskere fra fakultetene for humaniora, samfunnsvitenskap, pedagogikk og juss som sammen skal studere hvordan demokratiet manifesterer seg i tekst og i tekstkulturer. Gruppa har som mål å undersøke et bredt spekter av tekstpraksiser hvor medborgerskap formes og utøves, fra fiksjon til lovtekster og byråkrati. Dermed skal mange av demokratiets sakprosatekster under lupen i årene som kommer. Sakprosainteresserte kan trygt vente seg mye spennende og viktig demokratiforskning!

Mina Ødegård Angeloff

Nå er det endelig klart at Anna Jungstrand blir professor i sakprosa ved Linnéuniversitetet i Växjö. Dermed blir hun også Sveriges første sakprosaprofessor.

Sverige har allerede lange tradisjoner med sakprosaforskning. Prosjektet Svensk sakprosa ble gjennomført fra 1996 til 2003 og studerte «det mycket lästa». Det var finlandssvensken Rolf Pipping som i 1938 lanserte sakprosabegrepet. Den gangen var Pipping opptatt av den saklige stilen – «normalprosaen», og sakprosa ble studert med utgangpunkt i tekst- og språkforskning.

Les mer «Endelig sakprosaprofessor i Sverige» →

Nå er det endelig vedtatt at Hilde Reinertsen har fått fast stilling som førsteamanuensis i sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, dette til utvilsom glede for Forskningsmiljøet Norsk Sakprosa og resten av instituttet. Reinertsen er utdannet historiker, og etter hvert har hun også blitt en dokumentforsker av det fremragende slaget. I sin forskning er hun opptatt av hvordan dokumenter skapes og brukes, og hvilken betydning de har for demokratiet og velferdsstaten.  

Les mer «Hilde Reinertsen har fått fast stilling som førsteamanuensis i sakprosa ved UiO» →

I 2014 kunne Forskningsmiljøet Norsk Sakprosa endelig feire at bibliografien over norsk sakprosaforskning, Sakbib, kom på plass. Bibliografien har i flere år vært et hjelpemiddel for studenter, forskere, lærere, bibliotekarer og veiledere – ja, alle som er interessert i å finne relevante tekster om sakprosa. Nå har Sakbib fått en ny og forbedret plattform. I tillegg er enda flere publikasjoner lagt til. 

Les mer «Sakbib: nå på ny plattform og enda enklere å bruke!» →

Det er ikke hver dag (det har faktisk aldri skjedd før) at Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) ved Universitetet i Oslo lyser ut to førstestillinger og tre PhD-stipend som kan være aktuelle for retorikk-/sakprosaforskere.

Forskningsmiljøet for tekst og retorikk skal ansatte to førsteamanuensiser, én i sakprosa og én i retorikk, samt en stilling som stipendiat innenfor retorikk og språklig kommunikasjon.

Les mer «Ny sakprosastilling, retorikkstilling og PhD-stipender» →

Gjennom et unikt samarbeid mellom Linnéuniversitet, stiftelsen Natur & Kultur, Läromedelsförfattarna og Sveriges Författarförbund, er det nå klart at Sveriges første professor i sakprosa blir en realitet.

I en pressemelding 5. juni skriver de: «Sakprosa […] spelar en avgörande roll för det offentliga samtalet, inte minst i en tid av infodemi och avsiktlig desinformation.»

Les mer «Sverige får sitt første sakprosaprofessorat» →

25. desember i 2020 sendte NRK Radio «Språkteigen» for siste gang. Programmet har både gledet og forarget lytterne siden oppstarten i 1993, som språkprogrammer jo gjerne gjør. Det var derfor et litt nostalgisk farvel som fulgte siste sending for min del. Men NRK har da mer i ermet: 15. januar var det premiere for nykomlingen «Språksnakk». Språkteigens 25 minutter, hvor alt mellom himmel og jord av språklige tema er blitt diskutert, er blitt utvidet til nærmere en time. Programleder Klaus Sonstad sier at Språksnakk skal ha en eklektisk tilnærming til språk og kommunikasjon, og at det er med ærefrykt han skal lede et panel bestående av både språkforskere og andre gjester med hjerte for språk, språkbruk og språkutvikling: Les mer «Språkteigen er død, leve Språksnakk!» →

Sakprosabloggen har ei heller i år en julekalender å by på, men å få opptre som nissens glade hjelper når julegaven over alle julegaver kommer før selveste julaften er heller ikke å forakte!

Iben Brinch Jørgensen (USN) og Kristian Bjørkdahl (UiO) er personene bak det splitter nye retorikkmagasinet Kairos. Og for et magasin det har blitt! Det retter seg slett ikke bare til fagfeller, men er intet mindre en et fagformidlende magasin der samtidsaktuelle temaer undersøkes med et retorisk blikk. Retorikk for folk flest der altså, for folk flest som vil skjønne mer av den retorikkfaglige veven som favner så mye.

I den første utgaven byr Kairos på ni tekster i retorikkeklektisk utvalg:

Redaktørene skriver om hvorfor Kairos – det rette øyeblikk, ble valgt som magasinets navn. De tar oss med til antikkens tenkere og deres bruk og forståelse av begrepet før de vender tilbake til vår tid, fortsatt med Kairos ved sin side.

Magne Dypedahl spør «Hvordan blir Bidens innsettelsestale?», og gir oss med dette et frampek til dagen mange har ventet på – ut fra sjangerens kjennetegn.

Eirik Vatnøy og Johan Tønnesson skriver om anerkjennelsens retorikk: «Anerkjennelse er et godt begrep å tenke med for å forstå sosiale og politiske kamper i samtiden. Men hva kjennetegner egentlig anerkjennelsens retorikk?» Les og du får vite!

Ida Andersen skriver om deliberasjon og offentlighet, og om hvordan dette arter seg på Facebook. Her trengs det vel knapt noen spoiler alert, men gjennom en kvalifisert undersøkelse kontrasteres idealer og realiteter når våre samtaler og diskusjoner flyt(t)er over på nett.

Yngve Benestad Hågvar anmelder antologien Retorik og metode (Bengtsson, Berg og Iversen (red), 2020) som inneholder bidrag fra 18 skandinaviske retorikkforskere. Boka viser i følge anmelderen «hvor mangfoldig moderne retorikkforskning kan være, og inspirerer til å løfte blikket fra den tradisjonelle nærlesningen».

Kristian Bjørkdahl har oppdaget det amerikanske tidsskriftet Philosophy & Rhetoric, og gledet seg til det bebudede kovid-nummeret. Gleden ble dessverre av det kortvarig slaget: «Det skulle imidlertid vise seg at denne overstadige begeistring var et tilfelle av sviktende phronesis. Fra mitt ståsted er spesialnummeret «In the Midst of COVID-19» nemlig noe av en skuffelse, og det på en slik måte at jeg mener vi må spørre: Hvis dette er retorikkens svar på krisen vi står i, hva forteller det oss om fagets tilstand?»

William Keith og Robert Danisc skriver med utgangspunkt i Trump, og under overskriften «Medborgerlighet og umedborgerlighet», at «President Trump var symptomet, ikke sykdommen – og pasienten var den offentlige samtalen». Heldigvis har retorikken også motgift å by på!

Iben Brinch Jørgensen skriver under overskriften «Råskapens retorikk» om det faktum at vi alle velger våre ord, og at det har konsekvenser – både på lang og kort sikt, og både i private og offentlige sfærer. Dessverre er det som Brinch Jørgensen kaller en forråelse på gang, det er Kairos å ta dette på dypeste alvor!

Ketil Raknes løfter blikket under overskriften «Trumps retoriske triumf», og slår fast at «Donald Trumps retorikk vant over oss alle. Selv om han taper presidentvalget, vil flere politikere følge i hans fotspor». Hva kan vi lære av Trump, et absurd, men ikke desto mindre viktig spørsmål – hans ord har vist seg virksomme, og det forsvinner ikke selv om USAs 45. president snart er tilbake i Trump Tower.

 

Vi gratulerer med en feiende flott førsteutgave og gleder oss til fortsettelsen!

 

Merete Pettersen

 

Årets tredje utgave av Prosa lanseres 10. juni, og er i sin helhet viet tidsskriftets 25-årsjubileum. I tillegg gir jubilanten en gave til sine lesere i form av nyskapningen Prosapodden. Første podcast finner du her, og redaktør og ordstyrer Merete Røsvik har invitert til samtalen mellom Johan Tønnesson, Aasne Jordheim, Bjørn Ivar Fyksen – som alle er å finne også i skriftlig form i det nye nummeret.

Og hva er mer naturlig enn å se tilbake på jubilantens liv og levnet, og ikke minst å sette dette i perspektiv med sakprosafeltets utvikling?

Merete Røsvik tar utgangspunkt i tidsskriftets historie og de store endringene i samfunnet, i kulturen og i bokmarkedet som sådan – og hvordan dette har preget Prosas tekster gjennom 25 år. Hva sier disse om samfunnet og den historiske utviklingen?

Aasne Jordheim har lest tidsskriftets lederartikler fra 1995 og fram til i dag. Oppe til debatt er, blant mye annet, spørsmålet om hvorvidt «lederskribentene rett før og etter årtusenskiftet [kunne] være frekke og ironiske fordi samfunnet rundt var mer stabilt og debatten mindre polarisert enn i vår tid?».

Johan Tønnesson tar for seg Prosas sakprosakritikk, og spør om denne har blitt endret som resultat av tidsskriftets bidrag til faglitterære feltet. Et område som kunne vært mer utviklet er ifølge Tønnesson læremiddelkritikken – et felt som berører titusener av mennesker hver dag og som med det er premissgivere for våre forståelser av virkeligheten. Et annet poeng er (og tverr-litterært aktuelt med tanke på debatten rundt Cathrine Krøgers anmeldelse av Henrik Langelands siste roman og debatten i kjølevannet av dette) at litteraturkritikk ikke først og fremst handler om å få folk til å kjøpe, låne og lese bøkene. Kritikken skal være en lærerik tekst som evner å si noe om samtiden også i et historisk perspektiv.

Bjørn Ivar Fyksen bidrar med et kjønnsperspektiv ved å telle kvinner og menns tilstedeværelse i spaltene og reflektert videre rundt kvotering og kjønnsroller. Hva sies, og kunne det samme blitt skrevet i dag?

Undertegnede lar seg begeistre for denne tidskapselen i sakprosaens terreng – et velkomment bidrag til den litterære samtalen!

Jubileumsnummerets øvrige bidrag

Forhåndsomtalen av jubileumsnummeret lover også at forrige redaktør Sindre Hovdenakk vil by på både «falsk beskjedenhet og uhemmet selvskryt».

Gro Jørstad Nilsen går nordmenns sakprosavaner etter i sømmene når hun tar for seg bestselgerlister og utlånslister fra biblioteket, altså hva som faktisk er folkelesning.

Henrik Keyser Pedersen har også et kjønnsperspektiv knyttet til en breddeidrett som tross alt forskjellsbehandler når han ser nærmere på følelser og kjønnsrepresentasjon i fotballmagasinet Josimar.

I kritikkseksjonen setter Iselin Theien Leif Bulls biografi for barn om den innflytelsesrike sykepleieren Elisabeth Fedde, som virket under en tyfusepidemi i Drammen, i sammenheng med våre samtidige, pandemiske opplevelser.

I tillegg anmeldes Marte Stubberød Eielsens Pillen – historien om 1900-tallets viktigste oppfinnelse, Per Lars Tonstads biografi om Ole Henrik Magga – Kamp og kompromiss, Torkjell Leiras Kampen om regnskogen og Even Grans Hedningsamfunnets historie.

Ellers bys det på enquete, debutantintervju, petit, kulturminister Trine Skei Grandes sakprosakanon og i debattseksjonen gir blant annet Synnev Gran Sylo Taraku svar på tiltale.

Dere er herved invitert på litterær fest den 10. juni! Hurra for Prosa!

 

Av Merete Pettersen