Inkluderende nordisk retorikkmiljø

Den nordiske konferansen for retorikkforskning (NKRF8) ble arrangert i Örebro 12.–14. oktober. I år var det temaet «retorikk uten grenser» som samlet felleskapet av nordiske retorikkforskere til den svenske kommunen omtrent midt mellom Oslo og Stockholm, hjembyen til forfatteren Bo Hjalmar Bergman (1883-1931). Ti masterstudenter fra UiO deltok også. De forteller om interessante diskusjoner, et bredt mangfold av forskningsperspektiver og et brennende engasjement for retorikkfaget.

Fra venstre: Håkon Vatnar Olsen, Vegard Kullerud, Kristin Tellefsen, Elisabet Kolbrun Hansen, Magnus Nyhus, Mali Aalbu, Thomas Svane Søndregaard, Mina Angeloff og Henrik Siqveland. Sandra Grøndahl er ikke avbildet.

Den forrige retorikkonferansen ble avholdt i Bergen i 2019. Da spurte Sakprosabloggen masterstudentene om hvordan de opplevde konferansen. Det samme gjør vi også i år.

Enquête:

1. Hvordan var stemninga?
2. Hva gjorde størst inntrykk?
3. Var det noe som overrasket?
4. Kom du over noe som kan komme til nytte i arbeidet med masteroppgaven?

Håkon Vatnar Olsen

  • 1. (Stemning:) Jättebra stämning og många skratt! Kult å møte Nordens retorikkstjerner. Og veldig fint å dra på tur med RETKOMeratene!

  • 2. (Størst inntrykk:) Den faglige gløden til retorikkforskerne var veldig inspirerende. Jeg overhørte flere samtaler der de var i oppriktig beundring over hverandres arbeid. Det var også kult å høre hvordan forskerne jobber for å styrke retorikkens posisjon på universitetene.

  • 3. (Overraskende:) Mangfoldet i tematikk og personligheter var slående. Konferansens tema var «retorik utan gränser», men førsteamanuensis ved UiO Eirik Vatnøy hadde på forhånd advart om at folk «snakker om det de selv driver med». Eiriks antagelse slo til. Temaene var alt fra de gamle grekernes hermeneutiske vilkår til kontorinnredning (!). Noen hadde glimrende muntlige opptredener, mens andre leste fra et ark (deriblant ei som var flydd inn fra USA).

  • 4. (Masteroppgave-nytte:) Utvilsomt. Jeg kom over mye nytt kildemateriale. Ikke minst fikk jeg respons fra enormt kloke folk om min egen masteroppgave. Jeg sugde til meg som en svamp!

Vegard Kullerud

  • 1. (Stemning:) Jeg syntes stemningen på konferansen var god. Vi var jo de mest uerfarne og ukjente til stede på konferansen, så jeg var redd for at vi skulle føle at vi ikke passet helt inn. Men det var en rolig og fin stemning, og flere av de mer rutinerte forskerne innen miljøet tok også kontakt for å spørre hva vi drev med. Jeg følte derfor ikke at det var noe problem å komme til Örebro som masterstudent.
  • 2. (Størst inntrykk:) Det som gjorde størst inntrykk, var hvor allsidige mange av konferansedeltakerne var. De kunne høre på et foredrag som var langt utenfor det området de selv forsker på, men allikevel komme med svært gode og presise spørsmål til den som hadde holdt foredraget. I tillegg gjorde det inntrykk hvor godt miljø det er blant forskerne. Det virker som om alle kjenner alle, og at de også kan snakke om helt andre ting enn bare forskning.
  • 3. (Overraskende:) Jeg ble overrasket over at så mye av opplegget var på engelsk. På en nordisk konferanse hadde jeg regnet med at alt enten ville være på norsk, svensk eller dansk, men alle hovedforedragene var på engelsk til tross for at noen av de som talte var skandinaviske. Det henger nok sammen med at jeg også ble overrasket over at det var flere som deltok på konferansen som var fra andre land enn Skandinavia. Men det gjorde ikke noe, og det var en positiv overraskelse ettersom vi fikk innblikk i et mer internasjonalt perspektiv på retorisk forskning.
  • 4. (Masteroppgave-nytte:) Om jeg ikke kom over noe som jeg direkte kan bruke i min masteroppgave, så ble jeg i det minste inspirert. Det er veldig mye man kan skrive om, og det er flere innganger til retorikken enn jeg kanskje hadde innsett på forhånd. I tillegg var flere av seminarene opplysende i den forstand at de ga et godt innblikk i hvordan man kan (og skal) gå fram når man utfører et forskningsprosjekt. Det er derfor ikke utenkelig at jeg har konferansen i bakhodet når jeg etter hvert skal begynne å skrive min egen masteroppgave.

Kristin Tellefsen

  • 1. (Stemning:) Det beste med konferansen var de gode masterfolka som jeg fikk anledning til å bli enda bedre kjent med. Jeg blir glad langt inni hjerterøttene av samværet, skjemt og alvor.

  • 2. (Størst inntrykk:) At det er anledning til å være kritisk, stille spørsmål og oppleve at dette er helt ok. Retorikk er et mangslungent fagområde, og det er ikke alltid like lett å skjønne retorikkens særegenhet siden metodene som brukes til retorisk analyse, har mye til felles med samfunnsvitenskapens kvalitative metoder.

  • 3. (Overraskende:) Jeg blir alltid like overrasket over gleden, entusiasmen, kjærligheten og det ekstremt gode samholdet som preger folka i retorikkfeltet, enten det er i Norge, Sverige eller Danmark. Jeg fikk et svært godt inntrykk av alle emneområdene og mangfoldet. Dog skulle jeg ønske at studentene som hadde kommet til konferansen, hadde blitt presentert siden det er åpenbart at det er vi som ikke kjenner noen i det nordiske miljøet fra før av. Det ville vært bra med en liten «ice-breaker» -aktivitet den første dagen.

  • 4. (Masteroppgave-nytte:) Etos-seminaret og journalistikk-seminaret utmerket seg med svært interessante teoretiske perspektiver som gav vidsyn og ettertanke, samt inspirasjon til å diskutere gode teoretiske innfallsvinkler til å forklare hva retorisk handling er, hvordan den virker, og hva som er effekten/konsekvensene av retorisk handling.

Mali Aalbu

  • 1. (Stemning:) Kjempebra! Kunne ikke dratt med en kulere gjeng. Jeg var spent på å møte de menneskene som står bak mye av pensumlitteraturen vår. De var hyggelige og inkluderende, og jeg lærte mye av foredragene deres!

  • 2. (Størst inntrykk:) Hvor sterk interesse og lidenskap som ligger i retorikkmiljøet. Alle engasjerte seg i hverandres arbeid på en måte jeg ikke har sett før. Det var utrolig inspirerende.

  • 3. (Overraskende:) Jeg ble spesielt overrasket over at det var så store forskjeller i hva de forsket på, og også av at de var ærlige om ting de ikke hadde fått til enda eller strevet med å finne ut av. Det ga rom for andre å komme med forslag til videre arbeid. Det var veldig betryggende for meg som masterstudent ikke å føle meg alene om ikke alltid å vite.

  • 4. (Masteroppgave-nytte:) Jeg fortalte om masterprosjektet mitt til et par folk på konferansen og fikk mange gode tips og motiverende ord. Det var stas!

Thomas Svane Søndergaard

  • 1. (Stemning:) Stemninga var god! Men det føltes litt som å være på noen andres «reunion».

  • 2. (Størst inntrykk:) Det store engasjementet og bredden for det man interesserte seg for. Det var også inspirerende å se hvor samfunnsrettet forskningen var, og at retorikk kan brukes til å svare på- og nærme seg dagens og morgendagens utfordringer.

  • 3. (Overraskende:) At selv de skarpeste hodene strever med de mest grunnleggende begrepene innen faget. Det var blant annet en veldig interessant paneldebatt om etos.

  • 4. (Masteroppgave-nytte:) Det er jeg foreløpig usikker på, men det var mange ting å hente til mitt fremtidige yrke som lærer.

Mina Angeloff

  • 1. (Stemning:) Stemningen var makeløs, både blant retorikkforskerne, og mellom oss masterstudenter. Det er litt skummelt å delta på en konferanse når man «bare» er masterstudent, men den tanken kunne jeg avfeie med en gang. Alt fra kjente professorer til PhD-studenter var interesserte i å snakke med oss og høre om våre fortsatt utflytende masteroppgavetanker.

  • 2. (Størst inntrykk:) Stå-på-viljen, engasjementet og de brede faglige interessene gjorde størst inntrykk på meg. I tillegg var konferansen svært velorganisert. Det var enkelt å komme seg fra foredrag til foredrag, nesten umulig å gå seg vill, og vi fikk ta del i den deilige svenske fika-tradisjonen. Det foredraget som ga størst inntrykk på meg, var det om “Retorisk grensearbeid”. Kristian Bjørkdahl diskuterte i det hvordan vi kan og bør skille vitenskap fra ikke-vitenskap, og dette er en aktuell utfordring i retorikkfaget. Det handlet også om grensene mellom ulike vitenskaper, og jeg har selv ikke tenkt så dypt omkring hva som skiller retorikkfaget fra andre «tilgrensende» fagområder.

  • 3. (Overraskende:) Jeg stusset litt over at det ikke var mer rom for faglige uenigheter og opphetet diskusjon. Folk var generelt veldig snille med hverandre. Jeg tror at hvis arrangørene hadde satt av flere dedikerte poster til faglig diskusjon i etterkant av foredragene, ville det synliggjort motforestillingene som publikum ruget på underveis. For meg var det åpenbart at det til tider fantes taus uenighet blant de tilhørende, og i god retorisk ånd burde denne fått en større plattform.

  • 4. (Masteroppgave-nytte:) Ja, klart det var ting som var interessant for mitt eget masterprosjekt. Jeg vet bare ikke helt hvordan enda!

Henrik Siqveland

  • 1. (Stemning:) Stemninga var veldig god. Gilde folk.

  • 2. (Størst inntrykk:) Det var interessant å sjå kor mange ulike former retorikkforsking kan ta.

  • 3. (Overraskende:) Eg hadde ikkje fått med meg at halvparten av seminara var frå stipendiatar som skulle få tilbakemelding på prosjekta sine. Men det var like fullt og fast interessant, og ein smule imponerande av respondentane som var i stand til å gje tilbakemelding og engasjera seg i kva som helst.

  • 4. (Masteroppgave-nytte:) Måtte eg velja om konferansen bidrog mest i retning nytte eller danning, vil eg seia danning. Men om det ikkje var direkte overførbart til mine eigne flyktige master-ambisjonar, var det i alle høve gjevande og gildt å læra mykje om både det eine og hint.

Sandra Grøndahl

  • 1. (Stemning:) Det virket som om retorikkmiljøet i Skandinavia var glade for å møtes igjen etter pandemien.

  • 2. (Størst inntrykk:) Christian Kock sin presentasjon, «For a Rhetorical Turn in the Humanities: Helping Them Break Their Self-Imposed Bounderies», var veldig interessant. Kock snakket blant annet om hvordan retorikken kan hjelpe oss til å peke på hva som fascinerer oss ved kunst, og forholdet mellom det vi forventer, og det uventede i denne fascinasjonen. 

  • 3. (Overraskende:) Det store engasjementet for andres forskning overrasket meg mest.

  • 4. (Masteroppgave-nytte:) Øyvind Ihlens presentasjon om kriseretorikk under pandemien i Norge vil helt sikkert være nyttig for min masteroppgave om retorikk under kriser. Den tar jeg med meg videre.

Takk til Universitetet i Oslo for støtte til reisen, og takk til organisasjonskomiteen i Örebro for et flott og inspirerende arrangement!

Mina Ødegård Angeloff

Plenumsforelesere

Forum for tekstforskning (FOT) #15: Demokratisk kommunikasjon

Bilde av plenumsforelesere Berge, Ledin og Seljeseth

PhD Ida Seljeseth

Retorisk medborgerskap – en forutsetning for et demokratisk klarspråk

I Norge og Sverige blir klarspråk ofte begrunna i at det fremmer demokrati og rettssikkerhet. Samtidig er det en bekymring for at klarspråk kan føre til overforenkling. Slik overforenkling kan utfordre rettssikkerheten og demokratiet fordi det kan bidra til å umyndiggjøre borgerne. Hva kan vi gjøre for å sikre at klarspråk faktisk er fremmende, og ikke hemmende for demokratiet? Jeg foreslår å etablere retorisk medborgerskap som et selvstendig mål for klarspråkarbeid. Christian Kock og Lisa Villadsen forstår retorisk medborgerskap som måtene folk utøver medborgerskapet sitt språklig. Hvem ytrer seg? Hva ytrer de seg om? Og hvilken effekt har det? Demokrati og rettssikkerhet kan forstås som systemer, ideer eller praksiser. Kock og Villadsen forstår demokrati som språklige praksiser. Det er fruktbart i klarspråksammenheng. Målet med klarspråk er sjelden å endre systemer og ideer. Det er å endre institusjoners språklige praksiser. Ved å etablere retorisk medborgerskap som et mål for klarspråkarbeid, kan vi se på hvordan det å endre institusjoners språklige praksiser påvirker medborgernes språklige praksiser. Kan klarspråk myndiggjøre borgerne i møte med institusjonene?

Kjell Lars Berge og Per Ledin

Universitetet i Oslo og Södertörns högskola

En teoretisk diskussion av sakprosaforskning i relation till andra textteorier

Den nordiska sakprosaforskningen har under de senaste 30 åren bidragit till studiet av många olika textkulturer. Det kan handla om textkulturer i skola, politisk offentlighet, folkrörelser, populärvetenskap, religion, och inkluderar också barns textskapande. Forskningen har ofta haft en historisk infallsvinkel och frilagt hur textkulturer utvecklas i relation till sociala institutioner och de utmaningar som möter människor och medborgare i tider av social förändring. Det rör sig om en forskning som i ett internationellt perspektiv, där den historiska utvecklingen av textkulturer inte rönt samma uppmärksamhet, är empiriskt viktig. I vårt föredrag argumenterar vi för att forskningen också ger teoretiskt viktiga bidrag i sitt fokus på texten som analysobjekt. En text förstås som ett yttrande som används av deltagare som i ett visst kulturellt tidsrum (eller semiosfär) ger ett särskilt värde just som text. Denna textstatus är beroende av de (historiskt föränderliga) textnormer som kvalificerar yttranden som texter. Vi diskuterar denna textsyn i förhållande till särskilt textlingvistik och systemisk-funktionell lingvistik, vilket också blir ett sätt att ringa in vad som utmärker sakprosaforskning. Textlingvistiken slår ju igenom på 1970- och 1980-talen, inte minst i Norden och Tyskland, och tar sig an frågan vad som principiellt gör texter till texter. Den systemisk-funktionella lingvistiken vinner mark på 1990-talet och framåt, inte minst i den anglosaxiska världen, och betonar både hur texter både har en systemisk (eller grammatisk) karaktär och är bundna till situationskontexter. Som vi utvecklar i föredraget har sakprosaforskningens betoning av hur yttranden kvalificerar som texter i särskilda textkulturer både likheter och skillnader med dessa textteorier. Vi avslutar med att peka på de teoretiska möjligheter och begränsningar som vi menar att dagens sakprosaforskning står inför.

Forum for tekstforskning holdes 4.–5. november 2021

4.–5. november 2021 arrangeres forskerkonferansen Forum for tekstforskning, der Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO er årets arrangør. 

Forum för textforskning (FOT) har siden 2005 vært arrangert i Sverige som en årlig samling innen det brede felt av tekstforskning, med fellesforedrag, presentasjon av pågående små og store forskningsprosjekter og paneler. Noe tilsvarende arrangement holdes ikke i Norge, og det er derfor hyggelig at UiO i år kan være vertskap – riktignok heldigitalt på grunn av pandemisituasjonen.

Les mer «Forum for tekstforskning holdes 4.–5. november 2021»

Kort om ALAPP

Digital konferanse

Den internasjonale konferansen Applied Linguistics and Professional Practice (ALAPP) gikk av stabelen den 16-18 september 2020, i regi av Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) i Trondheim. Det var stor interesse for konferansen, som for første gang var digital, og 188 deltakere fra mer enn 25 land fra hele verden kunne velge mellom 90 vitenskapelige presentasjoner i ulike parallellsesjoner. Kollegene ved SEKOM var moderatorer for de digitale parallellsesjonene i Zoom.

De innsendte presentasjonene ble gjort tilgjengelige i konferanse-portalen en uke før konferansen. Under selve konferansen fikk forskerne fem minutter på å oppsummere sitt prosjekt for publikum, påfulgt av respektiv diskusjon og spørsmål fra de andre deltakerne. Dette opplegget ble godt mottatt av deltakerne.

NFFO bidro med økonomisk støtte til konferansen, og dette gjorde at arrangørene kunne hyre NTNU konferanser for å være ansvarlige for konferanseportalen ONAIR, samt ha tilgang til teknisk assistanse fra Orakeltjenesten under selve arrangementet. For å gjøre konferansen tilgjengelig for et mangfoldig publikum, ble diskusjonen etter de tre hovedtalerne (plenary) simultantekstet.

Forholdet mellom sakprosa og profesjonell praksis

Konferansen er forankret i vitenskapsdisiplinen anvendt språkvitenskap, og i tråd med forskningstradisjonen i denne disiplinen, har ALAPP en behovs- og problemdrevet empirisk profil og bidrar med praksisnær forskning på faglig og tverrfaglig kommunikasjon i utdanning og arbeidsliv.  I denne profilen inngår et multimodalt perspektiv på sakprosa, der tekst, tale og tegn ses i sammenheng.

Johan Tønnesson som er sakprosaprofessor ved UiO og Gøril Thomassen Hammerstad som er sakprosaprofessor ved NTNU, bestemte i samarbeid med redaksjonen i Tidsskriftet Sakprosa å ha et eget panel knyttet til sakprosaforskning i nordisk sammenheng på konferansen. Fokuset var på forholdet mellom sakprosa og profesjonell praksis, og fem ledende nordiske forskere presenterte berøringspunkter mellom sakprosa som felt og anvendt språkvitenskap som felt basert på ulike empiriske kontekster. På denne måten fikk vi samlet sentrale deler av det nordiske miljøet som forsker på sakprosa, og samtidig nådde vi ut til et internasjonalt publikum.

SEKOM har fått meget gode tilbakemeldinger fra deltakerne for ALAPP 2020. Blant annet rapporterte mange at de ønsker flere digitale konferanser velkommen slik at de kan holde seg faglig oppdatert, tross pandemien.

Neste års konferanse blir  15. -17. september 2021 ved The Ohio State University, Columbus, USA.


Foto: Markus Kristoffer Lindberg

Fra venstre Heidi Gilstad, Heidi-Maria Playfoot, Srikant Sarangi og Monica Amundsen i kontrollrommet. Bilde 2: Jubileumskake! Bilde 3: Srikant Sarangi introduserer rektor Anne Borg som ønsker velkommen.

 

Gøril Thomassen Hammerstad
Professor anvendt språkvitenskap og arbeidslivskommunikasjon, senterkoordinator ved Senter for faglig kommunikasjon, NTNU

Retorisk mønstring i Bergen

Den 7. nordiske konferansen for retorisk forskning (NKRF7) med tittelen «Fred, konflikt og kommunikasjon» ble arrangert i Bergen 18.- 20. september. Den samlet en hærskare av nordiske forskere, samt forskerbesøk fra det store utland. Syv masterstudenter ved UiO deltok også, og til Sakprosabloggen meldes det om fryd, fred og fordragelighet, og ikke minst et frodig program.


Fra venstre: Merete Pettersen, Frida Alfredsen, Ingrid Ophaug Dahl, Lars-Fredrik Aronsen, Michelle Uller og Marius Lauritsen. Anders Liland måtte rekke flyet.

Enkét:

1. Hvordan var stemninga?
2. Hva gjorde mest inntrykk?
3. Var det noe som overrasket?
4. Kom du over noe som kan komme til nytte i arbeidet med masteroppgaven?

Frida Alfredsen

1. Tipp topp! Jeg hadde forventet å være litt utenfor miljøet da jeg er lektorstudent og ikke går master i retorikk, men alle var veldig inkluderende, imøtekommende og nysgjerrige. Faktisk skulle jeg ønske konferansen varte et par dager til, for det var ikke før siste dagen at jeg ble litt varm i trøya.

2. Det må være samholdet i fagmiljøet. De fremsto som en storfamilie som ikke hadde sett hverandre på lenge og endelig kom sammen på grunn av et bryllup eller lignende. Jeg kan avsløre at jeg ikke visste hva jeg skulle til. Det var fulle dager med det ene foredraget mer spennende enn det andre, hvor vi nærmest løp imellom for å rekke å få sitteplass. Flere av foredragene var i 7. etasje, og jeg gikk trappene nesten hver gang fordi det var kø ved heisen.

3. Jeg hadde trodd jeg skulle få mer tid til å bli kjent med Bergen. Og så hadde jeg kanskje forventet at flere skulle drive med formidling på en retorikkonferanse, men det var ikke alle like gode på.

4. Det var særlig ett av foredragene hvor en doktorgradsstipendiat i Bergen la frem et utdrag av sitt forskningsprosjekt, som har stor overføringsverdi til mitt prosjekt! Det hadde jeg ikke forventet å finne. I tillegg fikk jeg «pitsjet» masterprosjektet mitt til noen ulike folk, og fikk endel gode spørsmål og innspill. Det var faktisk en som ba meg ta kontakt når jeg begynner skrivinga (jeg starter etter jul med 30STP master), det er veldig kult!

Les mer «Retorisk mønstring i Bergen»

Clear communication – clear results

Den 25.-27. september arrangerer Difi og Språkrådet PLAIN, verdens største konferanse om klart språk. Mer enn 150 klarspråkeksperter fra hele verden og mange av de mest erfarne klarspråkfolka i Norge kommer.

På konferansen deler de sine erfaringer om hvordan klarspråk har bidratt til – og kan bidra til – å løse viktige utfordringer både for virksomhetene og samfunnet:

Estland, som er et foregangsland på digitalisering, har brukt klarspråk til å utvikle offentlig sektor

USA bruker klarspråk til å styrke rettssikkerheten

Klarspråk som verktøy til å styrke tilliten til lokale myndigheter og gjøre det enklere for innbyggerne å engasjere seg i lokaldemokratiet

Språket kan bidra til å styrke mangfold og inkludering på arbeidsplassen og i samfunnet

Design og infografikk har vært avgjørende for å forklare klimautfordringene i de viktigste klimarapportene

Plain 2019 handler om langt mer enn godt språk
Klarspråk handler om at brukerne finner det de trenger, forstår det de finner og kan bruke det de finner, til å gjøre det de skal. Klarspråk handler om å sette brukeren i sentrum, om tekstlig og visuelt innhold som gjør digitaliseringen mulig og til en suksess. Klarspråk handler om organisasjonsutvikling og tverrfaglig samarbeid. Det handler om strategisk kommunikasjon som gjør at vi når frem med komplekse, men viktige budskap. Klarspråk handler om å styrke demokratiet, rettssikkerheten og om å bevare og styrke tilliten til de vi er til for – både til myndigheter og private aktører.

Erfaringene viser at klarspråk lønner seg, både for kommunen, den statlige virksomheten og forsikringsselskapet. Også konsulentene må beherske klarspråk for å levere fremtidens tjenester og skape gevinster for kundene. Derfor er det smart å sende flere enn de tradisjonelle kommunikasjonsrådgiverne på Plain 2019. Ta med dine kollegaer fra IT, HR og andre fagområder som kan skape enda bedre resultater med klarspråk.

Hele programmet
Påmelding her

Torunn Reksten
seniorrådgiver |seksjonen for språk i skole og offentlig forvaltning

Norsk fagspråk i forskning og høyere utdanning

På konferansen spørres det: Hva skal akademikere bruke norsk til når så mye av forskningen internasjonaliseres?

Førstkommende tirsdag, 13. november, kan det være duket for høy temperatur og saklige svingslag når Johan Tønnesson, professor ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier UiO, stiller til debatt med blant andre Curt Rice, rektor ved OsloMet. De skal diskutere språk-
politikk og det internasjonale akademiske fellesskapet. Rice har markert seg ved flere anledninger der han tar til orde for å bannlyse forsknings-
artikler på norsk:

— Å si at vi bør bannlyse forskningsartikler på norsk er en ekstrem påstand, men den kan forsvares. Forskning er per definisjon internasjonal. Hvis man skriver på norsk, melder man seg ut, sa Rice i Morgenbladet.

Resten av panelet består av Åse Gornitzka, viserektor for forsking og internasjonalisering, Universitetet i Oslo, Marita Kristiansen, forsker og terminolog og Audhild Gregoriusdotter Rotevatn, dekan ved Avdeling for mediefag, Høgskulen i Volda. Erik Aasheim er møte- og debattleder.

Innledere er Fredrik W. Thue, professor ved Senter for profesjonsstudier, OsloMet – storbyuniversitetet, Ragnhild Ørstavik, assisterende sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, Terje Lohndal, professor ved Institutt for språk og litteratur, NTNU og UiT.

Konferansen er i regi av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet.

Arrangementets hjemmeside