Selvsagt hører sakprosaemner og industri på Vestlandet sammen. Miljøet for lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger med professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen i spissen, satser på sakprosa når de skal utdanne fagfolk til det lokale næringslivet i regionen. – Sakprosa er livsviktig i alt sikkerhetsarbeid. Kunnskap om tekster og hvordan de leses bør derfor være en del av samfunnssikkerhet og beredskap.

Dette er tredje del av Signy Grape og Johan Tønnesson sitt lang-intervju med Kvalsvik Nicolaysen om fagmiljøet ved Universitetet i Stavanger og deres satsing på sakprosa. Frem mot jul har intervjuet blitt publisert som en tredelt føljetong her på Sakprosasiden. Du finner den første og andre delen her og her.

Les mer «Sakprosa i sydvest: Tredje kalenderluke» →

Selvsagt hører sakprosaemner og industri på Vestlandet sammen. Miljøet for lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger med professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen i spissen, satser på sakprosa når de skal utdanne fagfolk til det lokale næringslivet i regionen. – Sakprosa er livsviktig i alt sikkerhetsarbeid. Kunnskap om tekster og hvordan de leses bør derfor være en del av samfunnssikkerhet og beredskap.

Dette er andre del av Signy Grape og Johan Tønnesson sitt lang-intervju med Kvalsvik Nicolaysen om fagmiljøet ved Universitetet i Stavanger og deres satsing på sakprosa. Frem mot jul blir intervjuet publisert som en tredelt føljetong her på Sakprosasiden. Den første kalenderluken finner du her.

Les mer «Sakprosa i sydvest: Andre kalenderluke» →

Selvsagt hører sakprosaemner og industri på Vestlandet sammen. Miljøet for lesevitenskap ved Universitetet i Stavanger med professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen i spissen, satser på sakprosa når de skal utdanne fagfolk til det lokale næringslivet i regionen. – Sakprosa er livsviktig i alt sikkerhetsarbeid. Kunnskap om tekster og hvordan de leses bør derfor være en del av samfunnssikkerhet og beredskap.

Dette er første del av Signy Grape og Johan Tønnesson sitt lang-intervju med Kvalsvik Nicolaysen om fagmiljøet ved Universitetet i Stavanger og deres satsing på sakprosa. Frem mot jul blir intervjuet publisert som en tredelt føljetong her på Sakprosasiden.

Les mer «Sakprosa i sydvest: Første kalenderluke» →

Kulturminister Anette Trettebergstuen har foreslått en ny boklov som nå er på høring. Vi har snakket med professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge om det nye lovforslaget.

Det er ikke automatisk slik at nye lovforslag som rokker ved hvordan bokbransjen fungerer, faller i god jord. Men lovforslaget høster ros hos Berge, som også tidligere har vært styreleder i NFFO (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening), ledet læremiddelutvalget for høyere utdanning, sittet i Kulturrådets sakprosautvalg og vært med i aktuelle stipendkomiteer, samt deltatt i sakprosakomiteen i NORLA (Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet). Professoren har sittet i nesten alle utvalg en kan tenke seg, en god CV for å uttale seg om det nye lovforslaget der altså.

Les mer «Ny boklov: høringsfristen nærmer seg» →

Denne høsten begynner Cecilie Drougge Halstensgaard på et nytt doktorgradsprosjekt ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO om klart lovspråk i skolen. Hvordan bør juridiske tekster i skolesektoren være slik at de sikrer god opplæring og rettssikkerhet? 

Halstensgaard har selv jobbet flere år som lærer, og har erfart hvordan stadig mer av skolen blir styrt av lovtekster – skolen rettsliggjøres. Et av problemene er at disse tekstene skal leses og anvendes av helt ulike mottakere: skoleledelse, jurister, byråkrater som skal fatte vedtak, foreldre og lærere. 

For å hjelpe leseren å forstå lovtekstene, finnes det er rekke tekster som skal orientere og informere om lovverket og rettighetene. Det er særlig disse tekstene Halstensgaard ønsker å undersøke – for virker de mot sin hensikt?

Les mer «Går manglende klarspråk i skolen ut over lærernes faglige skjønn?» →