Invitation til at skrive artikler til temanummeret «Litterær sagprosa»

Frist for indsendelse af artikeludkast: 1. februar 2025.

Redaktionen bag tidsskriftet Sakprosa inviterer forskere og andre til at indsende artikler om dannelsesmæssige, kundskabssøgende, udforskende og debatterende sagprosabøger og tidsskrifter i de nordiske tekst- og skriftkulturer. Vi modtager gerne bidrag om den litterære sagprosas betydning for de nordiske demokratiske ytringskulturer. Den litterære sagprosa og de kredsløb, den indgår i, er vigtige for at forstå den historiske baggrund for, kendetegnene ved og udfordringerne i den politiske og kulturelle offentlige samtale i de nordiske lande. Ikke mindst er der udfordringer knyttet til den hurtige og omfattende kommunikationsteknologiske udvikling og til ændringerne i distributionen og læsningen af denne litteratur, som følge af denne digitale udvikling.

Begrebet «litterær sagprosa» og forskningen herom diskuteres indgående i den nyligt publicerede artikel i Sakprosa «Den litterære sakprosaen – en begynnende og utforskende avgrensing av et fagfelt» (Berge et al., 2024).

Temanummeret er åbent og inviterer forskere fra flere fagfelter, for eksempel sprog, retorik, litteratur og æstetik, medievidenskab, sociologi samt samfundsforskere med særlig interesse for teksters struktur og funktion. Også forfattere fra helt andre fagfelter – såsom naturvidenskab og teologi – er velkomne til at bidrage.

Følgende temaer er specielt relevante i temanummeret:

Ytringskulturerne/offentligheden
Kendetegn, udfordringer og muligheder i de kundskabssøgende og debatterende litterære offentlige tekstkulturer formidlet gennem almen sagprosa og alment kulturelle tidsskrifter i de nordiske lande.

Forfatterne
Identiteter/habitus hos skribenter og forfattere af kundskabssøgende og debatterende tekster.

Genrerne
Hvorledes skal vi forstå begrebet litterær sagprosa, og hvilke genrer hører ind under begrebet?

Teksterne
Kendetegn ved teksterne i de kundskabssøgende og debatterende litterære tekstkulturer.

Læserne
Identiteter/habitus hos de faktiske læsere samt modellerede, implicitte læsere af denne litteratur.

Kredsløbene
Erfaringer med samt udfordringer og muligheder for distribution og formidling gennem kvalitetssikrende forlag i lyset af ændrede økonomiske strukturer og nye ophavsretslige vilkår.

Ændringer og muligheder for cirkulation af kundskab og diskussion med litterær sagprosa som kerne – i nye og ældre medier.

Bibliotekernes rolle
Nutidens og fremtidens muligheder – gerne set i et historisk perspektiv – for formidling af almen sagprosa og alment kulturelle tidsskrifter i bibliotekerne i lyset af bibliotekernes udvidede samfundsopgaver.

Uddannelse
Hvordan tilrettelægger uddannelsessamfundet relevante læsninger af de dannelsesmæssige tekstkulturer (læse- og skrivekompetence), og hvilke udfordringer og muligheder kendetegner dette dannelsesarbejde?

Tidsskriftet Sakprosa accepterer artikler skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk. I temanummeret publicerer vi gerne både fagfællebedømte artikler og debatindlæg samt præsentationer, der kun bliver redaktionelt bedømt. Retningslinjer for forfattere findes her: https://journals.uio.no/sakprosa/about/submissions

Fristen for at indsende artikeludkast er 1. februar 2025. Artiklerne indsendes via hjemmesiden sakprosa.no. Hvis du får tekniske problemer, kan du sende artiklen som vedhæftning til redaktionsleder minaoa@nulluio.no

Välkommen att skicka in artiklar till temanumret «Litterär sakprosa»

Artiklar ska skickas in senast den 1 februari 2025.

Redaktionen för Tidskriften Sakprosa bjuder in forskare och andra att skriva artiklar om pedagogiska, kunskapssökande, utforskande och debatterande sakprosa och tidskrifter i den nordiska text- och skrivkulturen. Vi välkomnar särskilt bidrag om den litterära sakprosans betydelse för de nordiska demokratiska uttryckskulturerna. Den litterära sakprosan och de sammanhang som den ingår i är viktiga för att förstå den historiska bakgrunden till, egenskaperna hos och utmaningarna i det politiska och kulturella offentliga samtalet i Norden. Inte minst finns det utmaningar kopplade till den snabba och omfattande utvecklingen av kommunikationsteknologi, till förändringar i distribution samt läsning av den litterära sakprosan som följd av den digitala utvecklingen.  

Begreppet «litterär sakprosa» och forskningen kring denna diskuteras ingående i den nyligen publicerade artikeln i Sakprosa «Den litterære sakprosaen – en begynnende og utforskende avgrensing av et fagfelt» (Berge et al., 2024).

Temanumret bjuder in brett genom att vända sig till forskare från flera områden så som språk, retorik, litteratur och estetik, medievetenskap, sociologi samt samhällsvetare med särskilt intresse för texters struktur och funktion. Författare från helt andra områden – som naturvetenskap och teologi – är också välkomna att bidra.

Följande teman är särskilt relevanta i temanumret:

• Yttrandekulturer/allmänheten
  • Kännetecken, utmaningar och möjligheter i de kunskapssökande och debatterande litterära offentliga textkulturerna som förmedlas genom allmän sakprosa och allmänkulturella tidskrifter i Norden.
• Författarna
  • Identiteter/habitus hos författare och författare till kunskapssökande och debatterande texter.
• Genrerna
  • Hur kan man förstå begreppet litterär sakprosa, och vilka genrer faller under begreppet?
• Texterna
  • Texternas särdrag i de kunskapssökande och debatterande litterära textkulturerna.
• Läsarna
  • Identiteter/habitus hos de faktiska läsarna såväl som de tänkta implicita läsarna av denna litteratur.
• Sammanhangen
  • Erfarenheter av, samt utmaningar och möjligheter för, distribution och kommunikation genom kvalitetssäkrande förlag, ställt i ljuset av förändrade ekonomiska strukturer och nya upphovsrättsliga villkor.
  • Förändringar och möjligheter för kunskapsspridning och diskussion med litterär sakprosa som kärna – i nya och äldre medier.
• Bibliotekens roll
  • Dagens och framtidens möjligheter – gärna sett i ett historiskt perspektiv – för spridning av allmänna sak- och allmänkulturtidskrifter på biblioteken, mot bakgrund av bibliotekens vidgade samhällsuppgift.
• Utbildning
  • Hur underlättar högre utbildning för relevant läsning av de allmänna pedagogiska textkulturerna (läs- och skrivfärdigheter) och vilka utmaningar och möjligheter kännetecknar detta pedagogiska arbete?

Tidskriften Sakprosa tar emot artiklar skrivna på norska, svenska, danska eller engelska. I temanumret publicerar vi gärna både refereegranskade artiklar samt debattinlägg och presentationer som endast är redaktionellt bedömda. Riktlinjer för författare finns här: https://journals.uio.no/sakprosa/about/submissions

Deadline för att skicka in förslag till artiklar är 1 februari 2025.

Artiklarna skickas in via hemsidan sakprosa.no. Den som stöter på tekniska problem kan mejla artikeln som en bilaga till redaktionssekreterare minaoa@nulluio.no

Invitasjon til å skrive artikler til temanummeret «Litterær sakprosa»

Frist for innsending av artikkelutkast: 1. februar 2025.

Redaksjonen i Tidsskriftet Sakprosa inviterer forskere og andre til å skrive artikler om de allmenndannende, kunnskapssøkende, utforskende og debatterende sakprosabøkene og tidsskriftene i de nordiske tekst- og skriftkulturene. Vi tar gjerne imot bidrag om den litterære sakprosaens betydning for de nordiske demokratiske ytringskulturene. Den litterære sakprosaen og de kretsløpene den inngår i, er viktige for å forstå den historiske bakgrunnen for, kjennetegnene til og utfordringene i den politiske og kulturelle offentlige samtalen i de nordiske landene. Ikke minst er det utfordringer knyttet til den raske og omfattende kommunikasjonsteknologiske utviklingen og til endringene i distribusjonen og lesingen av denne litteraturen som følger av denne digitale utviklingen.  

Begrepet «litterær sakprosa» og forskningen på den diskuteres inngående i den nylig publiserte artikkelen i Sakprosa «Den litterære sakprosaen – en begynnende og utforskende avgrensing av et fagfelt» (Berge et al., 2024).

Temanummeret er åpent og inviterer forskere fra flere fagfelt, for eksempel språk, retorikk, litteratur og estetikk, medievitenskap, sosiologi, samt samfunnsvitere med særlig interesse for teksters struktur og funksjon. Også forfattere fra helt andre fagfelt – slik som naturvitenskap og teologi – er velkomne til å bidra.

Følgende temaer er spesielt relevante i temanummeret:

• Ytringskulturene/offentligheten
  • Kjennetegn, utfordringer og muligheter i de kunnskapssøkende og debatterende litterære offentlige tekstkulturene formidlet gjennom allmenn sakprosa og allmennkulturelle tidsskrifter i de nordiske landene.
• Forfatterne
  • Identiteter/habitus hos skribenter og forfattere av kunnskapssøkende og debatterende tekster.
• Sjangrene
  • Hvordan skal vi forstå begrepet litterær sakprosa, og hvilke sjangre hører inn under begrepet?
• Tekstene
  • Kjennetegn ved tekstene i de kunnskapssøkende og debatterende litterære tekstkulturene.
• Leserne
  • Identiteter/habitus hos de faktiske leserne, samt av modellerte, implisitte lesere av denne litteraturen.
• Kretsløpene
  • Erfaringer med, samt utfordringer og muligheter for distribusjon og formidling gjennom kvalitetssikrende forlag, i lys av endrede økonomiske strukturer og nye opphavsrettslige vilkår.
  • Endringer og muligheter for sirkulasjon av kunnskap og diskusjon med litterær sakprosa som kjerne – i nye og eldre medier.
• Bibliotekenes rolle
  • Dagens og framtidas muligheter – gjerne sett i et historisk perspektiv – for formidling av allmenn sakprosa og allmennkulturelle tidsskrifter i bibliotekene, i lys av bibliotekenes utvidede samfunnsoppgaver.
• Utdanning
  • Hvordan legger utdanningssamfunnet til rette for dannelse til relevante lesinger av den allmenndannende tekstkulturene (lese- og skrivekompetanse) og hvilke utfordringer og muligheter kjennetegner dette dannelsesarbeidet?

Tidsskriftet Sakprosa godtar artikler skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk. I temanummeret publiserer vi gjerne både fagfellevurderte artikler og debattinnlegg og presentasjoner som kun blir redaksjonelt vurdert. Retningslinjer for forfattere finnes her: https://journals.uio.no/sakprosa/about/submissions

Fristen for å sende inn artikkelutkast er 1. februar 2025. Artiklene sendes inn via nettsiden sakprosa.no. Hvis du får tekniske problemer, kan du sende artikkelen som vedlegg til redaksjonsleder minaoa@nulluio.no

Invitasjon til å skrive artikler til temanummeret «Den litterære sakprosaen i de norske og nordiske demokratiske ytringskulturene»

Frist for innsending av artikkelutkast: 20. mai 2024.

Redaksjonen i Tidsskriftet Sakprosa inviterer forskere og andre til å skrive artikler om de allmenndannende, kunnskapssøkende og debatterende sakprosabøkene og tidsskrifter i de nordiske tekst- og skriftkulturene. Den litterære sakprosaen og de kretsløpene den inngår i, er viktige for å forstå den historiske bakgrunnen for, kjennetegnene til og utfordringene i den politiske og kulturelle offentlige samtalen i de nordiske landene. Ikke minst er det utfordringer knyttet til den raske og omfattende kommunikasjonsteknologiske utviklingen og til endringene i distribusjonen og lesingen av denne litteraturen som følger av denne digitale utviklingen.  

Følgende temaer er spesielt relevante i temanummeret:

• Ytringskulturene/offentligheten
  • Kjennetegn, utfordringer og muligheter i de kunnskapssøkende og debatterende litterære offentlige tekstkulturene formidlet gjennom allmenn sakprosa og allmennkulturelle tidsskrifter i de nordiske landene
• Forfatterne
  • Identiteter/habitus hos skribenter og forfattere av kunnskapssøkende og debatterende tekster.
• Sjangrene
  • Hvordan skal vi forstå begrepet litterær sakprosa, og hvilke sjangre hører inn under begrepet?
• Tekstene
  • Kjennetegn ved tekstene i de kunnskapssøkende og debatterende litterære tekstkulturene.
• Leserne
  • Identiteter/habitus hos de faktiske leserne, samt av modellerte, implisitte lesere av denne litteraturen.
• Kretsløpene
  • Erfaringer med, samt utfordringer og muligheter for distribusjon og formidling gjennom kvalitetssikrende forlag, i lys av endrede økonomiske strukturer og nye opphavsrettslige vilkår.
  • Endringer og muligheter for sirkulasjon av kunnskap og diskusjon med litterær sakprosa som kjerne – i nye og eldre medier.

• Bibliotekenes rolle
  • Dagens og framtidas muligheter – gjerne sett i et historisk perspektiv – for formidling av allmenn sakprosa og allmennkulturelle tidsskrifter i bibliotekene, i lys av bibliotekenes utvidede samfunnsoppgaver.
• Utdanning
  • Hvordan legger utdanningssamfunnet til rette for dannelse til relevante lesinger av den allmenndannende tekstkulturene (lese- og skrivekompetanse) og hvilke utfordringer og muligheter kjennetegner dette dannelsesarbeidet?

Tidsskriftet Sakprosa godtar artikler skrevet på norsk, svensk, dansk eller engelsk. I temanummeret publiserer vi gjerne både fagfellevurderte artikler og debattinnlegg og presentasjoner som kun blir redaksjonelt vurdert. Retningslinjer for forfattere finnes her: https://journals.uio.no/sakprosa/about/submissions

Vi beklager at innsendingsfristen for artikkelutkast er allerede 20. mai 2024. Det skyldes krav fra bevilgende myndigheter.

Artiklene sendes inn via nettsiden sakprosa.no. Hvis du får tekniske problemer, kan du sende artikkelen som vedlegg til redaktør johan.tonnesson@nulliln.uio.no

Tidsskriftet Norsk Sakprosa ønsker et eget temanummer om sakpoesi. Her ønsker vi å utforske lyrikken med «sak-briller» og invitere til undersøkelse av og diskusjon omkring lyrikkens forhold til «saken».

Les mer «Artikkelopprop: Tidsskiftet Norsk sakprosa ønsker artikler om sakpoesi» →

(See information in English below )

Det nordiska sakprosanätverket, som varit verksamt sedan 2017, planerar ett temanummer om sakprosa i tidskriften Text & Talk  och inledande förhandlingar ger oss goda förhoppningar om att ett sådant kan bli verklighet. Vi söker nu bidrag till detta temanummer i form av artiklar som tydligt anknyter till den nordiska sakprosaforskningens tradition, (se t.ex. tidskriften Sakprosa). Efter de stora sakprosa-projekten i Sverige och Norge har sakprosa fortsatt att vara ett samlande och konstruktivt begrepp i Norge, medan det nästan fallit ur bruk i Sverige, där begrepp som text, diskurs och praktik blivit viktigare. I Danmark har sakprosaforskningen alltid varit perifer, men enstaka miljöer har under de senaste åren visat intresse för den svenska och norska forskningen och nu tas initiativ till sakprosaprojekt. I Finland finns sedan några år en professur i sakprosa, och därifrån kom ursprungligen initiativet till det nordiska sakprosanätverket .

Du som är intresserad av att medverka är välkommen med ett abstract senast den 30 juni 2020. Abstract, som ska skrivas på engelska, får vara max 400 ord långt. Skicka ditt abstract till redaktionen för tidskriften Sakprosa på adressen merete.pettersen@nulliln.uio.no. Vi siktar på den 15 mars 2021 som tidsfrist för artiklarna.

Planerade bidrag

Per Ledin & Kjell Lars Berge: Tekstbegrepet relatert til sakprosaforskningen

Pirjo Hiidenmaa: Om lesere og lesning av sakprosa innen den litterære institusjonen

Johan Tønnesson: Sakprosabegrepets historie og potensial

Anders Johansen: Sakprosa, retorikk og myndiggjøring

Jack Andersen: Sakprosa i en digital verden

Christina Mathiessen: Undervisning i sagprosa fra et retorisk perspektiv

Gøril Hammerstad Thommassen: Sakprosa som ramme og ressurs i profesjonell kommunikasjon

Sprid gärna denna inbjudan!

Eventuella frågor besvaras av Johan Tønnesson (johan.tonnesson@nulliln.uio.no) eller Catharina
Nyström Höög (cnh@nulldu.se)

 

---

 

This is an open call for a planned special issue of the well-reputed journal Text & Talk, focussing on nonfictional prose (Swe. sakprosa). The initiative behind the special issue comes from the Nordic network for non-fictional prose. We are inviting articles with a clear focus on non-fictional prose, preferably situated in the Nordic or Scandinavian setting. Earlier and contemporary Nordic research on non-fictional prose can be found for example in the journal Sakprosa, whose editorial board will also take part in the editorial activities for this special issue of Text & Talk.

Two large research projects on non-fictional prose in Sweden (which started in the 1990s) and in Norway (started 2000) have established the term non-fictional prose as a much needed and often used, constructive concept in the Norwegian research tradition, while it has fallen almost into neglect in Sweden, where concepts like text, discourse and practice have become more established and foregrounded. In Denmark, research on non-fictional prose has always been marginal, but specific research environments have recently started to express their interest. In Finland, a professorship for research on non-fictional prose was established in 2015, and it was a Finnish initiative that led to the formation of the Nordic network for non-fictional prose, where researchers from the four Nordic countries have so far organized four workshops on different aspects of non-fictional prose.

If you are interested in contributing an article, you are welcome to submit an abstract of a maximum of 400 words no later than June 30, 2020. Send your abstract to the editiorial staff of Sakprosa: merete.pettersen@nulliln.uio.no. We aim for March 15, 2021 as the deadline for the articles.

Planned contributions

Per Ledin & Kjell Lars Berge:  The text concept in non-fiction research

Pirjo Hiidenmaa: Readers and reading of literary non-fiction

Johan Tønnesson: The history and potential of the Nordic concept ”Sakprosa” (nonfiction/factual prose)

Anders Johansen: Non-fiction, rhetoric and empowerment

Jack Andersen: Non-fiction in a digital world

Christina Mathiessen: The teaching of non-fiction from a rhetorical perspective

Gøril Hammerstad Thommassen: «Sakprosa»/ (non-fiction/factual prose) as a framework and resource in professional communication

You are welcome to send this invitation to anyone you might think would be interested in contributing. Questions and comments can be directed to Johan Tønnesson (johan.tonnesson@nulliln.uio.no) or Catharina Nyström Höög (cnh@nulldu.se).

Artikkelrop fra Rhetorica Scandinavica
(English below)

I forbindelse med den nettopp avholdte Nordiske konferansen for retorisk forskning (NKRF7), den syvende i rekken, inviterer Rhetorica Scandinavica interesserte forskere til å sende inn artikler til et eget spesialnummer om konferansens tematikk «Fred, konflikt og kommunikasjon».

Den retoriske tradisjonen har alltid tematisert kommunikasjon i konflikt, og «retorikk» er i seg selv et omstridt begrep og tema. Den allmenne interessen for retorikk ser ut til å være særlig stor i ufredstider, og rollen retorikk spiller i sosiale, politiske og militære konflikter, er opphav til ulike vurderinger av retorikken.

Retorikk er både et kampmiddel og et middel til konfliktløsning. I slike sammenhenger blir det tydelig at heller ikke «fred» er et ukontroversielt begrep. «Fred» kan stå for konfliktfri idyll eller hardt tilkjempet konfliktløsning. Å snakke om fred kan dekke over konflikter, men det også være en måte å artikulere og gjennomarbeide konflikter. Hvorvidt konsensus eller konflikt er det mest grunnleggende i kommunikasjon, er et sentralt spørsmål både empirisk og teoretisk, og peker på viktige sammenhenger mellom retorikk, etikk og politisk teori.

I dette spesialnummeret ønsker vi å publisere empiriske og teoretiske artikler som belyser fred og konflikt fra en retorisk synsvinkel. Artikler basert på papers presentert på NKRF7 er særlig velkomne, men invitasjonen er ikke begrenset til slike bidrag. Manus blir vurdert av redaktørene og av to fagfeller. Alle manus vurderes ut fra tematisk og faglig relevans og om de passer tidsskriftets profil og form.

Redaktører for spesialnummeret er Hans Marius Hansteen (hans.hansteen@nulluib.no) og Eirik Vatnøy (eirik.vatnoy@nulliln.uio.no)

Frist for innsending av artikkelmanus: 6. desember 2019. Artikler sendes til eirik.vatnoy@nulliln.uio.no

Artikkelmanus, max 8000 ord.
Se for øvrig Rhetorica Scandinavicas skribentguide: https://www.retorikforlaget.se/for-skribenter/

Spesialnummeret publiseres våren 2020. Rhetorica Scandinavica er et heldigitalt tidsskrift.

——————————————————————————————————————-

Call for papers, «Peace, Conflict and Communication», Rhetorica Scandinavica

In cooperation with the 7th Nordic Conference for Rhetorical Research (NKRF7) Rhetorica Scandinavica invites interested researchers to submit articles for a special issue on the conference theme «Peace, Conflict and Communication».

The rhetorical tradition has always thematized communication in conflict, and «rhetoric» is in itself a contentious concept and topic. Interest in rhetoric appears to be particularly great in times of turmoil, and various assessments of rhetoric have their origins in the role rhetoric plays in social, political and military conflicts. Rhetoric is both a means of fighting and a means of conflict resolution. In such contexts, it becomes clear that «peace» too is a contentious term.  «Peace» can refer too conflict-free unity or hard fought compromise.

Talking about peace can mask conflicts, but it can also be a way to articulate and work through conflicts. Whether consensus or conflict is the most fundamental in communication is a central issue, both empirically and theoretically, and points to important connections between rhetoric, ethics and political theory. In this special issue we wish to publish empirical and theoretical articles that deal with questions of peace and conflict from a rhetorical perspective. Articles based on papers presented at NKRF7 are particularly welcome, but the invitation is not limited to such contributions. Articles will be reviewed by the editors and two anonymous peers. The selection of articles will be based on thematic and academic relevance as well as the journal’s general profile and form.

The special issue will be edited by Hans Marius Hansteen (hans.hansteen@nulluib.no) and Eirik Vatnøy (eirik.vatnoy@nulliln.uio.no)

Please submit your article proposal too eirik.vatnoy@nulliln.uio.no by December 6th. Word count: 8000. For further guidelines see Rhetorica Scandinavica’s publication guide: https://www.retorikforlaget.se/for-skribenter/

The special issue will be published in the spring of 2020.

Rhetorica Scandinavica: https://www.retorikforlaget.se/om-rhetorica-scandinavica/

Med Retorikkens metoder ønsker vi at præsentere en samlet, dansk-
sproget indføring i og diskussion af etablerede såvel som nybrydende metoder til brug ved undervisningen og forskningen i retorik på tværs af genrer, diskurser og udtryksformer. Ved at sætte fokus, ikke på temaer, begreber eller teorier, men netop på metoder, sætter udgivelsen sig for at eksemplificere og udvikle et traditionelt set underbelyst aspekt ved retorikforskningen, nemlig spørgsmål om, hvordan man faktisk går frem i det videnskabelige arbejde med retoriske udtryk. Den tekstorienterede, humanistiske forskning har ikke stærke traditioner for at skelne mellem teorier (forstået som «et system af læresætninger») og metoder (forstået som en ”planmæssig fremgangsmåde til at indsamle og/eller bearbejde informationer” (Reinecker et al. 2000), en manglende skelnen som flere har påpeget er særlig tydelig i retorisk forskning (fx Villadsen 2003). Denne udgivelse vil med udgangspunkt i en klar skelnen mellem antagelser og fremgangsmåder bidrage til at højne graden af viden-
skabelighed og refleksivitet i den retoriske forskning og til at forbedre undervisningen i retorisk læsning. Det sidste punkt vejer tungt: Der er tale om en udgivelse, der skal kunne fungere som grundbog på forskellige retorikuddannelser.

Les mer «Call for Papers: Retorikkens metoder, bogudgivelse 2020» →

Med mål om å frembringe kunnskap om et underbelyst tema innen nordisk litteratur- og tekstforskning, planlegger Tidsskriftet Sakprosa et temanummer om sakprosa for barn. Vi ønsker oss artikler både fra etablerte forskere og andre aktører i feltet, og håper potensielle bidragsytere vil la seg inspirere av utlysningen vår:

Les mer «Sakprosa for barn vies eget temanummer i Tidsskriftet Sakprosa» →