Ny episode av podkasten SAKLIG!

Norges kanskje mest kjente og anerkjente sakprosaforfatter, Åsne Seierstad, har aldri vært særlig interessert i å skrive seg selv inn i fortellingene sine.

– Jeg har skrevet bort meg selv for at de aller mest interessante personene skal tre frem på sidene, sier hun.

Venstrehåndsarbeid

Boka hennes “Hundre og én dag”, om Irak og Irak-krigen fra 2003, er eneste gang Seierstad har skrevet seg selv inn i boka i ren jeg-form. Den kaller hun “venstrehåndsarbeid”, ble skrevet på “to-tre måneder” og «består av artikkelutdrag og masse tekst”, sier hun. Det er mye lettere å skrive når man er til stede i sin egen bok, mener hun.

Hun startet ifølge seg selv selvlært og “veldig famlende” som krigsreporter i Tsjetsjenia på midten av 90-tallet. Et langt sakprosaforfatterskap siden, ser hun seg selv fortsatt som journalist like mye som forfatter. Å skrive stadig lengre bøker gjør at hun kan la folk snakke ut, men alle skrevet etter en nitidig journalistisk metode og med enorme mengder research. De litterære virkemidlene gjør at hun kan holde på folks oppmerksomhet gjennom stadig tykkere bøker.

Å være sakprosaforfatter gir henne en unik mulighet til å prøve å forstå.

Kunne det ha gått annerledes?

Når vi leser hennes siste bok Afghanerne fra 2022, skrevet rett etter at de vestlige soldatene dro fra landet, håper Seierstad at vi skal stille oss noen grunnleggende spørsmål. Og gjerne bli litt sinte.

– Hva var vi med på? Hvordan kan vi unngå dette igjen? Vi vil det gode, sånn Norge eller Vesten ser det, og så skjer det aller verste. Afghanistan ble ikke en mellomting, det ble ikke Iran, det ble det aller verste regimet i verden.

Ved å gi selv de som står bak de mest avskyelige handlingene en stemme, ønsker Seierstad at leseren skal tenke: Var det her det gikk galt? Kunne det ha gått annerledes?

–  Vi må prøve å forstå, vi kan jo ikke hate en kommende Taliban-soldat når han ennå bare er to år, eller når han er fire, før han begynner å drepe og kidnappe og henrette og halshugge. Og det samme med Anders Behring Breivik. Når ble han en terrorist, og når ble han en forbryter, og når skal vi begynne å hate ham?

Og om de som anklager forskere for å være apologeter når de forsøker å forstå og forklare aktører som for eksempel Putin, har hun er klar melding:

– Man sier at sannheten er krigens første offer, men noen har sagt at det er intelligensen.

Seierstad mener norske myndigheter i liten grad har forsøkt å forstå hvem de faktisk kjempet mot i Afghanistan, og dermed heller ikke har forstått hvorfor det gikk så galt.

– Og da kan jeg som forfatter spørre, kan det ha noe å gjøre med at vi aldri prøvde å forstå Taliban? At vi ikke skjønte: “Okei, når de kjemper som selvmordsbombere, da er de ikke redde for å gå nær fiende, de er ikke redde for å dø.”

Denne teksten er basert på en episode av Universitetsplassen – en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. I SAKLIG!, en serie om sakprosa og retorikk, ønsker programlederne Johan Tønnesson, sakprosaprofessor, og retoriker Signy Grape, å invitere en gjest eller to til en samtale med utgangspunkt i den prosaen som tar for seg ALT.   

Fly forbanna

Med boka “Bokhandleren i Kabul” fra 2002, ble Seierstad en verdenskjent sakprosaforfatter.  Boka er solgt i flere millioner eksemplarer verden rundt, og oversatt til 44 språk. Men med berømmelsen og anerkjennelsen, kom også kritikken.

Bokhandlerens familie gikk til rettssak og anklaget Seierstad for å ha krenket familiens privatliv. Seierstad vant rettssaken, men har sagt at hun ikke har råd til en slik sak igjen. Dette har gjort at etterordene som gjør rede for metoden hennes har fått ta stadig større plass i bøkene.

Den litterære kritikken handler derimot om fortellerstil. Mang en kritisk tekstanalyse ved universitetene har forsøkt å plukke fra hverandre bøkene hennes, som ofte er skrevet med en allvitende fortellerstemme, der hun skildrer tankene og følelsene til hovedpersonene.

En av bokanmelderne av Afghanerne trakk i avisa si tvil om en av hovedpersonene faktisk hadde sagt det Seierstad skrev at hun sa. Slik kritikk gjør Seierstad regelrett forbannet.

– Jeg blir så provosert at jeg holder på å fly i flint av kritikere som sitter bak et skrivebord i Oslo og mener noe om hva en Taliban-kone kan si om sin mann. Og så tenker denne kritikeren at det ikke passet for henne at hun kunne ha sagt noe sånt. At det var litt “out of character” av henne.

– Jeg var jo der! Jeg var til stede ved de samtalene i Taliban. Det var dette hun sa!

Å tro på leseren

Men selv om Seierstad mener hun ikke tilfører karakterene meninger eller tanker, er hun likevel til stede i tekstene med noen normer og verdier?

– Jeg prøver jo å utradere meg selv, men det er klart vi er jo fanget, eller hvert fall formet av oppveksten, med holdninger og livserfaringer. Men jeg forsøker å nullstille meg, selv om jeg sikkert ikke alltid får det til.

Seierstad har tillit til leseren.

– De ulike perspektivene, de skal dannes hos leseren. Det er ikke jeg som skal gjøre det. Så dette er litteratur som egentlig krever ganske mye innlevelse.

Signy Grape

Forskningsseminaret “Den litterære sakprosaen i nordisk skriftkultur” fikk litt av en avslutning da noen av landets fremste sakprosaforfattere, forleggere og kritikere møtte forskerne til panelsamtale. Lytt til samtalen i podkasten SAKLIG! 

Rundt bordet satt mangeårig kritiker i Morgenbladet og forfatter Bernhard Ellefsen. Forleggerne var representert ved forlagssjef i Kagge forlag Tuva Ørbeck Sørheim og forlegger i Press Trygve Riiser Gundersen, som for lesere av Sakprosasiden også vil være kjent som forfatter av den Brageprisvinnende boka Haugianerne. Enevelde og undergrunn (2022). To andre forfattere var til stede – Jan Grue er utenom forfattervirksomheten professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Sist men ikke minst deltok Åsne Seierstad, som knapt trenger en introduksjon, men altså verdenskjent journalist og forfatter av en rekke litterære sakprosabøker, sist Afghanerne fra 2022. Samtalen ble ledet av professor i sakprosa Johan Tønnesson. 

Hvilke tanker har panelet gjort seg opp om betydningen og virkningen i samfunnet av bøkene de skriver, anmelder og utgir? Burde vi simpelthen forkaste skillet mellom fiksjonen og sakprosaen? Hvorfor må bøkene til Grue og Seierstad skrives som nettopp sakprosabøker? Hva er verst, en akademisering eller en “journalistifisering” av sakprosaen? Og hva spurte Tony Blair Åsne Seierstad om da de møttes i Buckingham Palace!? 

Sakprosabøker blir ofte mottatt med størst interesse for saken, mens med skjønnlitteraturen går man inn på språkets musikk og poetiske funksjon. Det er ikke fullstendig sant, men det er litt sant. Finnes det en interesse for at også sakprosaen er litterær? 

–God litteraturkritikk er forplikta på leseropplevelsen, enten det er sakprosa, skjønnlitteratur, i grenseland eller noe annet, forteller Ellefsen. 

Men hva slags kritikk ønsker Åsne Seierstad seg av sin neste bok? 

–At kritikeren har fått en helt ny erkjennelse og en helt ny forståelse av dette temaet. Det henger aller høyest om noen har tenkt en ny tanke. Jeg er litt skuffet på vegne av Afghanerne. Kritikerne har vært litt vel uinteresserte i deres skjebne. 

Hør SAKLIG! med bonusepisode om litterær sakprosa 

SAKLIG! er en podkast om sakprosa og retorikk fra Forskningsmiljøet Sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved universitetet i Oslo. Her ønsker programlederne Johan Tønnesson, professor i sakprosa, og retoriker, Signy Grape, å invitere en gjest eller to til en samtale med utgangspunkt i den prosaen som tar for seg ALT.      

Podkasten kan høres i Spotify, Apple podcasts, fra UiOs nettspiller, eller lastes ned i podkast-appen du bruker til vanlig.     

Mina Ødegård Angeloff og Signy Grape

«Utgangspunktet er at enkelte tekster hever seg 
over spørsmålet om fiksjon eller ikke-fiksjon. Spørsmålet er 
ikke så relevant. Det gjelder for eksempel lovtekster. Det er  
ikke så interessant om de er fiktive eller ikke-fiktive. Spørsmålet er  
irrelevant. De innsetter den virkeligheten de skriver om. Vi bruker  
nasjonalsangen som eksempel. Er det fiksjon eller ikke-fiksjon? Den gjør  
noe mer enn å vise til en fiktiv eller ikke-fiktiv verden.  
Hvis vi tenker at denne modellen ligger flatt, så hever  
denne dimensjonen seg over arket.» 

(SAKLIG! Ep. 12 om sakpoesi) 

Sånn kan et stykke sakpoesi se ut! Sakpoesi er, ifølge Erik Skyum-Nielsen i en artikkel i nyeste nummer av Sakprosa, «tekster med løs bagkant og med genresignalerende anvendelse af poetiske virkemidler», men altså også sak: «Sagpoesi sammenknytter det poetiske og det faktuelle.» I denne bonus-episoden av podkasten SAKLIG! kan du høre panelsamtalen fra lanseringen av nevnte nummer. 

Les mer «Podkast: SAKLIG! med løs bakkant» →