Podkast: I elfenbenstårnet eller på en åpen agora?

Er forskerne i elfenbenstårnet? (Foto: Daniel Parks)

Det er ikke måte på hva forskningen skal løse av kriser – og da må jo vi “vanlige folk” få innblikk i hva forskerne bruker alle milliardene sine på. De må kommunisere ut! Men gjemmer de seg fortsatt i elfenbenstårnet sitt, eller er de ute og samtaler med folket på en åpen agora? Vi spør i podkasten SAKLIG!: Hva er god forskningskommunikasjon i 2022?   

Denne episoden av SAKLIG! er en kinesisk eske – vi skal både snakke om forskningskommunikasjon og bedrive det – ved å fortelle om funn fra et forskningsprosjekt om forskningsformidling der programleder Johan Tønnesson deltok, sammen med episodens to gjester: Kristian Bjørkdahl, forsker ved Senter for utvikling og miljø ved UiO, og Iris Leikanger, stipendiat ved samme senter, og som skrev masteroppgave om forskningskommunikasjon og brukermedvirkning. 

Les mer «Podkast: I elfenbenstårnet eller på en åpen agora?»

Ny artikkel i Tidsskriftet Sakprosa: Svenska Turistföreningens syn på det samiske

Samisk familie, bilde hentet fra Store norske leksikon (Foto: Ukjent fotograf. Lisens: Falt i det fri)

Det er selvsagt ikke noe nytt at samer opp gjennom historien har blitt fremstilt og behandlet som fremmede og ukultiverte. En ny artikkel i tidsskriftet Sakprosa viser hvordan dette synet på samer også kommer til uttrykk i reiseskildringer fra Svenska Turistföreningen. Samtidig er dette synet også fullt av ambivalens: For hvordan være full av forakt, samtidig som man er full av beundring for folkene man skildrer? 

Gustav Westberg ved Örebro universitet og Karin Idevall Hagren ved Stockholms universitet har i artikkelen Åtråvärda samer: om reseberättelser som affektiv resurs i tidig ursprungsturism analysert 13 reiseskildringer fra årene mellom 1886 og 1914 der det samiske blir beskrevet. Gjennom en affektiv diskursanalyse og analyse av det narrative mønsteret ved bruk av Greimas’ aktantmodell, viser de hvordan en svensk turistidentitet konstrueres gjennom affektiv meningsskapelse – altså følelsespregede leserposisjoner overfor det som skildres. 

Les mer «Ny artikkel i Tidsskriftet Sakprosa: Svenska Turistföreningens syn på det samiske»

Podkast: «Døden er en morsom bok»

Den første boka du leste (og tygde på) var sannsynligvis en sakprosabok – pekeboka. Men sakprosa og fiksjon for barn er ikke likestilt – sakprosa for barn har nemlig ikke de samme gode vilkårene som fiksjonslitteraturen. Men barn fortjener gode beskrivelser av virkeligheten! Så hva er den gode sakprosaboka for barn? Det er nemlig mange lettvintheter ute og går. 

Kaja Bjølgerud Grimsgaard, universitetslektor og barnebokforsker, og Kristin Torjesen Marti, førsteamanuensis i norskdidaktikk og forfatter av sakprosaboka “Osloboka for barn” fra 2021, begge ved OsloMet, er gjester i SAKLIG! om sakprosa for barn.

Les mer «Podkast: «Døden er en morsom bok»»

Ny episode av SAKLIG! – Slutter vi å lese?

Vi leser jo masse, men leser vi feil? Fortrenger noen typer lesing den lesingen vi trenger, både som mennesker og som samfunn? Er lesingen i krise?

I denne episoden av SAKLIG! er en av Norges største lesehester gjest. Kari Spjeldnæs har mer enn 30 års erfaring fra norsk bokbransje, sist som forlagsredaktør i Aschehoug. Hun er nå stipendiat ved Høyskolen Kristiania og Universitetet i Bergen, der hun forsker på endringer i lesevaner og konsekvenser av digitaliseringen for lesingen. Hun er også forfatter, og ga i 2020 ut boka Lese. En liten bok om store opplevelser.

Les mer «Ny episode av SAKLIG! – Slutter vi å lese?»

Ny episode av SAKLIG! om ytringsfrihet

Saken vi alle vil ha, men der likevel debatten om saken går helt bananas? Ytringsfrihet! Gjest er Anja Sletteland, førsteamanuensis i samfunnsgeografi ved Oslomet, forfatter og ekspert på kaosdebatter som Israel-Palestina-debatten og Metoo.

Sommerens debatt rundt den nye ytringsfrihetskommisjonen ble utløst da kommisjonsmedlem Begard Reza, generalsekretær i Salam, en organisasjon for skeive muslimer i Norge, trakk seg fra kommisjonen. Hun mente kommisjonen var blitt politisert av høyresiden og støttet latterliggjøring av transpersoner og Metoo og uthenging av kunstnere.

Les mer «Ny episode av SAKLIG! om ytringsfrihet»

Lansering: Podkasten SAKLIG!

Trenger verden en ny podkast? Ikke nødvendigvis, men Norge trenger jo en podkast om sakprosa og retorikk!

Derfor lanserer Forskningsmiljøet Sakprosa podkasten SAKLIG! Her ønsker programlederne Johan Tønnesson, professor i sakprosa, og masterstudent i retorikk, Signy Grape, å invitere en gjest eller to til en samtale med utgangspunkt i de tekstene som tar for seg ALT, altså sakprosa.

Les mer «Lansering: Podkasten SAKLIG!»

Nytt nummer av Tidsskriftet sakprosa: Uttrykksprinsippet som debattideal og rettslingvistikk som fagfelt

Hvordan føres argumentasjonen på Facebook, og i form av språklige bevismidler i en rettssak? Foto: SIFO/OsloMet.

To nye, og høyaktuelle, artikler er publisert i Tidsskriftet sakprosa. Den første hevder at betente debatter i sosiale media er karakterisert av et helt nytt ideal for offentlig argumentasjon – et såkalt uttrykksprinsipp, mens den andre retter et kritisk blikk på behandlingen av språkmaterialet i «Bertheussen-saken».

I redaktør Johan Tønnessons lederartikkel spør han seg: Hva får den sakprosaen som her beskrives fra debattrådene og fra rettssalen å si for sakprosaens potensial som “samfunnets lim og hukommelse”? For sakprosa kan som kjent bygge demokrati, men også få det til å forvitre.

Les mer «Nytt nummer av Tidsskriftet sakprosa: Uttrykksprinsippet som debattideal og rettslingvistikk som fagfelt»

Podkast: Klart språk, korona og konspirasjonsteorier

Foto: Mnolte

Klarspråk er i vinden som aldri før, og klarspråkprofessor (og sakprosaprofessor) Johan Tønnesson ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO, har denne høsten måtte kjøpe seg nye joggesko for å rekke fra podkaststudio til podkaststudio for å snakke om hva klart språk kan bety i vår tid.

Les mer «Podkast: Klart språk, korona og konspirasjonsteorier»

Ny artikkel: – Vi trenger en samfunnsteori om sakprosa

En ny artikkel i Tidsskriftet Sakprosa går kritisk til verks: Jack Andersen, lektor ved Københavns Universitet, hevder den nordiske sakprosaforskningen lider under mangelen på et samfunnsperspektiv og er for lite opptatt av hva “hverdagssakprosaen” faktisk utretter i samfunnet hver eneste dag. Derfor trenger vi en “samfunnsteori” om sakprosa. 

I artikkelen Sagen, prosaen – og samfundet: Henimod en samfundsteori om sagprosa (2021) hevder Andersen at sakprosaforskningen i dag kun står på ett ben. “Der er nok et fokus på tekst, kontekst og tekstkulturer, men der synes ikke at være den tilsvarende bevidsthed om betydningen af samfundets strukturerende og medierende mekanismer.“

Les mer «Ny artikkel: – Vi trenger en samfunnsteori om sakprosa»

Hva hvis klarspråksarbeidet til norske myndigheter gjør oss late og umyndiggjorte?

(Foto: UiO)

Denne uken er historisk på Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO – Norges første doktorgrad på klart språk som fenomen skal forsvares. Med avhandlingen Klart språk og retorisk medborgerskap utfordrer Ida Seljeseth tidligere vedtatte sannheter om hva klarspråksarbeid bør dreie seg om.

Les mer «Hva hvis klarspråksarbeidet til norske myndigheter gjør oss late og umyndiggjorte?»