Ny artikkel i Tidsskriftet Sakprosa: Hvordan snakker NAV med innbyggerne?

Foto: pixabay.com

I møte med NAV kjenner mange på frustrasjon og skuffelse. Disse følelsene blir ofte luftet i chat-samtaler med veilederne i NAV. I en ny artikkel i tidsskriftet Sakprosa analyserer tre forskere den digitale interaksjonen mellom brukere og veiledere i NAV-systemet i situasjoner der brukerne retter kritikk mot oppfølgingen de får fra NAV. Måten veilederne tar imot kritikken på virker selvsagt inn på brukernes oppfatning av NAV og det videre samarbeidet. I artikkelen finner forskerne at veilederne sjelden svarer eksplisitt på brukernes kritikk, men heller velger andre veier for å møte deres behov.

Liv Bente Schellenberg Strømhaug, Kristin Halvorsen og Gøril Thomassen Hammerstad, alle ved NTNU, har i artikkelen Selektiv respons på kritikk: NAV veilederes digitale interaksjon med brukere analysert den skriftlige interaksjonen mellom brukere og veiledere i NAV. Studien er en del av et større prosjekt om veiledning gjennom digital dialog i NAVs aktivitetsplan. Materialet består av 70 dialoger mellom veiledere og brukere som mottok arbeidsrettet oppfølging fra NAV i perioden august 2019 til desember 2020. Utvalget for studien er samtalesekvenser der brukere ytrer eksplisitt kritikk mot veilederen sin eller NAV generelt.

Liv Bente Schellenberg Strømhaug, Kristin Halvorsen og Gøril Thomassen Hammerstad (Foto: NTNU)

Gjennom en diskursanalytisk tilnærming med utgangspunkt i kvalitativ samtaleforskning viser forfatterne hvordan veiledernes responser er selektive: De anerkjenner, unngår eller avviser kritikken på en indirekte måte, ofte uten å forholde seg til det brukeren opplever som kritikkverdig.

«Jeg skjønner at det er vanskelig»

Veilederne opererer både som talerør for institusjonen NAV og som medmennesker i et hverdagsspråklig møte med brukerne. Denne rollen er altså en krysning mellom å være institusjonens og brukernes representant. I artikkelen finner forskerne at en slik hybridrolle er utfordrende å fylle på en måte som på samme tid er rettferdig overfor brukeren og systemet. Veilederne benytter en hverdagslig stemme for å bygge allianser med brukerne, men bruker den institusjonelle stemmen for å sette grenser: 

“[…] Når veilederen avviser kritikken til brukeren, gjøres dette ofte ved hjelp av en institusjonell stemme som bidrar til å trekke grenser for veilederens ansvar, og skaper distanse til den livsverden som brukeren beskriver. […] I avvisningene plasserer veilederne ansvaret for det kritikkverdige hos brukeren og avviser relevansen av kritikken, for eksempel gjennom å påpeke mangler i brukerens samarbeid.”

Veiledernes respons kan deles inn i tre varianter: meldinger som henholdsvis anerkjenner, unngår og avviser kritikken. I datamaterialet finner forskerne at det er stor overvekt av unnvikelsesstrategier når veilederne besvarer kritikken. Kritikken besvares sjeldent eksplisitt. Svarene fra veilederne fungerer som en slags forhandling om hvem som egentlig har ansvar for det som er kritikkverdige. De selektive, implisitte responsene kan samtidig ses på som en form for digital varsomhet, ettersom dialogen kan lagres og brukes som dokumentasjon videre i brukerens sak.

…intet svar

I datamaterialet er det imidlertid få eksempler på at brukerne imøtegår svarene fra veilederne. De kommer enten med en kort kvittering (“den er grei”), de skrifter tema for dialogen, eller lar være å svare. “Med selektiv respons fra veileder og manglende respons fra bruker, er det en risiko for at brukers kunnskap, perspektiver og behov ikke får betydning i veiledningsforløpet”, konkluderer forfatterne. Dét må i så fall være et viktig problem i forholdet mellom myndighet og befolkning. 

Johan Tønnesson og Mina Ødegård Angeloff

Podkast: Klart helsespråk er livsviktig!

Hender som viser omsorg (Foto: ukjent, CC/fri bruk)

Vi har alle en helse, så hvordan snakker vi om den? Ofte er vi på vårt mest sårbare når vi er pasienter eller pårørende og møter helsespråkets mektige sjangre. Blir språket medisin – eller fremmer det snarere uhelse?

Under koronapandemien fikk kommunikasjonsfolket seg en slags revansje – det ble tydelig for de fleste hvor livsviktig det er med et godt språk rundt helsa vår. Samtidig er det likevel fortsatt meget mulig å bli møtt av en lege som ser mer på PC-en enn på pasienten sin. Og fortsatt er det lite trolig at sjangre som journalen og epikrisen din, eller pakningsvedlegget til medisinen din, gir særlig mening. Hva gjøres fra legestanden for å sikre et språk som vi kan forstå?

Les mer «Podkast: Klart helsespråk er livsviktig!»

Podkast: Rettslingvistikk NÅ!

Foto: WorldSkills UK

Hva om du satt på tiltalebenken i en rettssak, og det var en jurist som fikk jobben med å analysere DNA-bevisene mot deg eller vurdere om fingeravtrykkene var dine? Det ville vært utenkelig – i norske rettssaler er det en hel stand av eksperter, slik som rettsmedisinere, rettsodontologer, rettspsykiatere og andre eksperter. Men ett stort unntak finnes – språklige bevis er opp til nesten hvem som helst å tolke. Så hvor er rettslingvistene?

Pisser eller tisser menn? Og hvem kalte tidligere justisminister Tor Mikkel Wara for en RASISIT? Med Bertheussen-saken, der kona til Wara i 2021 ble dømt for blant annet trusler mot ministeren og for å ha skrevet falske tilståelsesbrev, fikk rettslingvistikken en slags norsk fødsel. Språkeksperten som ble brukt i rettssaken fikk kritikk for å ikke basere den språklige analysen sin på forskning, og statsadvokaten mente at «hvem som helst» kunne se at språket i brevene var tilgjort. Men hadde man gjort en rettslingvistisk analyse ville man i motsetning til hva språkeksperten hevdet, funnet ut at jo, menn sier både at de tisser og pisser…

Les mer «Podkast: Rettslingvistikk NÅ!»

Podkast: I elfenbenstårnet eller på en åpen agora?

Er forskerne i elfenbenstårnet? (Foto: Daniel Parks)

Det er ikke måte på hva forskningen skal løse av kriser – og da må jo vi “vanlige folk” få innblikk i hva forskerne bruker alle milliardene sine på. De må kommunisere ut! Men gjemmer de seg fortsatt i elfenbenstårnet sitt, eller er de ute og samtaler med folket på en åpen agora? Vi spør i podkasten SAKLIG!: Hva er god forskningskommunikasjon i 2022?   

Denne episoden av SAKLIG! er en kinesisk eske – vi skal både snakke om forskningskommunikasjon og bedrive det – ved å fortelle om funn fra et forskningsprosjekt om forskningsformidling der programleder Johan Tønnesson deltok, sammen med episodens to gjester: Kristian Bjørkdahl, forsker ved Senter for utvikling og miljø ved UiO, og Iris Leikanger, stipendiat ved samme senter, og som skrev masteroppgave om forskningskommunikasjon og brukermedvirkning. 

Les mer «Podkast: I elfenbenstårnet eller på en åpen agora?»

Ny artikkel i Tidsskriftet Sakprosa: Svenska Turistföreningens syn på det samiske

Samisk familie, bilde hentet fra Store norske leksikon (Foto: Ukjent fotograf. Lisens: Falt i det fri)

Det er selvsagt ikke noe nytt at samer opp gjennom historien har blitt fremstilt og behandlet som fremmede og ukultiverte. En ny artikkel i tidsskriftet Sakprosa viser hvordan dette synet på samer også kommer til uttrykk i reiseskildringer fra Svenska Turistföreningen. Samtidig er dette synet også fullt av ambivalens: For hvordan være full av forakt, samtidig som man er full av beundring for folkene man skildrer? 

Gustav Westberg ved Örebro universitet og Karin Idevall Hagren ved Stockholms universitet har i artikkelen Åtråvärda samer: om reseberättelser som affektiv resurs i tidig ursprungsturism analysert 13 reiseskildringer fra årene mellom 1886 og 1914 der det samiske blir beskrevet. Gjennom en affektiv diskursanalyse og analyse av det narrative mønsteret ved bruk av Greimas’ aktantmodell, viser de hvordan en svensk turistidentitet konstrueres gjennom affektiv meningsskapelse – altså følelsespregede leserposisjoner overfor det som skildres. 

Les mer «Ny artikkel i Tidsskriftet Sakprosa: Svenska Turistföreningens syn på det samiske»

Podkast: «Døden er en morsom bok»

Den første boka du leste (og tygde på) var sannsynligvis en sakprosabok – pekeboka. Men sakprosa og fiksjon for barn er ikke likestilt – sakprosa for barn har nemlig ikke de samme gode vilkårene som fiksjonslitteraturen. Men barn fortjener gode beskrivelser av virkeligheten! Så hva er den gode sakprosaboka for barn? Det er nemlig mange lettvintheter ute og går. 

Kaja Bjølgerud Grimsgaard, universitetslektor og barnebokforsker, og Kristin Torjesen Marti, førsteamanuensis i norskdidaktikk og forfatter av sakprosaboka “Osloboka for barn” fra 2021, begge ved OsloMet, er gjester i SAKLIG! om sakprosa for barn.

Les mer «Podkast: «Døden er en morsom bok»»

Ny episode av SAKLIG! – Slutter vi å lese?

Vi leser jo masse, men leser vi feil? Fortrenger noen typer lesing den lesingen vi trenger, både som mennesker og som samfunn? Er lesingen i krise?

I denne episoden av SAKLIG! er en av Norges største lesehester gjest. Kari Spjeldnæs har mer enn 30 års erfaring fra norsk bokbransje, sist som forlagsredaktør i Aschehoug. Hun er nå stipendiat ved Høyskolen Kristiania og Universitetet i Bergen, der hun forsker på endringer i lesevaner og konsekvenser av digitaliseringen for lesingen. Hun er også forfatter, og ga i 2020 ut boka Lese. En liten bok om store opplevelser.

Les mer «Ny episode av SAKLIG! – Slutter vi å lese?»

Ny episode av SAKLIG! om ytringsfrihet

Saken vi alle vil ha, men der likevel debatten om saken går helt bananas? Ytringsfrihet! Gjest er Anja Sletteland, førsteamanuensis i samfunnsgeografi ved Oslomet, forfatter og ekspert på kaosdebatter som Israel-Palestina-debatten og Metoo.

Sommerens debatt rundt den nye ytringsfrihetskommisjonen ble utløst da kommisjonsmedlem Begard Reza, generalsekretær i Salam, en organisasjon for skeive muslimer i Norge, trakk seg fra kommisjonen. Hun mente kommisjonen var blitt politisert av høyresiden og støttet latterliggjøring av transpersoner og Metoo og uthenging av kunstnere.

Les mer «Ny episode av SAKLIG! om ytringsfrihet»

Lansering: Podkasten SAKLIG!

Trenger verden en ny podkast? Ikke nødvendigvis, men Norge trenger jo en podkast om sakprosa og retorikk!

Derfor lanserer Forskningsmiljøet Sakprosa podkasten SAKLIG! Her ønsker programlederne Johan Tønnesson, professor i sakprosa, og masterstudent i retorikk, Signy Grape, å invitere en gjest eller to til en samtale med utgangspunkt i de tekstene som tar for seg ALT, altså sakprosa.

Les mer «Lansering: Podkasten SAKLIG!»

Nytt nummer av Tidsskriftet sakprosa: Uttrykksprinsippet som debattideal og rettslingvistikk som fagfelt

Hvordan føres argumentasjonen på Facebook, og i form av språklige bevismidler i en rettssak? Foto: SIFO/OsloMet.

To nye, og høyaktuelle, artikler er publisert i Tidsskriftet sakprosa. Den første hevder at betente debatter i sosiale media er karakterisert av et helt nytt ideal for offentlig argumentasjon – et såkalt uttrykksprinsipp, mens den andre retter et kritisk blikk på behandlingen av språkmaterialet i «Bertheussen-saken».

I redaktør Johan Tønnessons lederartikkel spør han seg: Hva får den sakprosaen som her beskrives fra debattrådene og fra rettssalen å si for sakprosaens potensial som “samfunnets lim og hukommelse”? For sakprosa kan som kjent bygge demokrati, men også få det til å forvitre.

Les mer «Nytt nummer av Tidsskriftet sakprosa: Uttrykksprinsippet som debattideal og rettslingvistikk som fagfelt»