Nytt nummer av Tidsskriftet sakprosa: Uttrykksprinsippet som debattideal og rettslingvistikk som fagfelt

Hvordan føres argumentasjonen på Facebook, og i form av språklige bevismidler i en rettssak? Foto: SIFO/OsloMet.

To nye, og høyaktuelle, artikler er publisert i Tidsskriftet sakprosa. Den første hevder at betente debatter i sosiale media er karakterisert av et helt nytt ideal for offentlig argumentasjon – et såkalt uttrykksprinsipp, mens den andre retter et kritisk blikk på behandlingen av språkmaterialet i «Bertheussen-saken».

I redaktør Johan Tønnessons lederartikkel spør han seg: Hva får den sakprosaen som her beskrives fra debattrådene og fra rettssalen å si for sakprosaens potensial som “samfunnets lim og hukommelse”? For sakprosa kan som kjent bygge demokrati, men også få det til å forvitre.

Les mer «Nytt nummer av Tidsskriftet sakprosa: Uttrykksprinsippet som debattideal og rettslingvistikk som fagfelt»

Podkast: Klart språk, korona og konspirasjonsteorier

Foto: Mnolte

Klarspråk er i vinden som aldri før, og klarspråkprofessor (og sakprosaprofessor) Johan Tønnesson ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, UiO, har denne høsten måtte kjøpe seg nye joggesko for å rekke fra podkaststudio til podkaststudio for å snakke om hva klart språk kan bety i vår tid.

Les mer «Podkast: Klart språk, korona og konspirasjonsteorier»

Ny artikkel: – Vi trenger en samfunnsteori om sakprosa

En ny artikkel i Tidsskriftet Sakprosa går kritisk til verks: Jack Andersen, lektor ved Københavns Universitet, hevder den nordiske sakprosaforskningen lider under mangelen på et samfunnsperspektiv og er for lite opptatt av hva “hverdagssakprosaen” faktisk utretter i samfunnet hver eneste dag. Derfor trenger vi en “samfunnsteori” om sakprosa. 

I artikkelen Sagen, prosaen – og samfundet: Henimod en samfundsteori om sagprosa (2021) hevder Andersen at sakprosaforskningen i dag kun står på ett ben. “Der er nok et fokus på tekst, kontekst og tekstkulturer, men der synes ikke at være den tilsvarende bevidsthed om betydningen af samfundets strukturerende og medierende mekanismer.“

Les mer «Ny artikkel: – Vi trenger en samfunnsteori om sakprosa»

Hva hvis klarspråksarbeidet til norske myndigheter gjør oss late og umyndiggjorte?

Denne uken er historisk på Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO – Norges første doktorgrad på klart språk som fenomen skal forsvares. Med avhandlingen Klart språk og retorisk medborgerskap utfordrer Ida Seljeseth tidligere vedtatte sannheter om hva klarspråksarbeid bør dreie seg om.

Les mer «Hva hvis klarspråksarbeidet til norske myndigheter gjør oss late og umyndiggjorte?»

Nytt temanummer av tidsskriftet Sakprosa

Foto: Andrew Gustar

Tidsskriftet Sakprosa presenterer årets første utgave, med et temanummer om sosialsemiotikk, sakprosa og multimodalitet. Temanummeret har sitt utspring i den femtende nordiske konferansen om systemisk funksjonell lingvistikk og sosialsemiotikk (NSFL 15) som ble arrangert ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Vestfold, den 14. og 15. november i 2019.  Les mer «Nytt temanummer av tidsskriftet Sakprosa»

Leselister i norskfaget til bekymring og besvær

Foto: Niklas Hamann

Mange ytret sin uro da Kunnskapsløftet i 2006 fristilte norsklærerne fra den litterære kanon. Hva ville vel ikke skje med Undset nå? De fire store? Obstfelder og Øverland? Nytt av året var også at sakprosaen og skjønnlitteraturen ble likestilt. Men likestilt i navnet er jo slett ingen garanti for likestilt praksis, ei heller i norskfaget.

I Norsklæraren (2-2020) sammenligner Guro Stordrange og Marte Blikstad-Balas 142 norsklæreres leselister, altså lister over tekster elevene skal ha lest før ev. muntlig eksamen, til sammen 5095 tekster. Artikkelen tar utgangspunkt i Stordranges masteroppgave fra 2019: Fra Undset til UriKva les elevane på vg3? Ei kvalitativ innhaldsanalyse av 142 norsklærarars leselister

Hva finner de så, hvor stor del utgjør saktekster på leselister anno 2020 – og var frykten for at den skjønnlitterære kulturarven som referanseramme skulle forsvinne ut med badevannet begrunnet?

Kanon er død, leve kanon!

Man kan til det siste spørsmålet trekke et lettelsens sukk: Til tross for at lærere kan velge de tekstene de vil, så er på ingen måte gamle helter skjøvet ut av leselistene – men posisjonene har endret seg noe. Så fra å inngå i en opplest og vedtatt kanon, er de trygt plassert i, som Stordrange og Blikstad-Balas skriver, «skulens (kanskje ikkje eigentlig så) skjulte kanon» (s. 20). Et unntak er Jonas Lie som står med bare seks oppføringer, mens resten av firerbanden altså holder stand.

Sakprosaens statiske status

Men hva med den såkalt likestilte sakprosaen? Stordrange og Blikstad-Balas finner at saktekster utgjør 13 prosent av det totale antallet tekster i leselistene. Av 5095 tekster finner vi altså 666 sakprosatekster. The devil is in the details.

Les mer «Leselister i norskfaget til bekymring og besvær»

Nytt nummer av tidsskriftet Sakprosa

Tidsskriftet Sakprosa presentere årets andre utgave: «Bærekraft» som statlig besvergelse. Kjønn og formidlingsfellesskap i oversettelse av fransk tenkning.

Nummeret består av tre artikler, én svensk og to norske:

I artikkelen Minskade kostnader och ökad lönsamhet. Hållbarhet och föredömlighet som mål och medel hos svenska företag med statligt ägande undersøker ​Sanna Skärlund bruken av særlig et begrep som utvilsomt har vært virksomt, helt siden Brundtlandkommisjonen lanserte det for alvor i 1986: bærekraft/hållbarhet/sustainability. Materialet er svenske statsselskapers årlige «verksamhets-berättelser». At «bærekraft» er mye av et «buzz-word», vet vi alle.  Men det betyr selvsagt ikke at forfatterne av tekstene ikke utfører handlinger med begrepet.

De to øvrige artiklene tar utgangspunkt i det norske Pax forlags oversettelser av fransk intellektuell litteratur:

I Anje Müller Gjesdals artikkel Fra “fransk feminisme” til norsk kjønnsforskning. En eksplorativ studie av tekst og terminologi i Pax forlags franske sakprosautgivelser (1990-2000) undersøker hun i en eksplorativ og kvalitativ studie hvordan kjønnsrelaterte uttrykk oversettes til norsk, og spør om oversettelsene har gitt en mer «fransk» kjønnsforståelse innen de humanistiske fagene her nord.

I artikkelen Formidlingsfellesskap i oversatt sakprosa: Pax Artes – et lite stykke Frankrike gransker Geir Uvsløkk  hvordan bøkenes paratekster ‒ særlig etterordene ‒ og anmeldelsene til sammen skapte et formidlingsfellesskap som kan ha bidratt til at samtidig fransk humanistisk og samfunnsvitenskapelig tenkning har fått fotfeste i Norge.

God lesing!

Johan Tønnesson, redaktør.

Les denne teksten, ellers …!

Foto: Sara Kurfess

Nei, tidsskriftet Sakprosa utsteder ikke trusler. Men sjangeren trussel er tema i den rykende ferske artikkelen Illicit Genres: The case of Threatening Communications fra retorikkforskerne Amy J. Devitt, (KU, Kansas), Marie Bojsen-Møller, Sune Auken og Tanya Karoli Christensen (KU, Danmark).

Med utgangspunkt i Carolyn Millers betoning av sjanger som sosial handling, er artikkelen et bidrag til vår forståelse av trusler som «tekster som adressaten har grunn til å oppfattes om direkte ytringer om virkeligheten» (Tønnesson, 2012) – slik sakprosa ofte defineres i dag. Det er lenge siden «sakprosa» var betegnelsen på en særlig saklig stil, og i Hva er sakprosa (2012) kaller Johan Tønnesson sakprosaen for «samfunnets lim og hukommelse». Men trusler vil vi helst glemme, de bidrar snarere til å rive samfunnet opp enn til å holde det sammen, og sjangeren «trusler» hører derfor til en større gruppe av forbudte sakprosasjangere.

Nedenfor følger det danske sammendraget:

Denne artikel anlægger et nyt perspektiv på studiet af sproglige trusler ved at argumentere for at de kan karakteriseres som en genre – en genre der generelt giver stærke konnotationer til intimidering, frygt, aggression, magt og tvang. Vi kombinerer Retoriske Genre-studiers (RGS) teoretiske ramme med resultater fra teoretiske og empiriske analyser af trusler for at nå frem til en mere nuanceret og fyldestgørende forståelse af trusler.

Sproglige trusler er som udgangspunkt ikke at finde i gængse oversigter over genrer, og man lærer heller ikke om dem i skolen. Derfor designede vi et spørgeskema der skulle teste hvor genkendelige trusler egentlig er. Selvom trusselsforskere rapporterer at trusler har en bemærkelses-værdig variation i deres formmæssige og kontekstuelle træk, kategoriserede størstedelen af vores respondenter testemnerne som trusler, på trods af at de ikke fik præsenteret nogen tekstuel, kontekstuel eller layoutmæssig ramme for fortolkningen. Dette indikerer at truslen er en genkendelig genre.

Vi argumenterer for at truslen hører under en bredere kategori af illegitime genrer: genrer der generelt set har skadelige eller ubehagelige konsekvenser for samfundet, og som almindeligvis påvirker deres ofre negativt. Den måde illegitime genrer tages op på i samfundet, deres uptake, adskiller sig meget fra hvordan andre genrer tages op. De der benytter illegitime genrer, undgår ofte aktivt at navngive dem, hvilket indebærer at de grupper der reagerer på illegitime genrer, på ganske betydelig vis er med til at definere dem. Dette studie bidrager til forskning i sproglige trusler, idet genreteori kaster lys over vigtige situationelle faktorer der påvirker fortolkningen af ​​en tekst som en trussel – dette er et særligt omstridt spørgsmål i forhold til trusler der er indirekte formuleret. Studiet bidrager også til genreteori ved at pege på et nyt område genreforskere kan undersøge, nemlig illegitime genrer. Undersøgelser af illegitime genrer har også bredere samfundsmæssig relevans da de belyser forskellige slags problematisk, retorisk opførsel der kan have destruktive konsekvenser for det enkelte menneske og for den demokratiske samfundsorden bredt set.

 

Merete Pettersen

«Samiske» jeans som byggesteiner for autentisitet

Født autentisk eller blitt sånn? I sin artikkel «Klädsam autenticitet» («Kledelig autentisitet») undersøker Gustav Westberg hvordan design av den svenske klesprodusenten Sarvas flaggskipmodell Riekte bidrar til å bygge en global og en lokal, etnisk orientert autentisitet.

 


Bukser kan være bærere av en lang rekke tegn som på en profitabel måte tilfører kjøperen autentisitet (illustrasjoner hentet fra Westbergs artikkel)

Forfatteren skriver selv:

Analysen visar hur bl.a. flerspråkighet, ikonografi, tygvikt och materialval realiserar ’samisk’ autenticitet såväl som en kontextspecifik ’global’ jeansautenticitet. Genom att visa hur föreställningar om autenticitet omlokaliseras och återuppfinns, bidrar artikeln till förståelse för den semiotiska process då ursprungsfolk i allmänhet och samer i synnerhet omdefinieras som ekonomisk resurs inom den nya, globala ekonomin.

Er bukser sakprosatekster? Nei, men de kan inngå i et kretsløp av ytringer som også inneholder sakprosatekster. Og «sakene» er viktige for å forstå alle ledd i kretsløpet.

Les artikkelen her (åpen tilgang)

 

Av Johan Tønnesson

Hvordan studere sjukepleiestudenters læring?

Foto: Nhia Moua

 

Hva er forholdet mellom teoretisk kunnskap – for eksempel at sjukepleiestudenten vet hvordan man måler blodtrykk, og de faglige begrepene hun/han har lært seg, som «systolisk og diastolisk» blodtrykk?  I et sakprosaperspektiv kan vi  spørre: Hva er forholdet mellom  praksis i klinikken og de sak-tekstene studenter og undervisere skal forholde sig til? Læreplaner, tekster fra fagbevegelsen og mange flere. Hva er betydningen av disse tekstene i praksis for sykepleierstudenter, og hvordan kan vi undersøke det?

Dette er spørsmålene Malene Kjær forsøker å besvare i en artikkel som legger stor vekt på metoder i praksis-orientert sakprosaforskning. Kjær er adjunkt ved Aalborg Universitet, Institut for Kommunikation, MATTERING – Center for Diskurs og Praksis. Hun forsker og underviser i interaksjon, diskurs og læring primært innenfor sunnhetskommunikasjonsstudier.

Lenke til artikkelen i tidsskriftet Sakprosa:

Årg 11 Nr 6 (2019): Sagprosatekst, interaktion og involvering. Neksusanalyse som metodisk perspektiv på praksisforståelse i et sygeplejefagligt læringsfelt /