Hanna Sofia Rehnberg og Maria Grafström: ”Innehållet ska sätta VGR på kartan” – en kritisk genreanalys av en regions nyhetskanals

Presenteres av Rehnberg.

När Västra Götalandsregionen (VGR) startade den digitala kommunikationskanalen VGRfokus hösten 2017 väckte det uppmärksamhet i medievärlden. Opinionsskribenter hävdade att initiativet innebar ett ”försök att klä om kommunikation och information till journalistik” (Lindeberg 2017) och att det riskerade att ”locka till kritik om etablissemang som försöker ’styra medborgarna’” (Perlenberg 2017).

Syftet med vår studie är att bidra med kunskap om den framväxande genre som VGRfokus kan sägas representera (se t.ex. Ekengren 2018 för fler exempel). Med kritisk genreanalys (Björkvall 2018) som teoretiskt ramverk beskriver och problematiserar vi denna genre. Vi inriktar oss specifikt på vilka affordanser som genren erbjuder för att framställa organisationen och dess verksamhet i en positiv dager, närmare bestämt för att betona det gynnsamma och tona ner det negativa.

Vår analys av 187 VGRfokus-artiklar visar att det journalistiska formatet i många delar tycks lämpa sig väl för varumärkesbyggande kommunikation. Sammanfattningsvis representerar VGR-fokusartiklarna en genre som kan betraktas som en hybrid mellan traditionell myndighetsinformation, journalistik och strategisk kommunikation.

Catharina Nyström Höög: När platsen blir platt. Tankar kring en utrymningsplan

På arbetsplatsen omges vi av texter. Inte bara de texter som vi hanterar i arbetet, utan också skyltar, lappar och information som finns i rummen omkring oss. Forskningstraditionen ”linguistic landscape studies” intresserar sig för den typen av texter, vanligtvis utomhus i stadsmiljö, och vill med hjälp av sociolingvistiska och diskursanalytiska utgångspunkter förstå både det språkliga landskap som skapas och hur människor interagerar med det.

Min konferenspresentation flyttar blicken inomhus och handlar om en typ av texter som vi vanligtvis inte fäster så stor uppmärksamhet vid, utan som finns i bakgrunden på våra arbetsplatser: utrymningsinformation. Inom ramen för ett större projekt om riskkommunikation har vi samlat in skyltar med koppling till risk och utrymning på en högskola och diskuterat dem med människor som ser dem – eller borde se dem – på sin arbetsplats. Vid konferensen kommer jag särskilt att intressera mig för utrymningsplanen, som med sitt fågelperspektiv och sin placering horisontellt på en vägg – alltså i rät vinkel mot det perspektiv den avbildar – erbjuder begriplighetsproblem av både språklig och spatial karaktär.

Mika Hietanen og Stefan Rimm: Argumentation Literacy as a Civic Literacy in Secondary Education

The school’s democracy mission has for years been a challenging topic. Despite consensus on the need to work on deliberative democracy, citizen participation, and value discussion, many teachers are unsure about how to meet these goals. In part, this is due to formulations in the curricula, in part due to a lack of tools and practices that foster these goals in the classroom. Since the turn of the millennium, Rhetoric has been introduced as a way to meet these needs, but has often gone only half-way due to a focus on presentation performance.

We believe that the use of Rhetoric needs to broaden so as to include argument literacy, including critical thinking, on a foundation of ethical considerations and activities for student engagement with questions of democracy, values, and citizenship. Through an overview of current curricula in Sweden and in Finland, this study addresses these challenges in terms of civic communication literacy and draws out some tentative guidelines for how this type of literacy should be understood in relationship with current educational curricula, and suggests some paths to take with regard to educational practices for Secondary education.

Anders Sigrell: Retoriska övningar för demokrati

Alla svenska lärare har enligt skollagen ett dubbelt uppdrag, kunskapsuppdraget och demokratiuppdraget. Demokratiuppdraget uppfattas som problematiskt av utvärderande myndigheter, lärare och skolans huvudmän. Alla gymnasielärare i svenska ska enligt senaste läroplanen GY11 explicit arbete med retorik.  Finns det retoriska övningar som kan integrera såväl litteratur- och språkundervisning med demokratiuppdraget? Flera av progymnasmataövningarna skulle kunna fylla en sådan funktion. Den övning som i förstone kanske inte uppfattas ha en klar koppling till demokrati är den åttonde, Karaktärisering (ethopoeia). I den ska studenten ska skriva och framföra ett tal som en annan person, så skild från en själv som möjligt, skulle kunna ha sagt i en känslomässigt laddad situation. Det är alltså en träning i att inte bara se världen utifrån en annan åsiktsposition, utan också försöka känna de känslor som är förknippade med den positionen. Ska vi på allvar försöka förstå en annan persons bevekelsegrunder, bör vi inte bara förstå skälen till olika ställningstaganden, utan förstå vilka känslor som förknippas med dem. Förstått på det sättet är övningen en träning i att lyssna till hela personen. 

Johan L. Tønnesson: Inviterer lillestromkommune.no til retorisk medborgerskap?

En god kommunal nettside bør tilfredsstille kravene til klart språk: at innbyggerne skal finne det de søker, forstå det de finner og bruke informasjonen til å gjøre det de skal. I Ida Seljeseths avhandling Klart språk og retorisk medborgerskap fra 2019 tilføyes imidlertid et fjerde kriterium for klart språk: at tekster fra myndighetene skal ivareta innbyggernes retoriske medborgerskap, her forstått som deres mulighet for å forstå tekstene på en kritisk måte og kunne utøve retorisk handlekraft innen lokalsamfunnet.

Jeg vil granske nettsiden lillestromkommune.no globalt og med noen lokale innslag for å undersøke a) Hvilke temaer bør være særlig egnet til å fremme innbyggernes demokratiske deltakelse og i hvilken grad utnyttes disse mulighetene? b) I hvilken grad finnes det spor av deliberativ avveining av meninger og perspektiver? c) I hvilken grad kan ulike tekster tenkes å hemme innbyggernes retoriske medborgerskap? Spørsmålene skal besvares gjennom tekstanalyse med støtte i et antall studentarbeider og med vekt på Modelleseres sannsynlige svarende reaksjoner. Analysen skal basere seg på en rekke testsøk med formuleringer utarbeidet i samråd med ansatte og innbyggere i kommunen.

Eirik Foss: Bærekraftige stilarter? – muligheter for samlende estetikk i offentlige tekster om økologisk krise

I dette paperet vil jeg drøfte den visuelle og auditive estetikkens rolle i det å skape samlende fortellinger om samfunnet i økologisk krise. Jeg legger her til grunn at moderne demokratier som Norge har behov for samlende fortellinger om krisen og samfunnet, for at reell politisk handling skal kunne gjennomføres med demokratisk forankring.

Aktører i offentligheten opprettholder og endrer fortellingene om den økologiske krisen gjennom offentlige tekster. Det estetiske idealet for slike tekster har i løpet av det siste århundret vært i stadig glidning fra sober minimalisme til det fargerike, rytmiske og utprøvende. I lys av denne utviklingen spør jeg hvilken rolle de moderne designpraksisene kan spille i arbeidet med å skape felles fortellinger om samfunnet og den økologiske krisen. Paperet er tenkt som en første sondering til et bredere forskningsprosjekt rundt tematikken. I første omgang konsentrerer jeg meg om begynnende undersøkelser av et utvalg relevante tekster, og en drøfting av hvordan vi best forstår estetikken i disse tekstene, i lys av semiotisk teori.

NB, Foss har dessverre meldt forfall, og dette abstractet vil ikke bli presentert på årets konferanse.

Johan L. Tønnesson: Anerkjennelsens offentlige språknormering

Spørsmålet om kraften i enkeltord som omtaler etnisitet, seksuell orientering og funksjonsdyktighet har trolig fått en stadig bredere plass i offentlig og halvoffentlig debatt nasjonalt og internasjonalt. Mens tabuord fra disse temaområdene er hyppig brukt som skjellsord, føres det en kamp for å ytterligere å tabuisere dem og erstatte dem med nye vokabular som gir uttrykk for anerkjennelse av menneskene det gjelder. Som del av denne kampen foregår det på feltet seksuell orientering en omfattende offentlig og systematisk innsats for å innføre en språkbruk som skal motarbeide «heteronormativitet» og anerkjenne ulike identiteter og orienteringer som likeverdige. Dette anerkjennelsesarbeidet møter igjen viral motstand som en del av «kulturkrigen».

I mitt innlegg skal jeg presentere en tekstanalyse av det norske Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdirs) nettside «Seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskarakteristika» med vekt på a) forholdet mellom beskrivelse og normativitet, b) manifeste og implisitte topoi sortert etter searlske språkhandlinger og c) konstruksjon av Modellesere og ikke-Modellesere.

Eva Lindgren et al.: Appraisal as a democratic tool in the middle-school writing classroom

Medforfattere: Carina Hermansson, Per Boström, Anna Nilsson, Peter Ström & Erika Sturk

This paper explores effects of an intervention where appraisal theory was used to improve middle-school pupils’ ability to express themselves through writing. Participatory writing is a powerful tool for citizens (Stotsky 2013) that requires writers to focus on meaning as well as readers. Appraisal theory (Martin & White 2005) provides such tools through attitude, graduation and engagement. A three-week intervention was developed in which pupils worked with narrative and argumentative texts focussing on meaning and reader. Instruction was supported with linguistic tools, semiotic resources, with different devices, and through different class-room designs. Before and after the intervention pupils wrote narrative and argumentative texts which were analysed for text quality, complexity, vocabulary, text length etc.

Preliminary results show that texts were similar in length before and after the intervention, but that the texts included longer words and more varied vocabulary after the intervention and the text quality increased. Ongoing analysis indicate that pupils used appraisal tools more after the intervention, in particular linking words for engagement and graduation for emphasis.

Anje Müller Gjesdal: NOU-en som sjanger: nyordsutvikling og språklig dynamikk i formidlingen av ekspertkunnskap

Norges offentlige utredninger (NOU) er en rapportserie som gir kunnskapsgrunnlag for politisk debatt og beslutninger på ulike saksfelt. NOU-ene skrives av ekspertutvalg, og er dermed en viktig kanal for formidling av ekspertkunnskap i den offentlige debatten.Tidligere forskning har vist at NOU-ene er svært språklig produktive, og at de er en viktig kilde til nyords- og terminologiutvikling for norsk. Nyordsutviklingen fungerer også som en form for politisk barometer, som gjenspeiler politiske og idémessige strømninger i samtiden, og i den grad nyordene plukkes opp og sprer seg til andre sjangrer blir NOU-enes språklige dynamikk i sin tur en viktig premissleverandør for innrammingen og forståelsen av viktige samfunnsspørsmål.

I dette innlegget presenterer jeg en korpuslingvistisk studie av nyordsdannelse i NOU-ene i perioden 1998-2018, med fokus på natur- og miljøfeltet. Studien gir et overblikk over viktige tematiske trender i perioden, og bidrar med ny kunnskap om nyordsdanning og leksikalsk dynamikk som viktige språklige trekk ved denne sjangeren.

Lisbeth Elvebakk og Marte Blikstad-Balas: Hvordan utøver lærerstudenter kritisk lesing av multimodale tekster distribuert på sosiale medier?

Sosiale medier har skapt nye arenaer for informasjon og samhandling, og har gjort det mulig for hvem som helst å uttrykke sine meninger, delta i samfunnsdebatt og påvirke andre. Teknologien og nettverkskoblingen gir store muligheter for demokratisk deltakelse, men åpner samtidig for lukkede grupper der press og maktstrukturer dominerer. En slik mediesituasjon stiller store og delvis nye krav til tekstkompetanse.

Studien vi vil presentere undersøker hvordan over 50 lærerstudenter utøver sin kompetanse i kritisk tekstlesing. Studentene har gjennomført en omfattende digital survey der de har vurdert troverdighet og pålitelighet i fire multimodale tekster distribuert på sosiale medier (en reklame, et blogginnlegg, en informasjonsside fra NTNU og en video fra politiet), og der de også har begrunnet sine vurderinger.

Vi finner at studentene har relativt snevre strategier for å vurdere tekster, og at viljen til å lese tekstene velvillig er større enn viljen til å lese kritisk. Implikasjoner av at lærerstudenter – som selv skal undervise i kritisk lesing – sliter med å utøve kritiske vurderinger, vil bli diskutert i et demokratiperspektiv.