Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening utlyser et masterstipend for inntil fire masterstudenter ved Universitet i Oslo! Stipendet er ment for å motivere studenter til å analysere og skrive om pågående endringer i den faglitterære formidlingspraksisen ved norske universitet og høyskoler.
Utlysningstekst:
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening ønsker å motivere inntil 4 masterstudenter ved UiO til å analysere og skrive om pågående endringer i den faglitterære formidlingspraksisen ved norske universitet og høyskoler. Studenter fra ulike institutter ved UiO inviteres til å søke, gjerne med utgangspunkt i ett av følgende stikkord/tema: Les mer «Utlysning: Masterstipender fra NFF»→
På sakprosasiden laget vi en sak om seminaret Sanning och stil i Stockholm i mars 2016. Nå som seminaret er vel overstått, kontaktet vi en av initiativtakerne, Henrik Berggren (best kjent i Norge som forfatter av Vidunderlige dager i vente. En biografi om Olof Palme), for å høre hvilke erfaringer han og hans kolleger i det svenske Författarförbundet tar med seg videre.
Henrik Berggren
I Stockholm samlet dere fagfolk fra de nordiske landene for å formidle erfaringer rundt forskning på litterær sakprosa, var det et vellykket arrangement?
Det var mycket lyckat! Johan Tönnessons (Universitetet i Oslo) och Pirjo Hidenmaas (Helsingfors universitet) presentationer vidgade begreppet «sakprosa», som i Sverige mest har kommit att syfta på brukstexter och «det mycket lästa». Det gav en känsla av att här fanns ett mycket vitt och spännande forskningsfält. Karin Haugen, redaktör på Klassekampen och Maja Hageman, författare till en rad uppmärksammade och prisbelönta historiska dokumentärböcker, diskuterade mer handfasta frågor om hur man skriver bra sakprosa, vilket var mycket uppskattat bland yrkesförfattarna i publiken. Anna Jungstrand, lektor vid Stockholms universitet tog upp frågan om hur en litteraturvetenskaplig forskning om sakprosa skulle kunna utvecklas.
Fikk dere noen eksempler på spesielt inspirerende forskning om litterær sakprosa?
Absolut, särskilt från Norge. Såväl Johan Tönnesson, Karin Haugen och Jo Bech Carlsen tog upp frågor om flerstämmighet, allvetande berättare, subjektivitet, källkritik och sanningsanspråk med utgångspunkt i konkreta exempel och texter.
Hvilke erfaringer tar dere med dere videre i arbeidet mot et svensk sakprosaprofessorat?
Jag tror den stora frågan blir hur vi ska skapa en plattform för en framtida professur som stärker den litteraturvetenskapliga forskningen om sakprosa utan att stänga dörren till språkvetenskaplig forskning.
Og når tror dere vi i Norge kan få besøk av den første svenske sakprosaprofessoren?
Foreningen !les oppfordrer myndighetene og andre aktører til å bidra i et spleiselag for et nasjonal tiltak for sakprosa. Les hele uttalelsen fra årsmøtet til Foreningen !les 21. april 2016
Manglende finansiering gjør at Foreningen !les må droppe satsingen på sakprosamagasinet Faktafyk for elever i ungdomsskolen. Faktafyk er et gratis sakprosamagasin i ungdomsskolen med bokutdrag, nyskrevne artikler og intervjuer, egen nettside med digitale tekster, lydfiler, konkurranser, bonusspor og undervisningsmateriell.
Magasinet utgis én gang i året. Fire numre av Faktafyk har vært utgitt siden 2012. De tre første hadde et opplag på 125 000 og nådde 70 prosent av elevene i ungdomsskolen. Fjerde nummer, som ble lansert i januar 2016, kom i et
redusert opplag på grunn kutt i den økonomiske støtten. Opplaget på 70 000 ble fulltegnet kort tid etter at påmeldingsskjemaet var tilgjengelig.
Kolonihagens fire reklamebilder lagt over hverandre for å illustrere likhet i komposisjon. Fra Alexander Kielland Krags masteroppgave
Mandag 6. juni presenteres vårens masteroppgaver i retorikk og språklig kommunikasjon. Det starter klokken 10.00 i seminarrom 14 i P.A. Munchs hus og er ferdig ca. 13.30. Masteroppgavene i år handler om alt fra samtaleanalyse av tolking i medisinske møter der turtaking er i fokus, hvordan det skapes mening og forståelse på flerspråklige arbeidsplasser, en analyse av hvordan økologiske matvareaktører kommuniserer og tilslutt hvordan bedrifter forsøker å skape gode relasjoner til sitt publikum på Facebook. Arrangementet er åpent for alle interesserte! Les mer «Fire ferske masterpresentasjoner i samtaleanalyse og retorikk»→
På onsdag gikk sakprosaseminaret på Lillehammer av stabelen og Holbøsalen på Banken kulturhus ble fylt av sakprosainteresserte!
Henriette Schønberg Erken. En norgeshistorie sett fra kjøkkenbenken av Maria Berg Reinertsen
Først ut var biografene Arnhild Skre og Maria Reinertsen i samtale med NFFs Hilde Østby. Skre har skrevet både en biografi, og senere en doktoravhandling om Hulda Garborg, mens Maria Reinertsen har skrevet om kokebokforfatter Henriette Schønberg Erken. På seminaret ble det diskutert hvordan de to forfatterne hadde arbeidet med biografiene med utgangspunkt i ulikt kildemateriale. Skre med et enormt utvalg av brev og dagbøker, mens Reinertsen kun hadde et par brev og Erkens kokebøker. Les mer «Husmorhelter, essayet og flere av livets gåter»→
I utlysningen heter det blant annet: «Anvendt språkvitenskap har fokus på kommunikasjonsutfordringer knyttet til profesjonelle praksiser, herunder sakprosa i arbeidsliv og høyere utdanning. Slike utfordringer betinger tverrfaglige tilnærmingsmåter, i grenseflater mellom humaniora og for eksempel samfunnsvitenskap, medisin eller teknologi. Utfordringene forutsetter også tett og varig kontakt med praktikere i ulike profesjoner.» Les mer «Landets tredje professorat i sakprosa kommer i Trondheim»→
I kjølvannet av historiker Sten Reinhardt Hellands artikkel «Knausgårds ‘sannhet’ om Hitler og nazismens emosjonelle appell» i Vinduet 26.02.2016, har Karl Ove Knausgård kommet med et tilsvar der historikeren får sitt pass påskrevet for å ikke skille mellom sakprosa og skjønnlitteratur. En spennende diskusjon som absolutt er verd å få med seg!
Med en historikers blikk har Sten Reinhardt Helland sett på det såkalte «Hitler-essayet» i Karl Ove Knausgårds Min kamp 6. Historiker Helland ser på Knausgårds fremstilling av Hitler og andre verdenskrig utfra et allment faghistorisk blikk og mener at Knausgård «sjonglerer i rollene som historiker, historiefilosof og dikter», og at dette er problematisk av flere grunner. Til tross for at Min Kamp er skjønnlitteratur, mener Helland i et intervju med Dagsavisen, at Knausgård må tas alvorlig:
Iben Brinch Jørgensen har i sin sin avhandling for graden philosophiae doctor (ph.d.) undersøkt hvordan steder er skapt gjennom våre retoriske praksiser, særlig der vi anvender visuelle medier til å overbevise andre. Avhandlingen viser at også steder kan ha en retorikk, der selve stedet blir medskapende og påvirker hvordan vi opptrer og kommuniserer.
Hun disputerer mandag 2. mai kl.13.15 i gamle festsal, Domus Academica. Prøveforelesningen holdes tidligere samme dag, kl.10.15, samme sted.
Forskningsmiljøet norsk sakprosa har sett på tildelingslisten for ny norsk sakprosa, og har gjort seg opp noen tanker om hvordan det står til! Det virker som innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa begynner å gå seg til. I den siste tildelingslisten ser vi en stor spredning både i temaer og i sjangere.
Hannah Ryggen, En fri. av Marit Paasche
Bård Breivik. I’d love the key to the master lock av Jorunn Veiteberg og Rita Leppiniemi
Vi ser at det er flere biografier som er kjøpt inn, det har jo også vært vanlig i denne ordningen. Blant biografiene er det blant annet Marit Paasches bok om Norges store billedveverske Hannah Ryggen, og boken om nylig avdøde Bård Breivik, kanskje vår største billedhogger etter krigen, skrevet av Jorunn Veiteberg og Rita Leppiniemi. I tillegg har Betzy Kjelsbergs biografi kommet, og vi bemerker at vi begynner å få en kjede av biografier om veldig viktige kvinneaktivister i norsk historie. Les mer «Tanker rundt tildelingslisten for ny norsk sakprosa»→
