Kunnskap om sakprosa gir trygghet i norskundervisningen

Master i norskdidaktikk, emne sakprosa (MN4300SAK) Faglærere: Aslaug Veum og Karianne Skovholt
Master i norskdidaktikk, emne sakprosa (MN4300SAK)
Faglærere: Aslaug Veum og Karianne Skovholt

 

«Vi «halvgamle» norsklærere er gode på skjønnlitteratur, men det har vært en stor usikkerhet rundt hvordan vi skulle håndtere læreplanmålene i Kunnskapsløftet som innebærer å trekke sakprosa inn i større grad. Vi norsklærerne trenger oppdatert kunnskap om ulike typer sakprosa og om hvordan man kan analysere sakprosa», sier norsklærer Kari Anne Sand. Hun er en av 20 studenter på Master i norskdidaktikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og har nylig fullførte delemnet «Sakprosa».

«Det er også viktig å få kunnskap om hvordan vi kan bruke sakprosa i arbeidet med skriveopplæringen. En del lærere ble «tatt på senga» da de nye eksamensoppgavene kom. Elevene skal kunne skrive retorisk analyse av sakprosatekster, og det gjelder å forberede elevene på dette», sier hun.

Les mer «Kunnskap om sakprosa gir trygghet i norskundervisningen»

Dokumentarlitteraturen under debatt i Materialisten

Materialisten 4-2014

I dag, onsdag 21. januar, publiseres et nytt nummer av tidsskriftet Materialisten –et tidsskrift som omtaler seg selv som et tverrfaglig tidsskrift for forskningsformidling, teoretisk debatt, fagkritikk og samfunnskritikk.

I denne utgaven presenteres også en ny artikkel om dokumentarlitteratur og litteraritet signert journalist, forfatter og førsteamanuensis ved BI, Jo Bech-Karlsen. Artikkelen har fått tittelen Når subjektivitet og saklighet møtes og er sluttinnlegg i en debatt som startet med Bech-Karlsens artikkel 12 teser om dokumentarlitteraturens litteraritet i tidsskriftets nr 1/2-2014, og som fortsatte med en kritikk fra Ole Bjørn Rongen ved Universitetet i Stavanger, Dokumentarbokas mange former, i nr. 3-2014.

Samtlige kan være verdt å få med seg for den som interesserer seg for spørsmål omkring om sakprosa og litteraritet.

Forståelsen for teksten er større hos dem som leser på papir

(Foto: http://blogg.deichman.no)
(Foto: http://blogg.deichman.no)

I en kommentar av Fredrik Wandrup i Dagbladet 20. januar pekes det på flere tegn i tiden som tyder på at papirboka nå er på offensiven, og at kampen mellom papirbøker og e-bøker dermed ikke er over. Blant disse tegnene finner vi også argumenter for papirboka fra akademisk hold:

«Forskeren Anne Mangen ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger har gjort undersøkelser som viser at forståelsen både for skjønnlitterære tekster og sakprosa er større hos dem som leser på papir. Noe av forklaringen kan være fornemmelsen av papir, den sanselige forholdet mellom hånda og boka, opplevelsen av å ha oversikt over tykkelsen på materialet, noe som gjør innlevelsen lettere. Papir snakker mer til følelsene enn en skjerm gjør, skal vi tro disse undersøkelsene».

Ingen grunn til å kaste ut bokylla foreløpig, altså.

Norsk som akademisk språk –ikke uambisiøst eller bakstreversk

«Det vitenskapelige språket er og blir engelsk» fastslo rektor ved Norges idrettshøgskole, Kari Bø i kronikken «Hev ambisjonene!» i Forskerforum (4/14). I dagens utgave av Aftenposten (5.januar 2015) fikk hun motsvar fra Irmelin Kjelaas, stipendiat ved Høgskolen i Telemark, gjennom kronikken «Norsk– bare for de bakstreverske?».

Kjelaas hevder her at Bø «føyer seg (…) inn i en lang rekke av forskere som synes å mene at det å skrive på engelsk er det eneste saliggjørende, mens det å skrive på norsk er uambisiøst, middelmådig og bakstreversk». Selv er Kjelaas særdeles uenig i denne tankegangen, og reagerer på «den generelle diskvalifiseringen av norsk som vitenskapelig språk»:

«Jeg er overbevist om at kvaliteten på både tanke og form – kunnskapsutvikling og -formidling – blir bedre når jeg skriver på norsk, enn om jeg hadde skrevet på engelsk.

Og jeg er overbevist om at forskningen min når flere, og flere av dem jeg er opptatt av at den skal nå. At jeg samtidig bidrar til å styrke norsk som akademisk språk, og til mer mangfold i et stadig mer ensrettet akademia, er en flott bonus», fremholder Kjelaas.

Myndighetenes sakprosa snakker selvmotsigende om klima

Tidsskriftet Sakprosa publiserer i dag en artikkel som gransker hvordan fenomenet klima presenteres i to norske stortingsmeldinger: Norsk klimapolitikk og Nordområdene. Visjon og virkemidler (2011–2012). Forfatterne, Kjersti Fløttum og Tonje J. Espeland fra Universitetet i Bergen, gjennomfører en analyse av meldingene betraktet som fortellinger og som flerstemmige tekster. Resultatene av analysen avdekker klart konkurrerende “stemmer” i de to dokumentene. Dette reiser spørsmålet om hvilken innvirkning motstridende klimaperspektiver kan ha på folks meninger og adferd.

Hvordan profilere et vanlig land?

 

Marte Fløan Beisvåg (Foto: Privat)
Marte Fløan Beisvåg
(Foto: Privat)

Presentasjon av Marte Fløan Beisvågs masteroppgave “Hvordan profilere et vanlig land? En retorisk analyse av Utenriksdepartementets nasjonsbranding i USA og Canada”.

Sakprosabloggen har gleden av å presentere en fremragende masteroppgave som er både teoretisk interessant og praktisk nyttig. Hun presenterer selv avhandlinga:

nt_winter_mini2I en verden hvor landegrensene blir mer og mer flytende, blir konkurransen nasjonene mellom på det internasjonale markedet større og større. Det konkurreres om turister og talenter, om eksport av varer og investeringer, og for å hevde seg i konkurransen må man skille seg ut. I denne sammenhengen snakker man gjerne om det å ha en konkurransedyktig identitet. Begrepet stammer fra teorien om nation branding, og handler om å finne en nasjons særegenheter for å differensiere seg fra sine konkurrenter. Man kan også si at dette er omdømmebygging for nasjoner. I Norge er det Utenriksdepartementet (UD) som har dette ansvaret, og UDs omdømmearbeid prioriteres i noen utvalgte land. To av disse landene er USA og Canada. Ambassaden i Washington D.C. har i den anledning laget et magasin, Norway Today, og er ifølge Norges ambassadør i USA, Kåre R. Aas, en viktig brikke i norsk nasjonsbranding. Magasinet er delt inn i fem deler og forsøker å profilere Norge innen områdene kultur, energi, Nordområdene, bærekraft og turisme.

I oppgaven undersøkte jeg hvilke retoriske strategier som benyttes i magasinet for å formidle Norges identitet, og så på hvor hensiktsmessige de er med tanke på nasjonsbrandingens krav om differensiering. I analysen benyttet jeg meg av teorier innen organisasjonsretorikk, og da spesielt det Mary F. Hoffman og Debra J. Ford kaller identitetsbyggende retorikk. Siden man i et blogginnlegg bør fatte seg i en viss korthet er det begrenset hva jeg kan gjenfortelle av det jeg kom fram til, men jeg velger å trekke frem noen korte eksempler på begrep jeg brukte i analysen som sensorene mente var interessante. Les mer «Hvordan profilere et vanlig land?»

Brageprisen i sakprosa til Marte Michelet

Marte Michelet –vinner av årets Bragepris i sakprosa (Bilde hentet fra www.bokklubben.no)
Marte Michelet –vinner av årets Bragepris i sakprosa
(Bilde hentet fra www.bokklubben.no)

I går (18.11.) var det igjen tid for utdeling av de årlige Brageprisene. Arrangementet gikk av stabelen på Dansens hus i Oslo. Det var som alltid knyttet stor spenning til hvem som skulle få tildelt de prestisjetunge prisene, men for Sakprosabloggen var det ekstra spennende å vente på årets tildeling i nettopp kategorien sakprosa: Godøy (Ti tusen skygger), Jackson (Morfar, Hitler og jeg), van der Hagen (Kjell Askildsen. Et liv.)? Nei, vinneren av denne Brageprisen skulle til sist vise seg å være Marte Michelet, tidligere debattredaktør og profilert kommentator i Dagbladet, med boken Den største forbrytelsen.

Michelets bok tar for seg jødeutryddelsen i Norge under andre verdenskrig, og er blitt hyllet blant anmeldere, men også møtt med krass kritikk. Den største forbrytelsen er for øvrig forfatterens debutbok.

Vi gratulerer herved Marte Michelet med den gjeve prisen, og nevner samtidig en liten «fun-fact» i denne forbindelse:

Leksikon var jo før i verden av natur gjerne å betrakte som en treg materie å forholde seg til, spesielt med tanke på sjeldne oppdateringer og påfølgende utdaterte artikler. I går kveld registrerte vi at ingen ringere enn Store norske leksikon (snl.no) vant konkurransen om å publisere nyheten om årets Brageprisvinnere først. Tidene (og leksikonet som sjanger) forandrer seg – mens Brageprisen består!

Boklansering 2. desember: Den nye litterære bølgen

 9788202431877

Tirsdag 2. desember, kl. 16.30 – 18, er det boklansering ved Cappelen Damm-huset i Akersgata. Boken som lanseres har fått navnet Den nye litterære bølgenLitteraritet og transparens i norske dokumentarbøker 2006–2013, og er skrevet av Jo Bech-Karlsen. I den sammenheng inviterer forlaget Cappelen Damm Akademisk og forfatteren til panelsamtale rundt følgende punkter:

  • Den nye bølgen. Hva er nytt? Ti forfattere og ti dokumentarer fra 2006 til 2013.
  • En ny forståelse av sakprosa og dokumentarlitteratur. Hva sier forskningen på feltet?
  • Hvordan jobber dokumentarforfatteren? Hva er viktig i skriveprosessen og etterpå? Etiske dilemmaer og metodiske utfordringer.
  • Dokumentaren – en sjanger i stadig utvikling.
I panelet sitter forfatter Jo Bech-Karlsen, professor i sakprosa Johan Tønnesson, forfatter og journalist Trude Lorentzen og førsteamanuensis Steen Steensen. Ordstyrer er Karianne Bjellås Gilje. Arrangementet er gratis og åpent for alle interesserte. Påmelding: gerd.irene.odeskaug@nullcappelendamm.no.

 

Da arbeiderne tok ordet i Norge: To helt ulike «drømmearbeidere» blir skapt ved hjelp av sakprosa

Veronica Gulbrandsen Foto: privat
Veronica Gulbrandsen
Foto: privat

Med begrepet «drømmearbeider» lanserer Veronica Gulbrandsen et nytt analytisk grep i sin masteroppgave om språket i tidlig, norsk arbeiderbevegelse. Marcus Thranes bevegelse midt på 1800-tallet og den nye fagbevegelsen 20 år seinere konstruerte to vidt forskjellige «drømmearbeidere» i sine tekster. Sakprosabloggen lar forfatteren selv presentere oppgaven:

“Ret og pligt skal følges ad” – en teksthistorisk og retorisk analyse av identitet i språket i tidlig, norsk arbeiderbevegelse

Norske arbeidere er et eksempel på en gruppe som fra omlag 1850-tallet og utover 1900-tallet endret sin posisjon og status i samfunnet. Arbeiderbevegelsens organisering og fremvekst er studert gjennom en rekke historiske utgivelser, men på hvilken måte arbeiderne tok ordet i sin makt har fått liten oppmerksomhet i norsk tekstforskning. Hadde tekstene som ble produsert innad i organisasjonene noe å si for endringen av hvordan arbeiderne ble oppfattet i det norske samfunnet? Hadde tekstene noe å si for at arbeiderne endret adferd? Interesse for disse spørsmålene har resultert i at jeg i min masteroppgave foretar en teksthistorisk og retorisk studie av hvilken arbeideridentitet som ble skissert i tekster produsert i de aller tidligste norske arbeiderorganiseringene. Les mer «Da arbeiderne tok ordet i Norge: To helt ulike «drømmearbeidere» blir skapt ved hjelp av sakprosa»