Hva betyr dannelse i dag? Sakprosatekster har til alle historiske tider og i alle kulturelle kontekster forsøkt å svare på dette spørsmålet. Sakprosatekstene til Isokrates og Konfutse, Montaigne og Erasmus, Wilhelm von Humboldt og Georg Johannesen har alle balet med dette spørsmålet – i lys av sin samtid – enten det var i en ustabil polis eller under den kalde krigen i Norge. Dagens offentlige sakprosatekster – som NOUer, stortingsmeldinger og læreplaner – legger føringer for hvordan vi skal forstå dannelse, og gir retningslinjer for hvordan skolene skal jobbe med dette spørsmålet. Sakprosaens rolle i dette spørsmålet er med andre ord sentral og Sakprosasiden vil derfor informere om at den andre utdanningshistoriske konferansen arrangeres ved Høgskolen på Vestlandet (Bergen), 28.-30. januar.

Fra arrangøren

I slutten av januar samles nærmere 100 forskere i utdanningshistorie ved Høgskolen på Vestlandet til den andre nasjonale utdanningshistoriske konferansen i Norge. Den første konferansen ble arrangert i Drammen i april 2023. Temaet for konferansen i Bergen er «Danningens muligheter: historiografiske tilnærminger til framtidige generasjoner». En ny politisk verdensorden skaper usikkerhet, men også muligheter til å revitalisere danningsbegrepet. Hvordan kan vi tenke danning gjennom tid(er) og omvendt? Kan historiske perspektiver på hva danning kan bety hjelpe oss i å møte de utfordringer vi står overfor i dag på en god og fruktbar måte, og gi oss nye utgangspunkt for å møte en best mulig framtid? Historiske perspektiver på danning kan utfordre den tradisjonelle forståelsen av forholdet mellom generasjonene så vel som moderne begreper om lineær temporalitet. Hvordan har historien forholdt seg til barnet som sårbart, kompetent, kreativt, sosialt, ulydig, farlig individ? Hvordan har historien nærmet seg barndommen som noe med egenverdi, et felles prosjekt eller en forberedelse til voksenlivet? Hvordan har dette blitt uttrykt og bestridt i kunst, kultur, filosofi, politikk og tanker om hva barnehage, skole og utdanning sett i et bredt perspektiv, som også involverer voksne og voksenlivet, skal være? Hvordan har disse uttrykkene reflektert rundt og muliggjort en dypere forståelse av hva det vil si å være barn og hva som er barnets ideer, kompetente handlinger, svakheter, rettigheter, ansvar og bidrag til samfunnet? Hvordan henger dette sammen med forståelsen av voksenlivet?

Merete Roos

Program og påmeldingsskjema finner du her: https://www.hvl.no/forsking/konferanse/nasjonal-konferanse-for-utdanningshistorie/