I en fersk artikkel i det nordiske vitenskapelige tidsskriftet Sakprosa undersøker forskerne Gunilla Byrman og Asbjørg Westum hvordan helsemyndighetene uttrykte seg under til sammen sju pressekonferanser under pandemien. Her dreier deg seg altså om muntlig sakprosa. Uttaler myndighetene seg med stor sikkerhet, eller er de mer vage og forsiktige?

Studien viser at Anders Tegnell og hans kolleger i Folkhälsomyndigheten (FHM) uttrykker seg med større sikkerhet og med flere forsterkende uttrykk om dødstall enn om munnbind. Dette skyldes sannsynligvis at dødstallene kunne verifiseres statistisk, mens det var uenighet om munnbindenes nytte. Den svenske munnbindpolitikken stod i motstrid både til anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon og til nabolandenes praksis, noe som kunne tilsi at den måtte omtales med forsiktighet. FHMs talspersoner nøyde seg oftest med å vise til sine egne smitteverntiltak, som altså ikke omfattet bruk av munnbind.

Hvem er «vi» under pressekonferansene? Det er oftest Folkhälsomyndigheten selv, men det kan også omfatte alle svensker. Et interessant funn er at det ofte er vanskelig å tolke hvem «vi» omfatter: Er det «vitenskapen», FHM eller folk flest? Slikt kan skape forvirring.

En stadig skiftende pandemisituasjon gjorde at pressekonferansene var særlig kommunikativt utfordrende. De to forskerne bruker en «metadiskursiv» modell i analysen og anbefaler denne modellen for liknende studier i framtiden.

Les artikkelen her.