Å utveksle meninger i skriftlig form er grunnleggende viktig i demokratiske samfunn. Siden 1990-tallet har den offentlige debatten gradvis beveget seg fra trykte medieplattformer til digitale medieplattformer.

Blir debatten annerledes av den grunn? Ja, delvis. Blir den dårligere? Ikke nødvendigvis. I artikkelen «Discourse of influence –participation and opinions in digital and print media» («Påverkansdiskurs –åsikter och deltagande skrivande på insändarsidor och på Twitter» utforskes og sammenliknes forfatters holdninger og konstruksjonen av forholdet mellom forfatter og leser på Twitter (X) og i dagsavisenes leserbrev. Resultatene viser at forfattere har en tendens til å innta en generelt negativ holdning i leserbrev, men forfatternes holdninger er mer sammensatte i tweets, noe som gjør Twitter (X) til en mer variert og diversifisert medieplattform. Videre er skribentens holdninger nesten alltid uttrykt eksplisitt i leserbrev, mens holdninger i tweets oftere uttrykkes implisitt eller indirekte.  Dette kan føre til at lesere som ikke er kjent med konteksten og stilen hos særskilte skribenter risikerer å bli ekskludert fra kommunikasjonen. Et annet resultat er at et skifte fra trykte til digitale medieplattformer ser ut til å flytte fokus for diskusjonen bort fra forfatternes egne holdninger til andres holdninger, samt til mer allmenne perspektiver. Derfor kan meningsutveksling i digitale medier forstås som en metadiskusjon av holdninger, mens trykte medier heller formidler forfatteres personlige holdninger og meninger.

Artikkelforfatterne er Peter Ström, Eva Lindgren og Per Boström fra Umeå universitet, samt Carina Hermansson fra Högskolan i Borås.

Artikkelen finnes her