I høst har tidsskriftet Sakprosa invitert eksperter fra en rekke fagfelt til å skrive artikler om klarspråk ut fra eget perspektiv. Resultatet er en serie med seks artikler som på ulike måter belyser klarspråk som fagfelt og praksis.

Torunn Reksten har skrevet om klarspråkloven i artikkelen «Klart språk er lov – kva inneber det i praksis?». I artikkelen «Klarspråk – en lønnsom investering» kan du lese om at klarspråkarbeid i kommunene har stor økonomisk gevinst. Asbjørn Følstad og Ragnhild Halvorsrud har skrevet om brukerreiser – et begrep som beskriver borgerens reise fram til informasjonen eller tjenesten de er på utkikk etter. Brukerreiser er også et viktig verktøy for å arbeide med klarspråk. Lars Rønn beskriver hvordan en virksomhet kan måle modenhet på klarspråk i artikkelen «Modenhet på klarspråk i en organisasjon». Vi vet allerede at klarspråk er livsviktig i helsesektoren. Magne Nylenna og Erlend Hem minner om dette og litt til i artikkelen «Klarspråk i Helse-Norge».

Den siste artikkelen i serien er nå publisert: «Tre teknikker for gode akademiske tekster». Artikkelforfatteren Hans Christian Farsethås er postdoktor ved Universitetet i Bergen og er tilknyttet Klarspråkprosjektet ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. Det finnes en mengde veiledninger for akademisk skriving med vekt på form og stil. Men: «Sikker form og velformede setninger er vel og bra, men ingen garanti for gode akademiske tekster.», innleder Farsethås, og fortsetter: «Noe vesentlig mangler. Følger vi veiledningene til punkt og prikke, kan resultatet se ut som og ha form som en akademisk tekst, men likevel, og til tross for at alle råd er fulgt, savne et godt faglig innhold. Det er som om alle forutsetter at så lenge formen er god, blir innholdet også godt – at akademisk skriving i hovedsak er en øvelse i form.»

I artikkelen benytter han en forbilledlig tekst skrevet av professor Hans Petter Graver for å presentere sine tre teknikker: «å skille tydelig mellom en redegjørende og en diskuterende skrivemåte, å skrive med god tekstbinding mellom setningene og å skrive argumenterende, sammenhengende resonnementer.»

Tekstene i denne artikkelserien er ikke fagfellevurderte vitenskapelige artikler, men kyndige faglige innspill i et felt hvor dialogen mellom vitenskap og dagsaktuell praksis er særlig viktig. I 2015 publiserte tidsskriftet et temanummer om klarspråk med fagfellevurderte artikler. Vi håper denne artikkelserien kan stimulere forskerkolleger i Norden til å bidra med flere vitenskapelige artikler i årene som kommer. God lesing!