Våren 2023 leverte Mirjam Vada Bø sin masteroppgave i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Agder: Bare tro på deg selv! En kritisk diskursanalyse av sjangeren inspirerende sitater. I oppgaven studerer Bø tre gavebøker fra Genesis forlag med inspirerende sitater. Hva kjennetegner sjangeren inspirerende sitater, og hvordan reflekterer, opprettholder og skaper slike tekster ideologier om identitet, selvoppfattelse og språk?

Bare tro på deg selv!

Av Mirjam Vada Bø

– Følg ditt hjerte!

– Vær deg selv!

– Du er unik!

Man kan knapt unngå å møte på slike utsagn i ulike former og sammenhenger. For noen år siden var inspirerende budskap å finne på veggene i mange av de tusen hjem. Vi finner dem også blant annet i kalendere, gavebøker, på kopper og annet interiør, og ikke minst i sosiale medier.

Slike tekster har vært, og er fremdeles i noen kontekster, svært utbredt. Likevel er de forsket lite på. Retoriker Kristian Bjørkdahl skriver om selvhjelpslitteraturen at den har lav kulturell status, og omtaler den som et tabu blant forskere (2014). Også Louise Woodstock, professor i kommunikasjon, skriver at selvhjelp ofte blir sett på som verdiløs “fluff” og er en kilde til vitser (2007, s. 169). Selvhjelpsbøker går likevel som varme hvetebrød, men tråder på diskusjonsfora tyder på at mannen (og kvinnen) i gata nå ser på inspirerende sitater som harry. Funnene mine tyder likevel på at denne sjangeren ikke er helt død og begravd.

Masteroppgaven min er en kritisk diskursanalyse av tre gavebøker fra Genesis forlag med inspirerende sitater. Jeg baserer meg på Norman Faircloughs modell. Her har jeg søkt å finne ut hva som kjennetegner sjangeren inspirerende sitater og hvordan slike tekster reflekterer, opprettholder og skaper ideologier om identitet, selvoppfattelse og språk. I Faircloughs dialektisk-relasjonelle modell analyserer man både den aktuelle teksten, situasjonskonteksten rundt den, den større kulturelle konteksten den er en del av, og forfoldet mellom dem. Oppgaven består derfor av en tekstbeskrivelse på tekst-, ord- og grammatisk nivå, en teksttolkning og en tekstforklaring.

Fint, men vagt

På tekstnivå så jeg blant annet at komposisjonen og bruken av ulike fonter bidrar til at innholdet framstår klokt og dypt, blant annet gjennom at det består av få ord plasser midt på en side, og at noen ord er uthevd med en annen font enn resten av teksten. Verbalteksten er stort sett uformell og personlig, men har en til tider arkaisk syntaks med foranstilt determinativ og substantiv i ubestemt form. Kombinert med fine, men vage, formuleringer om menneskets indre, kan det bidra til at den lyder noe pompøst, men også mer høystemt. Dette ser vi for eksempel i formuleringer som «Følg ditt hjerte» og «den brann du har i hjertet» (Gjør det som gir deg stjerner i øynene, 2020). Især flere hjerte-metaforer kan betegnes som klisjéer og floskler, og noen steder er det vanskelig å se hvilke handlinger det egentlig oppfordres til, som i «Flyt på den energien du kjenner i din ånd.» (Gjør det som gir deg stjerner i øynene, 2020). Her kan vi trekke linjer til forskning på det som omtales som Pseudo Profound Bullshit; hvordan noen mennesker finner mening i ytringer som ikke egentlig har mening, men som er utformet slik at de virker dype (Pennycook, Cheyne et al. 2015).

Temamessig handler de fleste sitatene om å være seg selv og ikke la seg påvirke av andre, å følge drømmene sine og om tankens og viljens kraft. Frekvensanalyser på ordnivå bekrefter at sitatene har et tydelig og smalt fokus. For eksempel står de 20 mest brukte substantivene for over en tredel av den totale forekomsten av substantiver, og de 20 mest brukte adjektivene dekker 60 prosent av forekomstene, noe som skiller seg kraftig fra de gjennomsnittlige andelene på henholdsvis åtte prosent og 25 prosent (Viberg 1990). De fleste adjektiv er positive, men vage. Også de to mest brukte verbene – være og gjøre, er veldig generelle. Et annet interessant funn på ordnivå, er at verbet tro er det tredje hyppigst brukte verbet. Dette skiller seg kraftig fra gjennomsnittlig frekvens, og sier dermed tydelig noe om fokuset i de inspirerende sitatene.

På grammatisk nivå så jeg at opphavspersonene bak sitatene ofte uttrykker seg kategorisk. Jeg fant mange sterke oppfordringer uttalt med stor autoritet, men hva det egentlig blir oppfordret til, er veldig vagt. Spesielt interessant er det at vi finner mange direktiver som oppfordrer til tilstander framfor handlinger, som vær deg selv og vær modig. Jeg fant også mange relasjonelle konstativer, som definerer hvem eller hva leseren er. Dette antyder et essensialistisk identitetssyn, hvor den vi er finnes i en slags uforanderlig kjerne. Samtidig peker mange av sitatene på et mer konstruktivistisk syn på identitet, hvor leseren kan bli hvem eller hva hun vil. Dette paradokset finner vi igjen i andre kontekster. 13 år gamle «Mart Bart» starter for eksempel innlegget sitt i Si ;D med følgende ingress: «Hvem er du? Egentlig? Og ikke minst, hva vil du og hvem vil du være? Du bestemmer! Du kan klare det! Hva som helst!». («Mart Bart» 2011). Dette todelingen av jeg-et er ifølge Karen L. G. Salamon typisk for dagens selvrealiseringsprosjekt (2005, s. 150). Hun skriver at mennesker i dag må dele seg i et subjekt, som utvikler, og et objekt, som er gjenstand for denne utviklingen. Det er verdt å legge merke til at det er selvet som er objektet som bearbeides og formes.

Selvrealiseringens bakside

Videre i den kritiske analysen trekker jeg blant annet inn teorier fra Martin Buber og Axel Honneth. I Jeg og du (1992/1923) advarer Buber mot å fokusere for mye på hvordan man er, framfor å være aktivt deltakende i tilværelsen, for samme hvor mye man jobber med å konstruere et bilde at seg selv, får det ikke noen substans. Honneth trekker fram begrepet tingliggjøring, først brukt av Georg Lukács samme år som Buber publiserte Jeg og du. Tingliggjøring betyr for Honneth å betrakte noen på en distansert og betraktende måte. Selvtingliggjøring beskrives dermed som en holdning der subjektet retter oppmerksomheten mot sine egne psykiske karakteristikker som om de var dets internaliserte objekt. (Adorno 1951 i Honneth 2019, s. 99).

Dette kan vi særlig koble til en type tekster som vi finner flere av i gavebøkene, i tillegg til sitatene fra kjente personer. Disse «komplimentene» til leseren ser ut til å ha samme funksjon som såkalte affirmasjoner i positiv psykologi og nyreligiøsitet. Direkte oversatt fra engelsk affirmation, betyr ordet stadfesting eller bekreftelse, og det dreier seg kort sagt om å gjenta positivt formulerte fraser til de blir til virkelighet. Fra gavebøkene er det særlig slike tekster vi finner igjen i andre kontekster, og å ha tro på seg selv ser ut til å være det som framheves mest, som i dette budskapet trykket på vinduet til en frisørsalong: «DU BLIR HVA DU TENKER – TENK AT DU ER SUPER». Denne måten å bruke ord på minner om magisk språkfunksjon, et begrep først brukt om hvordan befolkningen på en stillehavsøys brukte særskilte ord i tradisjonelle religiøse ritualer (Malinowski 1923.) Gjennom en  magisk språkfunksjon får ord kraft uavhengig av tanker eller hva de refererer til. Malinowski mente at det ikke bare var de såkalte villmennene som forholdt seg slik til ord, men at også «udannede medlemmene av moderne samfunn» forholder seg til ord som om de har en slags magisk kraft i seg selv.

Noe av det som er problematisk med inspirerende sitater og lignende praksiser, er at de bidrar til å løsrive kommunikasjon fra mellommenneskelige relasjoner. Her kunne jeg satt anførselstegn rundt kommunikasjon, fordi det ofte dreier seg om instrumentell bruk av ord, i motsetning til kommunikativ. Dette ser vi blant annet i måten individet bruker affirmasjoner og inspirerende sitater på i konstruksjon og markedsføring av seg selv (Maíz-Arévalo 2021). Vi ser det også i hvordan kommersielle virksomheter simulerer person til person-kommunikasjon gjennom syntetisk personalisering, når det for eksempel henger komplimenter som «you look beatiful» på veggen i en kosmetikkbutikk.

«Om du noen gang har tvilt på deg selv, er denne boken alt du trenger for å få en ny vitamininnsprøytning.» kan vi lese på vaskeseddelen til en av gavebøkene (Du er helt rå, 2019). Denne formuleringen er symptomatisk for hvordan kommersielle aktører spiller og profitterer på menneskers selvfølelse: De peker på og forsterker følelsen av en mangel, lanserer seg selv som det vi trenger for å dekke den, og sørger for å opprettholde behovet. Å trekke fram egenskaper ved et menneske og hylle dem, kan i lengden fungere mot sin hensikt, for ved å gjøre dette, sier en samtidig at disse egenskapene er viktige. Dermed opprettholdes behovet for nye vitamininnsprøytninger. I tillegg spiller mye reklame aktivt på fokuset på å være seg selv, som i KICKs «More of makeup, more you» og Zalandos «Dress for yourself, nobody else».

Selvrealiseringsdiskursens fokus på tankens kraft kan undergrave arbeid som blir gjort for å forbedre kommunikasjon i samfunnet ved at den motsier sentrale teorier om kommunikasjon, skriver Woodstock (2007). Det blir også vanskelig å få et fellesskap til å fungere og løse sosiale problemer hvis alle vender blikket innover og er opptatt med å realisere seg selv. Slik kan vi se på inspirerende sitater og lignende praksiser som opium for folket, ved at de sløver oss ned og holder oss opptatt med å realisere oss selv framfor å kjempe for sosial endring (McGee 2005 i Woodstock 2007).

Kilder:

Bjørkdahl, K. (2014, 5. august). Selvhjelpslitteratur som tabu. Psykologi tidsskrift. https://psykologitidsskriftet.no/bokessay/2014/08/selvhjelpslitteratur-som-tabu

Buber, M. (1992). Jeg og du (Wergeland, Hedvig, Overs.). J.W. Cappelens Forlag. (Opprinnelig utgitt 1923).

Du er helt rå! (2019) Genesis.

Du er helt magisk. (2020). Genesis.

Gjør det som gir deg stjerne i øynene. (2020) Genesis.

Honneth, A. (2019). Tingliggjøring og anerkjennelse. Cappelen Damm.

Maíz-Arévalo, C. (2021). Inspiring me, inspiring you: the use of inspirational quotes as a self-presentation strategy on WhatsApp statuses i Rivista di psicolinguistica applicata : XXI, 2, 2021. Fabrizio Serra Editore. DOI: 10.19272/202107700025 

Malinowski, B. (1923). The problem of meaning in primitive languages. I C. K. Ogden and I. A. Richards. The meaning of meaning. Routledge & Kegan Paul.

«Mart Bart» (2011, 12. oktober). Vær deg selv! Aftenposten Si ;D. https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/jB9z0/vaer-deg-selv

Pennycook, G., Cheyne, J.A., Barr, N., Koehler, D. J. og Fugelsang, J.A. (2015) On the Reception and Detection of Pseudo-Profound Bullshit. Judgement and Decitionmaking, 10 (6), s. 549–563

Salamon, K.L.G. (2005). Et nyt verdensbillede? – om realisering af selvet som aktie. I: Brinkmann, S. og Erikesen, C (Red.), Selvrealisering – kritiske diskussioner af en grænseløs udviklingskultur (s. 129-157). Klim

Viberg, Å. (1990). Svenskans lexicala profil. I E. Andersson og M. Sundman (Red.), Svenskans beskrivning, 17: förhandlingar vid Sjuttonde sammankomsten för att dryfta frågor rörande svenskans beskrivning, Åbo den 18-19 maj 1989. Åbo akademis förlag.

Woodstock, L. (2007). Think About It: The Misbegotten Promise of Positive Thinking Discourse. Journal of Communication Inquiry, 31(2), S. 166-189.