«Utgangspunktet er at enkelte tekster hever seg
over spørsmålet om fiksjon eller ikke-fiksjon. Spørsmålet er
ikke så relevant. Det gjelder for eksempel lovtekster. Det er
ikke så interessant om de er fiktive eller ikke-fiktive. Spørsmålet er
irrelevant. De innsetter den virkeligheten de skriver om. Vi bruker
nasjonalsangen som eksempel. Er det fiksjon eller ikke-fiksjon? Den gjør
noe mer enn å vise til en fiktiv eller ikke-fiktiv verden.
Hvis vi tenker at denne modellen ligger flatt, så hever
denne dimensjonen seg over arket.»
(SAKLIG! Ep. 12 om sakpoesi)
Sånn kan et stykke sakpoesi se ut! Sakpoesi er, ifølge Erik Skyum-Nielsen i en artikkel i nyeste nummer av Sakprosa, «tekster med løs bagkant og med genresignalerende anvendelse af poetiske virkemidler», men altså også sak: «Sagpoesi sammenknytter det poetiske og det faktuelle.» I denne bonus-episoden av podkasten SAKLIG! kan du høre panelsamtalen fra lanseringen av nevnte nummer.
Paneldeltakerne er nummerets to redaktører, Johan Tønnesson og Mads Claudi, forfatter og kulturjournalist Katarina Bjärvall, samt forfatter og sakpoesi-entrepenør Espen Stueland.
I episoden får du en innføring i artiklene fra nummeret om sakpoesi. Gjesteredaktør Mads Claudi forteller også om lederartikkelen, hvor de to redaktørene har forsøkt å finne et system i mylderet av tekster med varierende grad av sak, fiksjon, prosa og poesi. Nummeret, som har bidrag på norsk og dansk, mangler imidlertid et svensk perspektiv. Dette tomrommet fyller Katarina Bjärvall i denne samtalen. Bjärvall har en tid tatt til orde for å ta sakpoesi-begrepet inn i svensk kulturoffentlighet, og hun eksemplifiserer hvordan denne «nye» sjangeren allerede har fått fotfeste i svensk litteratur:
19 april
ni dödar inte civila
Min son tappa inte kämpglöden
om du såg vad dom gör där vet
att du gör en nobel insats
kom ihåg det och berätta det för alla
Vad vi gör dödar civila barn
Nej ni dödar inte civila och barn
Tro mig
Ni dödar satans fascister tro mig
Nej
Diktet er hentet fra Ida Börjels Ringa hem (2022), som er et aktuelt og virkningsfullt eksempel på nettopp sakpoesi. Disse diktene ble til ved at Börjel fikk tilgang til oversatte transkripsjoner av telefonsamtaler mellom russiske soldater og deres familier og ektefeller. Disse ble fanget opp av ukrainsk etterretning, og Bjärvall minner oss derfor på at prefikset sak her som alltid fordrer en viss grad av kildekritikk.
Det nye nummeret av tidsskriftet har ikke fått en egen artikkel om det verket som kanskje er mest sentralt for sjangeren i Norge. Dette verket kalte seg selv sakpoesi allerede før begrepet var særlig etablert! I samtalen har vi kunnet bøte på dette. Espen Stueland beretter om sin egen bok Eilert Sundt-tilstanden og om hvorfor denne boka måtte skrives med sakpoesiens form, og ikke som prosa: «Det handler om språket til Eilert Sundt. Jeg vil komme på innsiden av det.» Selv om Eilert Sundts språk kan falle innunder merkelappen kancellistil – en innviklet skrivemåte med tonnevis av innskutte ledd – har han også en merkverdig evne til å tale til leseren, ifølge Stueland. Denne hypotaktiske skrivemåten førte til at enjambement ble et effektivt verktøy da Stueland bearbeidet Sundts tekster i sitt eget verk. Sentralt for panelsamtalen er hvordan Stueland sjonglerer bokas to subjekter, både Sundts og Stuelands respektive jeg.
Det blir altså sagt noe i denne episoden om visse tekstlige kvaliteter som bare krever engasjement av leseren. Redaktørens beskjedne oppfordring mot slutten av samtalen er dette: Det er ting i det nye nummeret av Sakprosa som også kan gi slike gledelige opplevelser.
Hør SAKLIG! med bonusepisode om sakpoesi
Se alternativtekst til episoden.
SAKLIG! er en podkast om sakprosa og retorikk fra Forskningsmiljøet Sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved universitetet i Oslo. Her ønsker programlederne Johan Tønnesson, professor i sakprosa, og retoriker, Signy Grape, å invitere en gjest eller to til en samtale med utgangspunkt i den prosaen som tar for seg ALT.
Podkasten kan høres i Spotify, Apple podcasts, fra UiOs nettspiller, eller lastes ned i podkast-appen du bruker til vanlig.
Mina Ødegård Angeloff