Podkast: Stavkirkene er ikke det du tror!

Hopperstad stavkirke ca. 1885. Foto: kulturminnebilder.no

Det har sannsynligvis vært over 1000 stavkirker i Norge – i dag er det kun fattige 28 igjen. Lenge ble altså ikke stavkirkene sett på som særlig bevaringsverdige. Når, og ikke minst hvordan, snudde synet på stavkirkene, fra noe rivningsverdig og ikke-norsk, til vårt fremste nasjonale symbol? 

Gjest i denne episoden av SAKLIG! er Sine Halkjelsvik Bjordal, inntil nylig førstelektor i retorikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, nå postdoktor ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. I sin doktoravhandling fra 2021 utfordrer hun det historiske synet vi har hatt på stavkirkene: at det var 1800-tallets nasjonalromantikk, og spesielt den norske kunstneren J. C. Dahl som etter en norgesreise frelste stavkirkene fra å ende på skraphaugen. 

Sine Halkjelsvik Bjordal. Foto: Camilla Kottum Elmar/uio.no

Gjennom nærlesning av hundrevis av tekster fra arkivet til Fortidsminneforeningen fant Bjordal ut at denne fortellingen ikke stemmer overens med kildene – kirkene var ansett som bevaringsverdige lenge før. Og det kanskje mest oppsiktsvekkende: Stavkirkene ble ikke av nasjonalromantikerne sett på som spesielt norske i det hele tatt – de ble blant annet beskrevet som mongolske, bysantinske og i tysk stil – eller noe som kanskje minnet om et himalayisk tempel (!) Stavkirkene var dermed det som forbandt lille Norge i utkant-Europa med den store, globale verden. 

– Det nasjonale ved stavkirkene ble ikke framheva, selv om man begynte å skjønne at disse kunstferdige byggene var en viktig del av kunsthistorien. Man var heller opptatt av at vi i Norge hadde en type bygningskunst som kunne måle seg med katedralene i Europa, forteller Bjordal.    

Hun utfordrer også synet vårt på historie – for ofte har vi et teleologisk historiesyn, vi tenker at historien utvikler seg i en retning av framskritt og mot det mer utviklete. – Mye av det jeg tidligere hadde lest om stavkirkenes historie var at man tenkte at man alltid var på vei mot det vi vet i dag. At man før hadde en uutviklet måte å forstå stavkirkene på.  

Men dette historiesynet stemmer ikke når man leser teksthistorien om stavkirkene. Historien må heller leses som ulike tidslag, ikke lineært. Stavkirkene må derfor forstås på mange ulike måter for ulike mennesker – både i fortiden, i dag, og sannsynligvis også i framtida. 

Kjenn på tjærelukta, og lytt til SAKLIG!:

Se alternativtekst til episoden.

SAKLIG! er en podkast om sakprosa og retorikk fra Forskningsmiljøet Sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved universitetet i Oslo. Her ønsker programlederne Johan Tønnesson, professor i sakprosa, og retoriker, Signy Grape, å invitere en gjest eller to til en samtale med utgangspunkt i den prosaen som tar for seg ALT.     

Podkasten kan høres i Spotify, Apple podcasts, fra UiOs nettspiller, eller lastes ned i podkast-appen du bruker til vanlig.    

Mina Ødegård Angeloff og Signy Grape 

Diskutér på facebook