I noen hundre år har det i lukkede faglige kretsløp sirkulert små tekststykker om hver og én av oss. Dette er upublisert sakprosa som forteller om vonde rygger, tunge svangerskap og det som tidligere het dårlige nerver. Lenge hadde legene monopol på disse tekstene, seinere kom andre profesjoner til, blant annet sjukepleiere, fysioterapeuter og helsefagarbeidere. Dessuten er både vi pasienter og datamaskinene, med vår mer eller mindre autentiske intelligens, kommet med i samtalen.

Nå foreligger boka om denne stor-sjangeren. Boka heter nettopp Pasientjournalen og har fått undertittelen – språk, dokumentasjon og helsekompetanse (Michael 2023:20: Supplement 31). Denne antologien med sine 22 bidrag og 32 bidragsytere ble lansert 14. februar i år av helseminister Kjerkol i ærverdige Nasjonalbiblioteket. Statsråden la vekt på at journalen også er pasientens tekst og at også disse tekstene må skrives slik at de kan styrke det gode møtet mellom behandler og pasient. Men kan journalene det? Må de ikke i så fall først oversettes? Dette er jo fagtekster som må få lov til å bli skrevet i et presist fagspråk hvis de skal bli nyttige nok, slik medisineren Erlend Hem understreket i sitt innlegg. Magne Nylenna, nestor i medisinsk publisering og opplysningsarbeid, minnet i sin tale om at en annen berømt medisiner, Ola Didrik Lærum, hadde karakterisert disse tekstene som «vår store nasjonallitteratur». Og i sitt kapittel i boka forteller samme Nylenna og Hem om en spennende sjangerhistorie: Journalene har vært viktige redskaper for legene i noen hundre år, men de har fått stadig utvidede funksjoner, og ikke minst er de blitt juridiske dokumenter.

Boka Pasientjournalen, som kan leses med åpen tilgang, forteller om hvordan journalene i dag strever med å bli lesbare for maskiner. Mange aktører i helsevesenet forsøker å holde klarspråkfanen høyt når de i samme grep vil tekkes både datamaskinene og pasientene: Nå må det skaffes til veie en enhetlig og forståelig terminologi, og ulike klassifiseringssystemer for sjukdom må harmoniseres. Men her er det spenninger: Mens enkelte synes å ville strømlinjeforme journalene gjennom klippefast struktur, ønsker hjertekirurgi-veteranen Erik Fosse å ta vare på det fritekstlige: Kunstig intelligens kan både systematisere fritekst til nytte for det medisinske fagspråket og hjelpe til med å oversette dette nødvendige fagspråket til tekster som pasienter kan forstå. Dette er ikke løse tanker, men veldokumenterte forslag forankret i ferske studier, som han demonstrerte i sitt innlegg. Dette virker lovende, for hvem ønsker seg vel en journal som arter seg som et utfyllingsskjema? Flere bidrag i boka peker på sammenhenger som ikke kaller på strømlinjeform og sterkt teknisk stil. Journalen som beskriver den døende viser seg å ha klare og mer menneskelige særpreg, og hvorfor må pasienten på død og liv omtales som «pas.»?

I salen satt litteraturviteren Petter Aaslestad, som for et kvart hundreår siden skrev pionerstudien Pasienten som tekst. Den har stått på mange pensumlister siden. Aaslestad hadde ikke funnet sin vei inn i boka eller på talelista denne gang. Men hans perspektiv, at journalen gjennom sine fortellinger skaper (bildet av) pasienten, er vel verdt å ta med seg inn i den digitaliserte journalen. Ryktene sier at han er i gang med en fortsettelse av sin klassiker.

I boka leser vi også en interessant framstilling av forskjellene mellom juridisk og medisinsk tenkemåte: Jussen vil ha klare svar: Ja eller nei, basert på hva som er overveiende sannsynlig, mens medisinen vil gi mer rom for nyanser når journalen skal skrives: «Fra et behandlingsmessig perspektiv kreves […] et mer dynamisk språk som uttrykker fenomener som endrer seg over tid.», skriver psykiaterne Anne Høye og Siren Hoven (s. 71). Det virker som en betimelig påpeking når de nye bindene av vår omfangsrike og ganske intime nasjonallitteratur skal skrives.

Johan Laurits Tønnesson

Illustrasjon og illustrasjonstekst fra E. Hem og M. Nylennas introduksjonskapittel i boka (s. 31).

Nylenna M, Hem E. Husom N. red. Pasientjournalen. Michael 2023:20: Supplement 31

---