Den nordiske konferansen for retorikkforskning (NKRF8) ble arrangert i Örebro 12.–14. oktober. I år var det temaet «retorikk uten grenser» som samlet felleskapet av nordiske retorikkforskere til den svenske kommunen omtrent midt mellom Oslo og Stockholm, hjembyen til forfatteren Bo Hjalmar Bergman (1883-1931). Ti masterstudenter fra UiO deltok også. De forteller om interessante diskusjoner, et bredt mangfold av forskningsperspektiver og et brennende engasjement for retorikkfaget.

Den forrige retorikkonferansen ble avholdt i Bergen i 2019. Da spurte Sakprosabloggen masterstudentene om hvordan de opplevde konferansen. Det samme gjør vi også i år.

Enquête:

1. Hvordan var stemninga?
2. Hva gjorde størst inntrykk?
3. Var det noe som overrasket?
4. Kom du over noe som kan komme til nytte i arbeidet med masteroppgaven?

Håkon Vatnar Olsen

• 1. (Stemning:) Jättebra stämning og många skratt! Kult å møte Nordens retorikkstjerner. Og veldig fint å dra på tur med RETKOMeratene!

• 2. (Størst inntrykk:) Den faglige gløden til retorikkforskerne var veldig inspirerende. Jeg overhørte flere samtaler der de var i oppriktig beundring over hverandres arbeid. Det var også kult å høre hvordan forskerne jobber for å styrke retorikkens posisjon på universitetene.

• 3. (Overraskende:) Mangfoldet i tematikk og personligheter var slående. Konferansens tema var «retorik utan gränser», men førsteamanuensis ved UiO Eirik Vatnøy hadde på forhånd advart om at folk «snakker om det de selv driver med». Eiriks antagelse slo til. Temaene var alt fra de gamle grekernes hermeneutiske vilkår til kontorinnredning (!). Noen hadde glimrende muntlige opptredener, mens andre leste fra et ark (deriblant ei som var flydd inn fra USA).

• 4. (Masteroppgave-nytte:) Utvilsomt. Jeg kom over mye nytt kildemateriale. Ikke minst fikk jeg respons fra enormt kloke folk om min egen masteroppgave. Jeg sugde til meg som en svamp!

Vegard Kullerud

• 1. (Stemning:) Jeg syntes stemningen på konferansen var god. Vi var jo de mest uerfarne og ukjente til stede på konferansen, så jeg var redd for at vi skulle føle at vi ikke passet helt inn. Men det var en rolig og fin stemning, og flere av de mer rutinerte forskerne innen miljøet tok også kontakt for å spørre hva vi drev med. Jeg følte derfor ikke at det var noe problem å komme til Örebro som masterstudent.
  

• 2. (Størst inntrykk:) Det som gjorde størst inntrykk, var hvor allsidige mange av konferansedeltakerne var. De kunne høre på et foredrag som var langt utenfor det området de selv forsker på, men allikevel komme med svært gode og presise spørsmål til den som hadde holdt foredraget. I tillegg gjorde det inntrykk hvor godt miljø det er blant forskerne. Det virker som om alle kjenner alle, og at de også kan snakke om helt andre ting enn bare forskning.
  

• 3. (Overraskende:) Jeg ble overrasket over at så mye av opplegget var på engelsk. På en nordisk konferanse hadde jeg regnet med at alt enten ville være på norsk, svensk eller dansk, men alle hovedforedragene var på engelsk til tross for at noen av de som talte var skandinaviske. Det henger nok sammen med at jeg også ble overrasket over at det var flere som deltok på konferansen som var fra andre land enn Skandinavia. Men det gjorde ikke noe, og det var en positiv overraskelse ettersom vi fikk innblikk i et mer internasjonalt perspektiv på retorisk forskning.
  

• 4. (Masteroppgave-nytte:) Om jeg ikke kom over noe som jeg direkte kan bruke i min masteroppgave, så ble jeg i det minste inspirert. Det er veldig mye man kan skrive om, og det er flere innganger til retorikken enn jeg kanskje hadde innsett på forhånd. I tillegg var flere av seminarene opplysende i den forstand at de ga et godt innblikk i hvordan man kan (og skal) gå fram når man utfører et forskningsprosjekt. Det er derfor ikke utenkelig at jeg har konferansen i bakhodet når jeg etter hvert skal begynne å skrive min egen masteroppgave.

Kristin Tellefsen

• 1. (Stemning:) Det beste med konferansen var de gode masterfolka som jeg fikk anledning til å bli enda bedre kjent med. Jeg blir glad langt inni hjerterøttene av samværet, skjemt og alvor.

• 2. (Størst inntrykk:) At det er anledning til å være kritisk, stille spørsmål og oppleve at dette er helt ok. Retorikk er et mangslungent fagområde, og det er ikke alltid like lett å skjønne retorikkens særegenhet siden metodene som brukes til retorisk analyse, har mye til felles med samfunnsvitenskapens kvalitative metoder.

• 3. (Overraskende:) Jeg blir alltid like overrasket over gleden, entusiasmen, kjærligheten og det ekstremt gode samholdet som preger folka i retorikkfeltet, enten det er i Norge, Sverige eller Danmark. Jeg fikk et svært godt inntrykk av alle emneområdene og mangfoldet. Dog skulle jeg ønske at studentene som hadde kommet til konferansen, hadde blitt presentert siden det er åpenbart at det er vi som ikke kjenner noen i det nordiske miljøet fra før av. Det ville vært bra med en liten «ice-breaker» -aktivitet den første dagen.

• 4. (Masteroppgave-nytte:) Etos-seminaret og journalistikk-seminaret utmerket seg med svært interessante teoretiske perspektiver som gav vidsyn og ettertanke, samt inspirasjon til å diskutere gode teoretiske innfallsvinkler til å forklare hva retorisk handling er, hvordan den virker, og hva som er effekten/konsekvensene av retorisk handling.

Mali Aalbu

• 1. (Stemning:) Kjempebra! Kunne ikke dratt med en kulere gjeng. Jeg var spent på å møte de menneskene som står bak mye av pensumlitteraturen vår. De var hyggelige og inkluderende, og jeg lærte mye av foredragene deres!

• 2. (Størst inntrykk:) Hvor sterk interesse og lidenskap som ligger i retorikkmiljøet. Alle engasjerte seg i hverandres arbeid på en måte jeg ikke har sett før. Det var utrolig inspirerende.

• 3. (Overraskende:) Jeg ble spesielt overrasket over at det var så store forskjeller i hva de forsket på, og også av at de var ærlige om ting de ikke hadde fått til enda eller strevet med å finne ut av. Det ga rom for andre å komme med forslag til videre arbeid. Det var veldig betryggende for meg som masterstudent ikke å føle meg alene om ikke alltid å vite.

• 4. (Masteroppgave-nytte:) Jeg fortalte om masterprosjektet mitt til et par folk på konferansen og fikk mange gode tips og motiverende ord. Det var stas!
  

Thomas Svane Søndergaard

• 1. (Stemning:) Stemninga var god! Men det føltes litt som å være på noen andres «reunion».

• 2. (Størst inntrykk:) Det store engasjementet og bredden for det man interesserte seg for. Det var også inspirerende å se hvor samfunnsrettet forskningen var, og at retorikk kan brukes til å svare på- og nærme seg dagens og morgendagens utfordringer.

• 3. (Overraskende:) At selv de skarpeste hodene strever med de mest grunnleggende begrepene innen faget. Det var blant annet en veldig interessant paneldebatt om etos.

• 4. (Masteroppgave-nytte:) Det er jeg foreløpig usikker på, men det var mange ting å hente til mitt fremtidige yrke som lærer.

Mina Angeloff

• 1. (Stemning:) Stemningen var makeløs, både blant retorikkforskerne, og mellom oss masterstudenter. Det er litt skummelt å delta på en konferanse når man «bare» er masterstudent, men den tanken kunne jeg avfeie med en gang. Alt fra kjente professorer til PhD-studenter var interesserte i å snakke med oss og høre om våre fortsatt utflytende masteroppgavetanker.

• 2. (Størst inntrykk:) Stå-på-viljen, engasjementet og de brede faglige interessene gjorde størst inntrykk på meg. I tillegg var konferansen svært velorganisert. Det var enkelt å komme seg fra foredrag til foredrag, nesten umulig å gå seg vill, og vi fikk ta del i den deilige svenske fika-tradisjonen. Det foredraget som ga størst inntrykk på meg, var det om “Retorisk grensearbeid”. Kristian Bjørkdahl diskuterte i det hvordan vi kan og bør skille vitenskap fra ikke-vitenskap, og dette er en aktuell utfordring i retorikkfaget. Det handlet også om grensene mellom ulike vitenskaper, og jeg har selv ikke tenkt så dypt omkring hva som skiller retorikkfaget fra andre «tilgrensende» fagområder.

• 3. (Overraskende:) Jeg stusset litt over at det ikke var mer rom for faglige uenigheter og opphetet diskusjon. Folk var generelt veldig snille med hverandre. Jeg tror at hvis arrangørene hadde satt av flere dedikerte poster til faglig diskusjon i etterkant av foredragene, ville det synliggjort motforestillingene som publikum ruget på underveis. For meg var det åpenbart at det til tider fantes taus uenighet blant de tilhørende, og i god retorisk ånd burde denne fått en større plattform.

• 4. (Masteroppgave-nytte:) Ja, klart det var ting som var interessant for mitt eget masterprosjekt. Jeg vet bare ikke helt hvordan enda!

Henrik Siqveland

• 1. (Stemning:) Stemninga var veldig god. Gilde folk.

• 2. (Størst inntrykk:) Det var interessant å sjå kor mange ulike former retorikkforsking kan ta.

• 3. (Overraskende:) Eg hadde ikkje fått med meg at halvparten av seminara var frå stipendiatar som skulle få tilbakemelding på prosjekta sine. Men det var like fullt og fast interessant, og ein smule imponerande av respondentane som var i stand til å gje tilbakemelding og engasjera seg i kva som helst.

• 4. (Masteroppgave-nytte:) Måtte eg velja om konferansen bidrog mest i retning nytte eller danning, vil eg seia danning. Men om det ikkje var direkte overførbart til mine eigne flyktige master-ambisjonar, var det i alle høve gjevande og gildt å læra mykje om både det eine og hint.

Sandra Grøndahl

• 1. (Stemning:) Det virket som om retorikkmiljøet i Skandinavia var glade for å møtes igjen etter pandemien.

• 2. (Størst inntrykk:) Christian Kock sin presentasjon, «For a Rhetorical Turn in the Humanities: Helping Them Break Their Self-Imposed Bounderies», var veldig interessant. Kock snakket blant annet om hvordan retorikken kan hjelpe oss til å peke på hva som fascinerer oss ved kunst, og forholdet mellom det vi forventer, og det uventede i denne fascinasjonen. 

• 3. (Overraskende:) Det store engasjementet for andres forskning overrasket meg mest.

• 4. (Masteroppgave-nytte:) Øyvind Ihlens presentasjon om kriseretorikk under pandemien i Norge vil helt sikkert være nyttig for min masteroppgave om retorikk under kriser. Den tar jeg med meg videre.

Takk til Universitetet i Oslo for støtte til reisen, og takk til organisasjonskomiteen i Örebro for et flott og inspirerende arrangement!

Mina Ødegård Angeloff