Kulturminister Anette Trettebergstuen har foreslått en ny boklov som nå er på høring. Vi har snakket med professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge om det nye lovforslaget.

Det er ikke automatisk slik at nye lovforslag som rokker ved hvordan bokbransjen fungerer, faller i god jord. Men lovforslaget høster ros hos Berge, som også tidligere har vært styreleder i NFFO (Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening), ledet læremiddelutvalget for høyere utdanning, sittet i Kulturrådets sakprosautvalg og vært med i aktuelle stipendkomiteer, samt deltatt i sakprosakomiteen i NORLA (Senter for norsk skjønn- og faglitteratur i utlandet). Professoren har sittet i nesten alle utvalg en kan tenke seg, en god CV for å uttale seg om det nye lovforslaget der altså.

– Hjemmelen for argumentasjonen ser ut til å være sakprosaens kunnskapsverdi. Det er interessant og sympatisk at hjemmelen for å verne skjønnlitteraturen er den samme som for sakprosaen, forteller Berge.

Lengre fastpris og tilgang til lydbøker

Den gjeldende bokavtalens viktigste og mest omdiskuterte punkt er fastprisordningen for bøker. Den sikrer forutsigbarhet for bransjen, men treffer skjevt, ettersom fastprisen kun er obligatorisk fram til 1. mai året etter utgivelsen av boka. I det nye lovforslaget vil denne perioden være på 12 til 18 måneder for alle utgivelser. Trettebergstuen foreslår også at forlag skal ha plikt til å tilby og levere lydbøker fra utgivelsestidspunktet av. I dag er det vanlig at lydbøkene først blir tilgjengelige etter at fastprisperioden utløper.

Utvidelsen av fastprisordningen har mottatt blandede reaksjoner ettersom bøkene vil ha høyere pris lengre, men Berges dom er positiv:

– Jeg tror ikke bokloven gjør det dyrere for leseren. Den gjør at man sikrer en viss pris i en viss periode. Etter hvert vil det jo være fripris. Men det er viktig for forlagene og forfatterne å få noe igjen for arbeidet sitt. Det er ikke rare greiene en forfatter tjener i dag hvis hun ikke skriver en bestselger. Det må være mulig for en forfatter som ikke skriver kriminalromaner à la Nesbø, å etablere seg.

Men hvorfor ha en boklov?

Forslag til en ny boklov ble sist fremmet av kulturminister Hadia Tajik i 2013. Loven ble vedtatt i Stortinget, men grunnet regjeringsskiftet samme år, trådte ikke loven i kraft. Ifølge Store Norske Leksikon er det kun åtte land som har en egen boklov. I land som vi ellers sammenligner oss med, som Danmark, Sverige, Finland og Storbritannia, er det fripris på bøker. Hvorfor er det viktig at vi har en egen boklov i Norge?

–  Vi må ha en nasjonal litteraturpolitikk som ivaretar skriftkulturen via publisering av kvalitetslitteratur. Derfor må en tenke langsiktig og sikre forutsigbarhet både for de som skriver og de som publiserer. Slik er det mulig å holde skriftkulturen i live i et lite og marginalt marked, forteller Berge.

En individualisert forfatterkultur

Videre forteller Berge om ståa i våre naboland. De andre skandinaviske landene har ifølge ham ført en liberalistisk litteraturpolitikk, og dette har igjen ført til at markedet er sentralisert rundt få, store internasjonale aktører. Det virker i samme retning at forfatterne ivaretar sine interesser på forskjellig måte. For eksempel er forfatterkulturen i Danmark blitt individualisert i større grad enn i Norge. Berge mener dette har å gjøre med fraværet av en organisasjon som NFFO, som ivaretar forfatternes rettigheter og økonomiske betingelser. Mange er også opptatt av trusselen fra den engelske språksfæren, men den er Berge mindre bekymret over:

– Det er ikke sånn at Knausgård nødvendigvis overvinnes av Rowling. Folk leser tekster på engelsk, men det er kanskje bare en fordel. Vi er neppe så gode i engelsk som vi liker å tro.

Hva med lærebøkene?

Den nye bokloven gjelder selvsagt både skjønnlitteratur og sakprosa. Samtidig ber Trettebergstuen om innspill på hvorvidt fagbøker og lærebøker for høyere utdanning også skal omfattes av loven. Her er Berge positiv:

– Ja, absolutt. Hvis disse ikke inkluderes i bokloven, vil de utsettes for sterk konkurranse fra internasjonalt forleggeri. En norsk innføringsbok i psykologi vil ha problemer med å konkurrere ut en bok gitt ut på et stort britisk forlag med 200 000 i opplag og tre revideringer i året. Yrkesprofesjonsstudiene er lukrative markeder for de store fagforlagene, og om norske aktører vernes av den nye bokloven, vil de ha lettere for å overleve økonomisk.

Sakprosa på agendaen

Sakprosaen har ellers fått en sterk posisjon i høringsnotatet som følger lovforslaget. Det er ifølge Berge ingen grunn til at sakprosaforfatterne skal føle seg urettferdig behandlet.

– De er ikke bare likestilt, men på mange måter er det tydelig at hjemmelen i argumentasjonen for litteraturens og språkets betydning, er på faglitteraturens og sakprosaens premisser, sier Berge.

– Nå skal altså forslaget ut på høring. Hvis du skulle gitt et umiddelbart høringssvar, hva ville du sagt?

– Dette er et bra forslag. Det vil være interessant å lese hva faglitterære lærebokforfattere mener.

Hvis du er interessert i dette spørsmålet, har Anne Schiøtz, direktør for Bokhandlerforeningen, og Arne Vestbø, generalsekretær i NFFO, skrevet et debattinnleg i Khrono. Der tar de til orde for at den foreslåtte bokloven bør vedtas, men med et krystallklart standpunkt til det spørsmålet kulturministeren har lagt fram for diskusjon: Lærebøkene må inkluderes!

Høringsfristen for forslaget til boklov er 18. november. Alle er invitert til å sende inn høringssvar.

Mina Ødegård Angeloff