Hva om du satt på tiltalebenken i en rettssak, og det var en jurist som fikk jobben med å analysere DNA-bevisene mot deg eller vurdere om fingeravtrykkene var dine? Det ville vært utenkelig – i norske rettssaler er det en hel stand av eksperter, slik som rettsmedisinere, rettsodontologer, rettspsykiatere og andre eksperter. Men ett stort unntak finnes – språklige bevis er opp til nesten hvem som helst å tolke. Så hvor er rettslingvistene?

Pisser eller tisser menn? Og hvem kalte tidligere justisminister Tor Mikkel Wara for en RASISIT? Med Bertheussen-saken, der kona til Wara i 2021 ble dømt for blant annet trusler mot ministeren og for å ha skrevet falske tilståelsesbrev, fikk rettslingvistikken en slags norsk fødsel. Språkeksperten som ble brukt i rettssaken fikk kritikk for å ikke basere den språklige analysen sin på forskning, og statsadvokaten mente at «hvem som helst» kunne se at språket i brevene var tilgjort. Men hadde man gjort en rettslingvistisk analyse ville man i motsetning til hva språkeksperten hevdet, funnet ut at jo, menn sier både at de tisser og pisser…

Førsteamanuensis i lingvistikk og norsk ved Universitetet i Sørøst-Norge, Guro Nore Fløgstad, er en av få norske eksperter på rettslingvistikk – altså det å bruke lingvistisk metode og forskning for å undersøke muntlig og skriftlig språk i en juridisk kontekst. Sammen med Helene Urdland Karlsen utga hun i fjor i Tidsskriftet sakprosa artikkelen Rettslingvistisk praksis i Norge. Et kritisk blikk på behandlingen av språkmaterialet i Bertheussen-saken.

I nær sagt enhver rettssak vil det være språklig materiale – enten som språklige bevis, slik som i nevnte Bertheussen-saken, i Jensen-saken med det såkalte «blomsterspråket», i forsvinningssaken i Lørenskog eller i et asylavhør for å avgjøre opprinnelsesland – men også i en juridisk bredere forstand slik som i et avhør. Hvorfor er det da slik at rettslingvistikken står så svakt? Går det på rettssikkerheten løs?

Nore Fløgstad forteller om hvordan hun ville ha vurdert materialet i Bertheussen-saken og om hvordan en rettslingvist kom på sporet av den kjente «Unabomberen», i tillegg til å gi tips og triks for å komme unna med mord (om du først er så dum at du skriver et trusselbrev først). Og Johan kommer med et sleivspark i retning av jurister med litt for høy selvtillit.

Hør SAKLIG! om rettslingvistikk:

Se tekstalternativ til episoden

SAKLIG! er en podkast om sakprosa og retorikk fra Forskningsmiljøet Sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved universitetet i Oslo. Her ønsker programlederne Johan Tønnesson, professor i sakprosa, og masterstudent i retorikk, Signy Grape, å invitere en gjest eller to til en samtale med utgangspunkt i den prosaen som tar for seg ALT. 

Podkasten kan høres i Spotify, Apple podcasts, fra UiOs nettspiller, eller lastes ned i podkast-appen du bruker til vanlig. 

Signy Grape