Ny episode av SAKLIG! om ytringsfrihet

Saken vi alle vil ha, men der likevel debatten om saken går helt bananas? Ytringsfrihet! Gjest er Anja Sletteland, førsteamanuensis i samfunnsgeografi ved Oslomet, forfatter og ekspert på kaosdebatter som Israel-Palestina-debatten og Metoo.

Sommerens debatt rundt den nye ytringsfrihetskommisjonen ble utløst da kommisjonsmedlem Begard Reza, generalsekretær i Salam, en organisasjon for skeive muslimer i Norge, trakk seg fra kommisjonen. Hun mente kommisjonen var blitt politisert av høyresiden og støttet latterliggjøring av transpersoner og Metoo og uthenging av kunstnere.

Foto: pressebilde Anja Sletteland

Ifølge Sletteland var det helt forutsigbart at debatten om Ytringsfrihetskommisjonen ville gå «helt bananas» – det overraskende var at det ikke skjedde før. Og oppskriften på konflikten er allerede godt beskrevet i kommisjonens mandat: Det er lagt opp til krig fremfor en felles tenkning og analyse rundt ytringsfrihet.

– Kommisjonen er nedsatt for å løse en uløselig floke: å sikre betingelser for ytringsfriheten på den ene siden og beskyttelse mot krenkelser på den andre. Mandatet deres beskriver en utvikling og reelle trekk ved offentligheten, det er en samfunnsdiagnose, men problemet er at de ikke har en analyse. Uten det er det vanskelig å angripe problemet.

Sletteland mener kommisjonen legger opp til å behandle ytringsfrihet som noe «alle er skjønt enige i», nærmest som upolitisk. Men slik er det ikke.

– Maktkampen om ytringsfriheten er brutal. Men det anerkjennes ikke.

Hun mener det finnes en rekke avanserte metoder i dagens offentlighet for å hindre at folk får ytre seg.

– Denne type kansellering man snakker om i dag kan minne om en McCarthy-metode, da man drev med kommunistjakt på 50-tallet, der man leter etter «svikere» mot ytringsfriheten. Og om du sier du er for kansellering, vil du garantert bli kansellert!

Den første ytringsfrihetskommisjonen fra 1999 bar preg av en tenkning fra den tyske sosiologen Jürgen Habermas, der debatt bør skje gjennom åpen deliberasjon og forhandling av mening, med utgangspunkt i et felles normsett.

Men Sletteland mener at disse teoriene er lite egnet i dagens uoversiktlige offentlighet, der mye av debatten foregår i sosiale medier. Derfor har hun laget et ny teori – politisk anomi – altså et sammenbrudd av normer for samhandling og kommunikasjon i offentligheten. Teoridannelsen var en del av doktorgradsarbeidet hun gjorde om debatten om Israel-Palestina-konflikten.

SAKLIG! er en ny podkast om sakprosa og retorikk fra Forskningsmiljøet Sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved universitetet i Oslo. Her ønsker programlederne Johan Tønnesson, professor i sakprosa, og masterstudent i retorikk, Signy Grape, å invitere en gjest eller to til en samtale med utgangspunkt i den prosaen som tar for seg ALT.

Podkasten kan høres i Spotify, Apple podcasts, fra UiOs nettspiller, eller lastes ned i podkast-appen du bruker til vanlig.

Signy Grape

Diskutér på facebook