Abstract til Forum for tekstforskning 2021.

Den sentrale akademiske premissleverandøren for norskfagets nye kjerneelement «kritisk tilnærming til tekst», er den faglige tradisjonen critical literacy. Kritisk literacy ble utviklet innen anglofon tekstforskning i løpet av 1980-tallet, men via kritisk pedagogikk og kritisk diskursanalyse har tradisjonen blant annet røtter tilbake til tysk kritisk teori og fransk (post)strukturalisme.

Dette foredraget bygger på en bred undersøkelse av hvordan begrepet kritisk literacy har blitt benyttet av tekstforskere, skolevesen og forvaltning i Norge. En tentativ konklusjon er at den anglofone tradisjonens kritiske epistemologi tillegges liten vekt i den norske traderingen av begrepet. En følge av denne utelatelsen er at kritisk literacy i norsk tapning mangler et selvrefleksivt nivå, noe som skaper problemer for de som skal iverksette begrepet «kritisk tilnærming til tekst» i skolen, særlig i lys av demokratiske problemstillinger. Avslutningsvis vil jeg foreslå at nyere norsk sakprosaforsknings avvisende holdning til Georg Johannesens arbeid med sakprosa kan ses som en teoretisk forutsetning for at kritisk literacy-begrepet har fått sitt særnorske innhold.