(Foto: UiO)

Denne uken er historisk på Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved UiO – Norges første doktorgrad på klart språk som fenomen skal forsvares. Med avhandlingen Klart språk og retorisk medborgerskap utfordrer Ida Seljeseth tidligere vedtatte sannheter om hva klarspråksarbeid bør dreie seg om.

Det har alltid vært et ledende premiss for klarspråksarbeidet at et klart språk fremmer demokrati. Dersom borgerne ikke forstår hva myndighetene skriver og sier, er det et demokratisk problem. Det høres jo tilforlatelig ut.

I avhandlingen tar Seljeseth utgangspunkt i retorikken, og da utfordres med ett denne sammenhengen. For i retorisk forstand kan en tekst fremstå som «klar», men likevel utøve makt uten at vi som lesere får det med oss. Da spiller det liten rolle om teksten er språkvasket, luket fri for kompliserte setninger og fremstår forståelig. Språklig makt er noe mer enn et klart språk. En tekst har makt dersom den får en effekt – at vi som lesere blir overbevist om noe og handler i tråd med avsenderens intensjon. I tillegg, de institusjonene som jobber med klarspråk har ofte så mye formell makt at tekstene de skriver får effekt uten av vi forstår dem. Om jeg får avslag på søknaden min fra NAV, så er den avslått uansett om jeg forsto det eller ei – NAV utøver både institusjonell og språklig makt. Seljeseth hevder derfor at maktperspektivet som ofte har blitt lagt til grunn i klarspråksarbeidet blir for enkel. Den språklige makten er mektigere jo tydeligere den er, men den institusjonelle makten er kanskje mektigst når den utøves mer implisitt og «uklar». Så hvordan bør tekster utformes om de skal være mest mulig «demokratiske»?

Hvem skriver myndighetene til?

En start er å stille det grunnleggende spørsmålet: Hvem er myndighetene til for? I klarspråksarbeid er «brukeren» ofte i sentrum. Men hvem er dette? Seljeseth skiller mellom tjenstebrukeren – den som bruker institusjonens tjenester – og tekstbrukeren – den som skal bruke teksten til noe. Dette er ikke nødvendigvis den samme. Tekstbrukeren kan være intern eller ekstern, profesjonell eller privat, og mektig eller avmektig. (Tjeneste)bruker-begrepet tilslører også et grunnleggende maktforhold: at vi som innbyggere også er tjenesteeiere – det er vi myndighetene er til for, og det er vi som har et ansvar for å gi premisser og kontrollere myndighetene. Vi er dermed ikke bare brukere, men borgere, eller medborgere i et demokrati. I motsetning til statsborgerskap, som er noe man har rett til, er medborgerskap noe vi ofte gjør retorisk: i kronikker, på et foreldremøte, i en markering, i et styre, eller forsvarer noen som blir behandlet urettferdig på jobb. Derfor, retorisk medborgerskap bør være et selvstendig mål i alt klarspråksarbeid.

Klare eller demokratiske tekster?

Retorisk medborgerskap er et konsept de danske retorikkforskerne Christian Kock og Lisa Villadsen har utviklet for å kunne studere hvordan vi kan utøve vårt medborgerskap på ulike samfunnsområder. Vi utøver vårt retoriske medborgerskap i situasjoner der ulike tolkninger og meninger er i spill. Siden offentlige institusjoner er til for oss, bør de skrive tekster som myndiggjør oss. Men hva skjer om klarspråklige tekster svekker vårt retoriske medborgerskap? Dersom forenklinger og overforenklinger hindrer oss i å være kritiske medborgere? På sitt verste kan derfor klarspråk komme i et direkte motsetningsforhold til demokratisk medbestemmelse. Dersom tekster forenkles i så stor grad at vi ikke gis nok informasjon om hvordan beslutninger og strukturer fungerer risikerer vi å bli motstandsløse tekstbrukere. Maktforhold kan komme i bakgrunnen når et budskap skal formidles på enklest mulig vis – vi får ikke tekster som skriver til myndiggjorte og kritiske lesere. Blir vi gjort oppmerksomme på at vi har rett til å ikke la oss vaksinere, at vi kan fordele foreldrepermisjonen annerledes, eller takke nei til en sykehusbehandling? Klarspråksarbeid må dermed gi oss retorisk handlekraft – vi må settes i stand til å være kritiske medborgere, ikke bare servile tjenestebrukere – dersom klarspråk faktisk skal oppfylle intensjonen om å fremme demokrati.

Følg Ida Seljeseths disputas fredag 23. april kl 13.15 her.

(Teksten baserer seg på Seljeseths avhandling, hennes prøveforelesning og samtale med henne.)

Signy Grape