Sjeldent har vel forskning føltes så relevant og hodenikkende – her mange av oss sitter på hvert vårt hjemmekontor og stirrer inn i digitale ruter med ansikter i mer eller mindre heldige kameravinkler, der samtalen fort blir stiv, og vi tar oss i å savne småpraten om vær og vind og helgen i en kaffepause.

Det er nettopp videosamtaler Jessica Pedersen Belisle Hansen har sett på i sin doktoravhandling om muligheter og begrensninger i videomediert samhandling – The interactional accomplishment of interpreting in video-mediated environments. For hvordan skaper vi mening gjennom en skjerm?

I doktorgradsarbeidet har Hansen gjennom multimodal samtaleanalyse sett på hvordan samtaler fungerer mellom helsepersonell og pasient der det må benyttes tolk. Som om ikke tolkearbeid var komplisert i seg selv, blir det en ekstra utfordring når tolkningen skjer gjennom at tolken er til stede gjennom videosamtale.

Hvordan forstår man hverandre når man mister mye av dynamikken og nærheten som naturlig oppstår når man møtes i et rom, i form av å se hverandre og omgivelsene og ved bruk av ansiktsuttrykk, gester og blikkontakt?

Det er et uttalt mål fra myndighetene at videoteknologi skal benyttes i tolketjenester, og dette blir ofte fremstilt som effektivt og kostnadsreduserende. Hansen har selv lang erfaring som tolk, og hun har blant annet vært tolkefaglig rådgiver ved Oslo universitetssykehus.

I doktoravhandlingen kan hun derimot vise til at det ofte oppstår misforståelser og andre utfordringer i samtalene. Dette er også ofte folk i sårbare situasjoner, og det er avgjørende med en bevisst holdning om hva digitale løsninger innebærer, hvilke situasjoner det passer for og en økt kunnskap om hvordan man kan benytte teknologien på en best mulig måte.

 

Disputasen strømmes direkte fredag 16. April 2021 kl 13.15 her.

Mer informasjon om arrangementet finnes her.

Doktoravhandlingen kan leses her.

(Foto: UiO)

 

Signy Grape