Nytt temanummer av tidsskriftet Sakprosa

Foto: Andrew Gustar

Tidsskriftet Sakprosa presenterer årets første utgave, med et temanummer om sosialsemiotikk, sakprosa og multimodalitet. Temanummeret har sitt utspring i den femtende nordiske konferansen om systemisk funksjonell lingvistikk og sosialsemiotikk (NSFL 15) som ble arrangert ved Universitetet i Sørøst-Norge, campus Vestfold, den 14. og 15. november i 2019. 

Gjesteredaktørene Kirsten Linnea Kruse og Kari Anne Rustand presenterer i sin innledningsartikkel de fem artiklene utgaven består av, som alle på ulike måter viser møtet mellom sakprosafeltet og multimodale forskningstradisjoner. Artiklene viser bredden i den sosialsemiotiske forskningen og omfavner så ulik empiri som musikkvideo for barn, bildecollager, bloggtekster, klimaformidling og representasjon av natur og menneske i kundeaviser. 

Her følger en kort oppsummering av hver artikkel:

Jan Øyvind Moskvil viser i Multimodal meningsskaping i NRK-produksjonen Sangfoni hvordan musikkvideoer for barn kan fungere som en ny type ressurs for musikkundervisningen. Slike ressurser er allerede mye brukt av musikklærere, og har blitt særlig viktige siden det foreløpig ikke eksisterer trykte læreverk i musikkfaget etter den nye læreplanen. Sangfoni kan anses som sakprosa for barn, fordi det innebærer en barnetilpasset innføring i musikkteori. Moskvil viser blant annet hvordan rytme er en semiotisk ressurs for meningsskaping, og satt sammen med bilde og tekst, kan videoene bidra til innlæring og økt forståelse for musikk og kultur. 

I artikkelen Møter mellom tekst og digital collage – en didaktisk, estetisk og multimodal tilnærming, har Kirsten Linnea Kruse og Karete Roksvåg undersøkt hvordan lærerstudenter kan oppnå ny kunnskap om tekster og bilder gjennom en estetisk læreprosess. Empirien er utviklet i en casestudie der studentene fikk arbeide skapende og tolkende gjennom å lage digitale collager i kombinasjon med dikt. En collage utforsker grenselandet mellom fiksjon og virkelighet, og kan derfor romme mange stemmer og blikk på virkeligheten og vår forståelse av den. Gjennom en slik tilnærmingsmåte som kan involvere både sanser, refleksjon og egen erfaringsbakgrunn, fikk studentene mulighet til å innta og utforske nye perspektiver. Det ligger også en overføringsverdi fra dikt til sakprosa og skjønnlitteratur, og mellom norskfaget og estetiske fag. Multimodalitet gir mulighet for at det kan skapes indre bilder hos leseren som gir rom for en mer subjektiv inngang til å forstå teksters tematikk og meningsinnhold, i tillegg til en rent analytisk lesemåte. Slik kan både sakprosa og skjønnlitterær tekster bli meningsfulle på nye måter.

Kari Anne Rustand foreslår en konkret modell for å analysere komposisjonen i blogginnlegg i artikkelen En nivådelt modell for multimodal komposisjonsanalyse av digitalt medierte sakprosatekster. Sakprosa som er digitalt mediert endres stadig ved hjelp av ny teknologi. Derfor er det behov for å kontinuerlig undersøke multimodalitet i digitale medier utfra flere perspektiver. Slike tekster får også bred geografisk rekkevidde, og det bør derfor undersøkes hvordan de oppfattes i ulike sosiale kontekster. I tillegg kan teknologien legge føringer for hvordan tekstene vises, for eksempel som algoritmene til Facebook. Meningsskapingen påvirkes derfor av holdninger og verdier nedfelt i programvaren. En visuell komposisjonsanalyse kan på denne måten avsløre det som ikke er synlig ved første øyeblikk, og åpne forskerens blikk for innsikt og forståelse. Hvilke designvalg gjør at noe trer frem og annet utelates? Analysemodellen kan derfor bidra til en metabevissthet, og til å se mulighetene som ligger i design av digitale tekster. 

I artikkelen Fremtidens grafikk – Visuelle stiluttrykk i multimodal klimaformidling undersøker Eirik Granly Foss hvordan visuelle stiluttrykk brukes som strategisk virkemiddel i tre ulike videoserier om klimaendringer. Menneskeskapte klimaendringer er et fenomen som ikke kan forstås kun gjennom empiriske data. Helheten i klimaet er ikke sansbart for hver enkelt av oss, men må fortolkes kulturelt for å gjøres meningsfull. Vi mangler derfor et felles erfaringsgrunnlag å kontrollere ulike fortolkninger opp mot. Selskaper, organisasjoner og institusjoner kan derfor tilby fremstillinger som er i tråd med egne interesser og verdigrunnlag som et ledd i strategisk kommunikasjonsarbeid. Artikkelen undersøker  videoer produsert av henholdsvis NRK og Matprat, og viser hvordan det visuelle stiluttrykket forsøker å bygge nøye utvalgte identitetskonstruksjoner med utgangspunkt i ulike forestillinger om nåtiden og fremtiden.

I artikkelen Representationer av ekologisk produktion och konsumtion i kundtidningarnas texter. Om djur, växter och människor i skrift och bild ser Heidi Poutanen på hvordan menneskers relasjon til dyr, planter og natur representeres i markedskommunikasjon som handler om økologisk produksjon og konsum i finsk dagligvarehandel. Gjennom sosialsemiotiske, multimodale og kritiske perspektiver analyseres skrift- og bildemateriale, og samspillet mellom disse med utgangspunkt i tre svenskspråklige kundeaviser. Analysen viser hvordan dyr, planter og mennesker ofte fremstilles i en gjensidighetsrelasjon, ofte i idealiserte representasjoner og egnet til å vekke positive følelser og konnotasjoner til den nostalgiske og tradisjonelle matkulturen. Dermed legges det til rette for at leseren inntar en konsumerende posisjon, og kritiske lesemåter blir derfor viktige.

God lesing!

Signy Grape

Diskutér på facebook