Foto:  Nick Youngson

Sakprosabloggen har tidligere anmeldt NRK Radios nyeste språksatsing Språksnakk, og allerede den 19. februar var det forskningsmiljøet Sakprosa sin tur – representert ved sakprosaprofessor Johan L. Tønnesson. Her kan du høre programleder Klaus Sonstad i samtale med Tønnesson og professor i norskdidaktikk Marte Blikstad-Balas om det fortsatt brennhete temaet “fake news” (tross i at Trump som kjent er henvist til å putte golfballer fremfor å tvitre løgner).

Dersom sakprosa forstås som direkte ytringer om virkeligheten og der målet bør være å snakke etterrettelig, blir da “fake news” den diametrale motsatsen? Kun dersom vi som lesere og lyttere evner å avsløre det som det det er: “dikt og forbannet løgn” – for å sitere Sonstad i programmet.

Sakprosatekster er ifølge Blikstad-Balas og Tønnesson et samfunnets lim og hukommelse, som er helt grunnleggende for et levende demokrati. Så hva gjør da tekster som systematisk forsøker å undergrave sannheten med samfunnet vårt?

Det fine er, ifølge forskerne, og forfatterne av boka «Inn i sakens prosa», at motgiften nesten kan være banal enkel: rett og slett god gammeldags tekstanalyse som metode for å skille snørr fra barter, eller fakta fra fiksjon, om du vil. Du finner oppskriften, i tillegg til samtale om konspirasjonsteorier, etterrettelighetsregime og sjangerforvirring, ispedd en skrønehistorie vi alle muligens ble lurt av – historien om det klokkeløse Sommarøy, her.

Av Signy Grape