Nominasjoner til Kritikerprisen for sakprosa – 2019

En jury bestående av Alf Kjetil Igland, Merete Røsvik og Espen Søbye har nominert disse utgivelsene til litteraturkritikerprisen for 2019, i kategorien sakprosa for voksne. Prisene blir delt ut torsdag 5. mars, kl. 11.00 på Litteraturhuset i Oslo.

Og de nominerte er:

Torgrim Eggen: Axel – Fra smokken til Ovnen. Storyen om Axel Jensen, Cappelen Damm

«Biografien om Axel Jensen (1932–2003) kombinerer grundig og tålmodig research og ypperlig språkføring på et vis som ikke er hverdagskost i Norge. Torgrim Eggen, erfaren roman- og sakprosaforfatter, har i denne forfatterbiografien fått realisert alle sine kunnskaper, sitt vidd og sine talenter. Ikke minst kommer Eggens respekt for språket og hans evne til å utnytte dets muligheter til sin fulle rett i denne forfatterbiografien. (…) Med denne boka har Eggen vist at forfatterbiografien er kongen blant biografier. Det henger ikke bare sammen med at oppturene i en forfatters liv ofte er mer berusende, mens nedturene er hardere enn for mange andre yrkesutøvere, men også med at forfatteren i det borgerlige samfunn er en outsider som gjør at han kan speile hele samfunnet. Også dette har Eggen hatt klart for seg, og derfor er boka også blitt samtidshistorie på sitt aller beste».

Shazia Majid: Ut av skyggene. Den lange veien mot likestilling for innvandrerkvinner, Aschehoug


«… Majids viktige bidrag består i at hun har samlet informasjon til et helhetlig bilde av hvordan livet ble for kvinnene fra ikke-vestlige land, som på 1970-tallet kom til Norge. Ved å fortelle historien om sin egen mor fra Pakistan dokumenterer hun de tøffe vilkårene kvinnene møtte både i arbeidslivet, på boligmarkedet og i sosiale sammenhenger. (…) Majid har skapt en imponerende syntese av sitt personlig utgangspunkt, grundig kildearbeid, levende skildringer og engasjerende drøftinger av tilknyttede problemstillinger. Ved å fortelle om sitt møte med Camilla Colletts litterære skildringer fra 1800-tallets Norge, viser Majid at det finnes et kvinnelig erfaringsfellesskap på tvers av tider og kulturer. Selv har hun tilført norsk litteratur en medrivende, feministisk fortelling om en del av vår nyere historie som mange av oss ikke en gang har visst at vi har glemt – fordi vi aldri har kjent den».

Anders Johansen: Komme til orde. Politisk kommunikasjon 1814–1913, Universitetsforlaget

«Ytringsfrihetens fane har blitt høyt hevet i mange debatter de siste årene. Anders Johansen har med boka Komme til orde gjort en i dobbel forstand kolossal anstrengelse for kartlegge den retoriske forhistorien til dagens offentlige ordskifte. (…) Johansen peker på at ikke bare den formelle muligheten til å ytre seg, men også oppfatninger av hva som er passende retorikk, legger premisser for hvem som kan ytre seg – og hvem som blir lyttet til. Boka vitner om fortellerglede og – får man inntrykk av – ikke så rent lite inspirasjon fra alle de åndfulle talerne som blir gjengitt. Verket har blitt så omfattende blant annet fordi forfatteren har valgt å la historiske skikkelser tre fram for leseren gjennom utstrakt bruk av sitater. Men Johansen går også grundig til verks i portretter av aktørene og tiden de levde og virket i, og han tillater seg forfriskende særheter, som å ramse opp så mange spørsmål at de kan fylle nær en halv bokside. Et noteapparat på hele 52 sider vitner om arbeidet som ligger bak et storverk som dette, men det tynger ikke teksten. Johansen språk er tilgjengelig i beste demokratiske ånd, han forklarer fortløpende gammelmodige ord og ord som hadde en annen, gjerne helt motsatt betydning av den de senere har fått. Komme til orde er et akademisk verk som har blitt underholdende lesing uten å kompromisse på faglighet. Det er en retorisk bragd».

Erlend Hegdal: Charleston i Grukkedalen, Nasjonalbiblioteket

«Det er forbløffende hvor fort viktig, interessant og grunnleggende kulturhistorie kan forsvinne ut av det kollektive minnet. Det er derfor betryggende at noen bruker år av sitt liv til å grave seg ned i materiale gjemt i arkiver, aviser og hos samlere, for så å dra forhenget til sides for litt av «verden fra i går». Å bli minnet om et glemt kapittel i vår nære musikkhistorie gjennom Erlend Hegdals fascinerende, grundige og gjennomillustrerte bok om de første jazztonene på norsk jord, vekker glede og kanskje litt vemod, men gir også en følelse av tristhet for den uforstand, rasisme og latterliggjøring musikerne, danserne og gjøglerne fra en fjern verden ble møtt med. (…) Fremstillingen er en popularisert utgave av hans doktoravhandling i musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo fra 2015, og den transformasjonen har vært svært vellykket. Charleston i Grukkedalen, tittelen er hentet fra en plakat benyttet i boken, er lettlest, godt disponert og veksler utvunget mellom alvor og humor. Illustrasjonene er mange, varierte og overraskende. Det er fantastisk at de ennå er bevart, og at forfatteren klarte å oppspore dem. Resultatet av skrift og illustrasjoner er et fint bidrag til vår kulturhistorie».

Vi gratulerer de nominerte, og omtale av verkene i sin helhet finner du her.

Merete Pettersen

 

Diskutér på facebook