Nytt temanummer av Sakprosa

Foto: Max Goncharov

Tidsskriftet Sakprosa har i sitt nye temanummer Kvaliteter i sakprosa for barn og unge satt søkelyset på tekster for barn og unge, og på hva sakprosaen kan og bør bidra med i dannelsen av den unge retoriske medborgeren. I det åpne tidsskriftet finner du fire faglige artikler og to anmeldelser av sentrale internasjonale bøker om temaet.

Sakprosa for barn er et brennbart kulturpolitisk tema. Ofte påpekes det at kvaliteten, ikke minst på oversatte faktabøker i masseopplag, er så som så. Og ikke minst har grenseoppgangen mot fiksjonsprosa i nyere norske barnebøker blitt mye diskutert. Men hvorfor sakprosa for barn og unge?

Jens Kjeldsen skriver i «Retoriske omstændigheter» fra 2008 om endrede forutsetninger for retorikken i en fragmentert, foranderlig og kompleks verden, og der den klassiske forståelsen av kommunikasjon med taler og tilhørere i en avgrenset situasjon i dag er én av mange retoriske situasjoner: «I en stadig mere medieret og kompleks verden møder vi ikke bare flere, men også mere sammensatte, skiftende og uoverskuelige kommunikationssituationer».

I temanummeret belyses nettopp kvaliteter i sakprosa for barn og unge som vokser opp, og inn i, en sammensatt verden der evnen til å skille klinten fra hveten blir en stadig mer kritisk faktor. Sakprosaen har derfor et viktig mandat å fylle i vår digitale tid der informasjons-strømmen er konstant og fragmentert. Som gjesteredaktør Nina Goga og redaktør Anders Johansen skriver i sin leder Pålitelig kunnskap, engasjerende språk:

«Å utgi sakprosa for barn og unge innebærer i dag å ta ansvar for at leseren blir gitt anledning til å bli oppmerksom på hvordan språket,
det verbale så vel som det visuelle, er en intellektuell teknologi som former og formidler kunnskap og som det er nødvendig med en åpen og kritisk holdning til gjennom synliggjøring av kilder og beveggrunnene for måtene de er brukt på. (…) Seriøs kunnskap er alltid usikker, provisorisk, omdiskutert. Når det sies at «nyere forsking har vist …», er det grunn til å være i kritisk beredskap fremdeles – ja, mer enn noen gang: Jo mer forvirrende kunnskapssituasjonen er, desto mer er det om å gjøre at flest mulig har innsikt i kunnskapsdannelsens betingelser og begrensninger, slik at de selv blir i stand til å foreta en mest mulig kvalifisert vurdering av troverdighet».

Jonas Bakken undersøker i sin artikkel Monologiske miljødialoger – Ole Mathismoen og Jenny Jordahls tegneserie Grønne greier hvordan teksttypen dialog blir brukt for å presentere natur- og miljøtematikk for unge lesere. Det er det dialogiske i bakhtinsk forstand som framholdes som en ressurs. Ifølge forskning om utdanning for bærekraftig utvikling er slik framstilling av miljøtematikken viktig for å forberede barn og unge på å møte framtidens utfordringer.

Eva Maagerø og Anne Marie Øines har i sin artikkel Hvordan lages barn? Bildebøker for barn om hvordan barn blir til undersøkt hvordan kunnskap om unnfangelsen blir presentert i fire bøker: Hvilke litterære strategier benyttes for å informere leserne, og hva kan en analyse av bilde og verbalspråk si om fordelingen av informasjon i de to modalitetene?

Nina Goga leverer i sin artikkel Hvordan kan vi analysere sakprosa for barn og unge? et bidrag til den teoretiske diskusjonen. Hun foreslår et analyseverktøy på bakgrunn av eksiterende forskning, og viser dette i praksis når hun analyserer tre bøker som kom gjennom nåløyet for Kulturrådets innkjøpsordning for ny sakprosa for barn og unge i 2017.

To inviterte forskere gir oss fyldige anmeldelser av internasjonale fagbøker om sakprosa for barn og unge: Anna Karlskov Skyggebjerg har anmeldt Joe Sutliff Sanders A Literature of Questions. Nonfiction for the Critical Child (2018), og Sebastian Schmideler og andre tyske forskeres refleksjoner over kunnskapsformidling i østtysk barne- og ungdomslitteratur i Wissensvermittlung in der Kinder- und Jugendliteratur der DDR: Themen, Formen, Strukturen, Illustrationen (2017) er anmeldt av Nikola von Merveldt.

Tidsskriftets nettside: https://www.journals.uio.no/index.php/sakprosa

Lanseringsseminar

Den 13. juni klokken 15.00-16.00 er det offisiell lansering med miniseminar på Norsk barnebokinstitutt i Oslo. Arrangementet er åpent, og det vil bli lett servering. Vi ønsker alle hjertelig velkommen!

15.00 Velkommen ved Kristin Ørjasæter, direktør ved Norsk barnebokinstitutt

15.05 Kort presentasjon av tidsskriftbidragene ved professor i sakprosa Anders Johansen, Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen

15.15 Panelsamtale ledet av Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, førsteamanuensis i nordisk litteratur og forskningsleder ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo

I panelet:

Nina Goga, gjesteredaktør for temanummeret og professor i barnelitteratur ved Institutt for språk, litteratur, matematikk og tolking, Høgskulen på Vestlandet

Kristian Krohg-Sørensen, illustratør, tegneserieskaper og journalist

Hilde Dybvik, litteraturkritiker og førstelektor ved Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet

15.55 Oppsummering ved Johan Tønnesson, hovedredaktør for tidsskriftet Sakprosa og professor i sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo.

Arrangementet på Facebook: https://www.facebook.com/events/439982406785412/

Merete Pettersen

 

 

 

 

 

Diskutér på facebook