Sakprosafestivalen Fakta F

Fakta F i Trondheim er en av fire sakprosafestivaler i Norge som arrangeres av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
(NFFO). 2. – 4. november går festivalen av stabelen i samarbeid
med Litteraturhuset i Trondheim, Kunsthall Trondheim, Den
kulturelle spaserstokken og Senter for faglig kommunikasjon
ved NTNU (SEKOM).

Fakta F om årets festival:

Vi ønsker å benytte festivalrammene til å vise sakprosaens mangfoldighet, og inviterer til nysgjerrighet på tvers av
fagdisipliner og interessefelt. Fakta F presenterer innledere, møteledere og arrangement som beveger seg over skillelinjene
mellom fagfelt, kunstfelt og forventninger. Her vil du møte undersøkelser av sakprosaens grenser, Europas grenser, generasjonsgrenser og linjer mellom det målbare og det verdi-
fulle. Samtidig beveger også festivalen seg på tvers av de etablerte skillelinjene mellom kunstarter og tematiske avgrensninger.

Noen poster fra årets program:

Deltakelse og mangfold i arbeids- og hverdagsliv
Fakta F og Senter for faglig kommunikasjon (SEKOM) ved
NTNU inviterer til utforskning av skriftspråkets rolle i det
moderne samfunnet, hvor det stadig mer skriftbaserte sam-
funnet stiller nye krav – og gir nye muligheter – for deltakelse
og medvirkning. Forskerne ved SEKOM jobber med språk og kommunikasjon, spesielt i arbeidsliv og profesjonsutøvelse. Programmet starter med et foredrag av professor Anna Malin Karlsson. Hun vil snakke om de mange typer tekster og former
for sakprosa vi forholder oss til i arbeids- og hverdagsliv. Hvilke konsekvenser har det for oss som arbeidstakere og borgere at samfunnet er stadig mer tekstbasert? Foredragets tema tas videre
i en panelsamtale med Anne Malin Karlsson, Nora Warholm Essahli, Jon Severud, Arne Klyve og Ane Farsethås. Per Esben Myren-Svelstad leder panelet.

Verdien i naturen – gård og sau
Hvordan kan man måle verdien av kulturlandskap, beitedyr, heimstadfølelse og gårder utenfor allfarvei? Kan norsk jordbruks-tradisjon gi alternativer i en tid hvor matproduksjonen er i sterk endring? Hvor skal landbruket ta veien i møte med tidens krav til stordrift og et stadig viltrere og mer krevende klima? Dette diskuteres fra ståstedet til en odelsjente og en biolog når Linda Erlien Borren og Anna Blix møtes til en samtale ledet av journalist og filosof Morten Dahlback.

Trangen til å telle med ny-ord
Vi måler, teller og evaluerer som aldri før. Dette ser ut til å forme blikket vi ser verden og oss selv med. Hva skjer med mennesker som ikke passer inn i tellekantsystemene? Hvordan former dette vår selv-
forståelse? Hva skjer når vi i økende grad benytter terminologi fra vareproduksjon og tekniske systemer til å snakke om mennesker og den menneskelige verden? Hva skjer med oss når formuleringer av typen «kriterier for måloppnåelse» og «mestringskapasitet» blir en del av dagligtalen? Dette diskuteres når Jon Severud og Arne Klyve, forfatterne av Ordbok for underklassen, møter Emil Røyrvik, en av redaktørene for boka Trangen til å telle, Objektivering måling og standardisering som samfunnspraksis. Samtalen ledes av Håkon Fyhn

Statusrapport: Sakprosa for barn
Hva er tilstanden til sakprosa for barn i Norge? Hvordan definere sakprosa for denne aldersgruppen, og hvordan skiller den seg fra sakprosa rettet mot voksne? Dette vil undersøkes når Anniken Bjørnes og Dag Larsen møtes til samtale ledet av Svein Hammer. På søndag 4. november blir det også mulig å undersøke denne sjangeren når fire sakprosabøker for barn vil iscenesettes i barnekroken på Trondheim folkebibliotek.

Faglig grenseland: Mellom sakprosa og skjønnlitteratur
Dokumentarromaner, selvfremstillinger, lyrisk sakprosa – mellom skjønnlitteratur og sakprosa finnes det et grenseland som aldri blir ferdig utforsket. Dette har ført til diskusjoner om hva som vinnes
eller tapes ved å bryte med litterære konvensjoner, hvilken råderett forfatteren har over sjangerdefinisjonene, og hva slags etiske problemer som kan komme av dette. Diskusjonene føres videre når
Ane Farsethås møter John S. Jamtli til samtale. Silje Warberg er samtaleleder.

Solidariteten, på vei ut eller inn?
I over hundre år har arbeiderbevegelsen styrket arbeidernes rettigheter, men i dag ser vi dramatiske endringer i arbeidslivet. Arbeidsplassene blir stadig mer midlertidige og usikre, og individet står igjen med ansvaret for å være sin egen lykkes smed. Mange har ingen utsikter til å få fast jobb og lever innenfor det som har blitt betegnet som prekariatet. Hvor går utviklingen videre, og hva kan vi lære av historien? Vil vi få varige skiller mellom “standardarbeideren” og “prekariatet”? Eller vil solidaritetstanken, organisering og kollektiv handling igjen komme øverst på dagsordenen? Dette diskuteres når historiker, professor og politiker Knut Kjelstadli møter serieskaper Daria Bogdanska. Møteleder er Kari Kristensen.

Dramatisering av sakprosa for barn
Elever fra dramalinja ved Charlottenlund videregående skole fremfører iscenesettelser av fire sakprosabøker for barn.

«ROSA PARKS»av Lisbeth Kaiser. Rosa Parks ble født i Alabama i USA. Hun måtte tidlig lære å stå opp for seg selv, og kjempet for fargedes rettigheter.

«DO. EI STINKANDE REISE GJENNOM BÆSJENS HISTORIE» av Pia Strømstad. Do er en morsom faktabok om doen i fortiden og fremtiden.

«SESAM, SESAM» av Gro Dahle. Brødrene Al og Kas deler rom og datamaskin, og en dag ser lillebror noe han ikke burde sett … Dahle griper tak i problematikken med barns tidlige møte med seksuelt innhold på nettet.

«GRØNNE GREIER» av Ole Mathismoen. Alvorlige tema som klima og miljø blir behandlet med et tilgjengelig blikk i denne boken.

 

Merete Pettersen

Diskutér på facebook