I et oppslag 12.9.18 i fagbladet Journalen, utgitt av Oslo legeforening, har samfunnsmedisineren Geir Sverre Braut tatt for seg sakprosa som løfter blikket i møte med det fragmenterte, spesialiserte og løsrevne i vår virkelighet – fire litterære bidrag som forsøker å skape en mer helhetlig forståelse av menneske og samfunn «som samla sett og kvar for seg er fine døme på den høge standarden som vi har på sakprosaen her i landet.»
«Dette er Norge» av Knut Olav Åmås løftes fram som et sammensatt verk, der 100 av hans tekster gjennom år er samlet. Kritiske analyser, tolkninger, forslag og intervjuer: Et portrett av nasjonen Norge. Selv om Braut mener at det skorter noe på den samfunnsfaglige teoretiske forankring, gis boken en identifikasjons-skapende funksjon hos anmelderen. Samtalene, med Åmås som intervjuer, engasjerer i særlig grad. Et savn hos Braut er hvordan ladete, uavklarte spenninger mennesker imellom, ikke helt finner sin plass i mellom permene.
Det finner han til gjengjeld i Sylo Tarakus bok «Balkanisering av Europa». Her tar forfatteren for seg det polariserte som kjennetegn på deler av offentligheten. Det politiske understrekes, vi velger våre samfunn – det polariserte oppstår ikke i et vakuum, men gjennom handlinger. Gjennom historiske paralleller viser han hvordan polariserende virksomhet kan skape tilspissede fronter.
«Finland 1918» er Morten Jentofts verk om den finske borgerkrigen. I det historiske materialet er kildene både av det kjente og mindre kjente slaget. Braut trekker spesielt fram kildematerialet som kommer fra de norske helsearbeidernes bidrag i krigsdramaet i 1918, og setter det inn i dagsaktuelle tanker om hjelpearbeideres rolle i konflikter. Hva betyr nøytralitet i krig og kaos, og er det egentlig mulig å pårope seg nøytralitet i møte med liv og død? Vår tids nyord om alternative fakta og falske nyheter settes også inn i en større historisk sammenheng.
Den siste boken som omtales er Kaj Skagens «Norge, vårt Norge». Han profilerer mennesker i offentlighetens historiske driv, og tekster som springer ut fra tiden rundt nasjonalstatens oppkomme blir gjenstand for nylesning. Både vår samtid og historiske kontekst er gjenstand for sakprosaisk håndtering i møte med vår nasjons tilblivelse og videre utvikling.
Dette er fire bøker som på ulike måter kan sies å belyse hva samfunn er, som sier noe om hvordan identitet skapes – og hvordan vi søker å beskytte den i møte med andre i samme ærend. Man kan gå til skriftene for svar, og av og til bidrar de også til å formulere de gode samtidsaktuelle spørsmålene.
Merete Pettersen