6. april 2018 er det 200 år siden den norske forfatteren og journalisten Aasmund Olavsson Vinje ble født, og i den sammenheng blir hans sammensatte og unike virke tema for en HSN-initiert tverrfaglig forskningskonferanse. Vinjes forfatterskap legger opp til undersøkelser av en rekke problemstillinger som er relevante for dagens debatter innenfor sakprosafeltet. Konferansen avholdes i Bø torsdag 29. – fredag 30. november 2018. På HSNs nettsider skriver arrangørene at de ikke ønsker å begrense innholdet til et bestemt fagområde eller problemstilling: ”Vinje er større enn alle etablerte disiplinar. Derfor inviterer vi til ei brei mønstring av forskingsbidrag om Vinje, om mannen og verket, i samtid og ettertid” heter det i utlysningsteksten.
Sakprosapioner
Med sitt usedvanlig rike sakprosaforfatterskap kan Vinje ses som forløper til store deler av den nyskapende sakprosaen som gis ut i Norge i dag. Hans samfunnskritiske og essayistiske journalistikk har hatt mye å si for utviklingen av det norske essayet, og er blant annet kjennetegnet ved å yte motstand mot det etablerte gjennom formmessige grep som sammenstilling av høyt og lavt og å benytte ”bondske” ord fra landsmålet og sin egen dialekt. Det kanskje aller mest kjente trekket ved sakprosaen hans er det som i positive ordelag kalles tvisyn; hvor han i en og samme tekst formidler motstridende perspektiver. Andre sjangeroverskridende grep er bruk av anekdotiske elementer som ligger tett opptil fiksjonsprosaen, der det i mindre grad tas hensyn til etterrettelighet, og ikke minst det tydelige jeget som målbærer Vinjes skiftende perspektiver. Ironi og parodi er fremtredende virkemidler, og som kritiker kunne han la enstemmige og forenklede fremstillinger få gjennomgå. I sin anmeldelse av Bjørnsons bondefortelling Arne (1859) gav han romanen merkelappen “Skalkeherming paa vaart nationale Stræv”. Vinjes forhold til dannelse og folkeopplysning er også interessant sett med sakprosabriller. Han var opptatt av utdanningspolitikk og arbeidet for at lærdom skulle spres til folk på landsbygda, samtidig som skrivestilen hans innbyr til dialog med leseren og overskrider den ovenfra-og-ned- tilnærmingen til folkeopplysning Vinje mente å finne hos Bjørnson. Konferansens arrangører trekker frem idealet om og innrettingen mot det flersidige og dialogiske som et viktig trekk ved forfatterskapet og minner om at vi ”Som aldri før treng […] tvisynet hans til å skape rørsle i dei fastfrosne meiningane vi held oss med”.
Nytt materiale tilgjengelig
Som hovedstadskorrespondent for Drammens tidende og redaktør for sitt eget tidsskrift Dølen hadde Vinje en omfattende produksjon, men langt fra alt er blitt tatt vare på. Ifølge konferansearrangørene skal flere hundre artikler i år gjøres tilgjengelige for første gang siden de ble trykket, og Vinje-forskere får altså et stort utvalg nytt Vinje-materiale å bolte seg i. I tillegg har Ottar Grepstad publisert en ny Vinje-bibliografi i bokform; 444 sider bestående av to essays og 4400 innførsler over tekster av og om Vinje fra 1843-2016. I intervju med Vinje-senteret trekker Grepstad frem Vinjes utenriksjournalistikk som et underbelyst område, og han forteller at bibliografien også inneholder nærmere 100 radio- og tv-program om Vinje. Materialet gir gode muligheter for spennende resepsjonsstudier, og Grepstad trekker blant annet frem nynorskmiljøets arbeid med å holde Vinje utenfor nasjonalromantikken og den store debatten i Lillesands-Posten våren 1876 om hvorvidt «Ferdaminni fraa Sumaren 1860» var passende for biblioteksamlingen..
Følgende forskere har bekreftet at de skal delta på festivalen: Merete Morken Andersen, Norunn Askeland, Herleik Baklid, Liv Bliksrud, Gudleiv Bø, Amund Børdahl, Mads Breckan Claudi, Ståle Dingstad, Peter Fjågesund, Geir Grimeland, Ottar Grepstad, Kristian Ihle Hanto, Andre Horgen, Jens Johan Hyvik, Jon Haarberg, Margit Ims, Eva Maagerø, Sveinung Nordstoga, Kristian Lødemel Sandberg, Thomas Seiler, Olav Solberg, Johan Magnus Staxrud, Sigrid Aksnes Stykket, Bernt Øyvind Thorvaldsen, Bjørn Tordsson, Evy Beate Tveter, Aslaug Veum, Christian Hummelsund Voie, Kai Østberg, Bente Aamotsbakken og Arnfinn Åslund.
Her kan du melde deg på konferansen, og påmeldingsfristen er satt til 20.september. Sammendrag leveres til Arnfinn Åslund på e-post innen 20. august.