Et nordisk nettverk for sakprosaforskning har blitt bevilget støtte til nytt samarbeidsprosjekt. Nordisk samarbeidsnemnd for humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning (NOS-HS), som er et samarbeidsorgan for de nordiske forskningsrådene, har gitt nettverket 436 860 svenske kroner, som skal dekke gjennomføringen av fire workshoper i Norge, Sverige, Finland og Danmark i løpet av 2018 og 2019. Workshopene er planlagt å ta for seg dreiningen mot det visuelle og det affektive i dagens sakprosatekster, utviklingen av og status for den nordiske sakprosaboka, nordisk sakprosa i møte med det internasjonale, samt retorikkens rolle som forvalter av kritiske perspektiver i sakprosaundervisningen.
Forskerne bak søknaden er initiativtager Pirjo Hiidenmaa fra Finland, Johan Tønnesson og Kjell Lars Berge fra Norge, Christina Matthiesen og Jack Andersen fra Danmark, og Per Ledin og Catharina Nyström Höög fra Sverige. Prosjektet skal bidra til å skape oversikt i et nytt forskningsfelt hvor utviklingen skjer raskt på mange steder samtidig, samt utvikle og styrke nettverk mellom sakprosaforskere på tvers av landegrensene. Prosjektet vil i hovedsak rette seg inn mot tekstanalyse og tekstnære forskningsmetoder fra litteraturvitenskap og lingvistikk, men åpner også for andre disipliner som retorikk, literacy og litteratur- og vitenskapssosiologi.
Den første workshopen, Changes of texts and their ecology, er planlagt avholdt i Sverige våren 2018, og skal dreie seg om tekstens økologi, og særlig om dreiningen mot det visuelle. En annen forandring man vil rette oppmerksomhet mot, er at sakprosatekster ser ut til å bli stadig mer direkte innrettet mot «det affektive», de søker å sette leseren i bestemte sinnstilstander som skal fremkalle bestemte måter å interagere på. Disse perspektivene vil ses i sammenheng med økende digitalisering, og skal undersøkes innenfor ulike tekstkulturer; eksempelvis journalistikken, skolen og akademia.
Boka som sakprosamedium
Workshop nummer to, The book and the text: the development and challenges of Nordic book cultures of factual prose, skal finne sted i Norge høsten 2018, og er tenkt å undersøke boka som medium for sakprosa, nærmere bestemt dens utvikling innenfor ulike felter som religion og vitenskap, samt i offentligheten, og ikke minst som formidler av praktisk kunnskap i håndbøker og lærebøker – og hvordan bokas status utfordres av digital teknologi. Seminaret er tenkt som et samarbeid mellom ILN, Høyskolen i Sørøst-Norge, Nasjonalbiblioteket og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.
Workshop nummer tre, Non-fiction: who reads, what and why?, som skal forgå i Finland våren 2019, vil undersøke forholdet mellom det nasjonale og det internasjonale i nordisk sakprosa. Man vil blant annet se nærmere på omfanget av hva som gis ut av nordiske vs. oversatte titler, eksport av skjønnlitterære vs. sakprosatitler, samt hvordan sakprosaens funksjon som folkeopplyser og nasjonsbygger på atten- og nittenhundretallet, med hovedvekt av sjangre som lærebøker og encyklopedier, gradvis erstattes av mer underholdende og engasjerende sakprosa, f.eks med tilstedeværende forfatter-jeg.
Den fjerde workshopen, Non-fiction at school in the perspective of rhetorical citizenship, skal holdes i Danmark høsten 2019, og vil ta for seg retorikkens stilling innenfor sakprosaundervisningen. Undersøkelser av lærebøker viser at arbeid med sakprosatekster i skolen ofte befinner seg på et rent formelt nivå der målet er å bevisstgjøre om sjangertekk, og at man sjeldnere behandler tekstens meningsinnhold kritisk. I denne workshopen vil man se nærmere på hvordan begrepet om retorisk medborgerskap kan legges til grunn for en sakprosaundervisning som retter seg inn mot utvikling av kritiske lesere – så vel som skrivere.