Jakter på den gode sakprosaen

Hans Olav Brenner skal lede ti programmer om norsk sakprosa i beste sende sendetid på NRK P2 i sommer

 

Av Ida Skjelderup

I programserien Faktasjekken – jakten på Norges beste sakprosa på NRK P2, bidrar medlemmene i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) til å kåre de mest betydningsfulle norske sakprosabøkene utgitt i Norge etter 2. verdenskrig. I ti ulike paneler ble det først utarbeidet en liste over 25 titler som ekspertene mente har utmerket seg innenfor sine respektive kategorier, før NFF-erne så stemte frem sine favoritter blant de 250 titlene. I ti programmer som skal sendes på NRK P2 gjennom hele sommeren, skal hvert av ekspertpanelene diskutere sine og medlemmenes utvalg og rangering med Hans Olav Brenner som moderator. I første program, som kan høres i dag klokken 09.03, tar Fredrik Wanderup, Sindre Hovdenakk og Mari Grinde Arntzen for seg bøker innen kategorien ”Kultur og underholdning”. De resterende sjangrene er ”Sakprosa for barn og unge”, ”Krigshistorie”, ”Reiseskildringer”, ”Debatt og samfunn”, ”Mat, drikke og håndverk”, ”Essay”, ”Lærebøker” og ”Populærvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora”. Sakprosabloggen har snakket med generalsekretær i NFF, Tore Slaatta, om potensialet som ligger i denne typen kåringer – samt noen av utfordringene ved dem.

 

– Hvorfor har NFF villet være med å fasilitere en slik programserie og kåring?

– Det heter jo at all oppmerksomhet er god oppmerksomhet, og i dette tilfelle er det sant. NRK mønstrer en av sine aller beste litteraturjournalister i 10 programmer om norsk sakprosa, og vi har ikke villet stå i veien for NRK-redaksjonens ambisiøse planer. Vi ble tidlig enige med NRK om at NFF kunne forsøke å hjelpe redaksjonen med å finne frem i den store vrimmelen av god norsk sakprosa. De redaksjonelle valgene er gjort av NRK, og basert på journalistiske kriterier. Målet har ikke vært å gjøre listene om til en kanon, men å hjelpe NRK med å lage gode programmer og engasjere til deltakelse og interesse blant våre medlemmer. Det tror jeg vi har klart, og vi bør nå mest av alt glede oss til programmene går på lufta.

Sakprosafeltet spenner bredt; fra undervisningslitteratur, via forskningslitteratur og fagformidling, til allmenn sakprosa, med lekmannskunnskap i Grundvigiansk tradisjon og universitetsbasert, akademisk fagformidling i skjønn forening. Det ville være fint om programserien kunne bidra til å få belyst nyansene i vurderingskriterier her, og hvordan de påvirker vår forståelse av det som ofte kalles for «litterær kvalitet» i sakprosa og faglitteratur. I læremiddeltekster er litterære virkemidler også pedagogiske, mens de i den allmenne sakprosaen kanskje fremstår som mer kunstneriske. Stilistiske grep kan på ett nivå være identiske på tvers av ulike tekster, og samtidig ha forskjellige funksjoner. Det er derfor nødvendig å kontekstualisere vurderingene, skal man få en riktig forståelse for variasjonsbredden i det faglitterære feltet. Et essay i et allmennkulturelt tidsskrift vil ikke umiddelbart la seg sammenligne med en strikkeoppskriftsbok, men begge kan være gode – eller dårlige, innenfor sine sjangere.

 

– Kan du si noe om hvordan dere har tenkt rundt inndelingen av underkategorier? 

– Sjangerne er blitt til i dialog med NRK. Som alle inndelinger er de litt omtrentlige, og i et historisk perspektiv er det jo interessant at sjangernes grenser og betydninger endres. Det håper jeg også vil komme frem i programmene. For eksempel har den naturvitenskapelige populærvitenskapen som skrives og leses i dag en helt annen resonans i folks bevissthet og hverdagsliv enn for bare få år siden. Brennaktuelle samfunnsdebatter og urolige fremtidsutsikter gir bøker og artikler om naturvitenskapelige fenomener et nytt rom å opptre innenfor. Satt på spissen er «ut i naturen bøkene» fra 70-tallet ikke lenger selvhjelpslektyre, men overlevelseslitteratur. Ordet «populærvitenskap» viser seg dermed også å være sammensatt, tvetydig og i stadig utvikling. God sakprosa og faglitteratur skrives og utgis hele tiden i tett samspill med samfunnsutviklingen, for ikke å si tidsånden. Derfor er det også så viktig at universitetene og forskerne våre ikke bare gjør seg tilgjengelige med engelskspråklige publiseringer i internasjonale «open access» tidsskrifter, men også bryr seg om og henvender seg til det samfunnet de er en del av.

 

Programmene har sendetidspunkt lørdager kl 09.03 og har følgende sendeskjema:

  1. 24. juni: Kultur og underholdning
  2. 1. juli: Biografier og selvbiografier
  3. 8. juli: Sakprosa for barn og unge
  4. 15. juli: Krigshistorie
  5. 22. juli: Reiseskildringer
  6. 29. juli: Debatt og samfunn
  7. 5. august: Mat, drikke og håndverk
  8. 12. august: Essay
  9. 19. august: Lærebøker
  10. 26. august: Populærvitenskap, samfunnsvitenskap og humaniora

Hvert program sendes i reprise påfølgende søndager og onsdager kl 13.03.

*Da undertegnede i sin ensidige interesse for vurderingskriterier og kategoriseringer unnlot å be generalsekretæren om en kommentar til den noe kontroversielle programtittelen ”Faktasjekken”, har hen hentet inn dette betimelige lille diktet signert Nahoj Stirual Nossenøt:

 

Fakta faen

står i boka

Sjekk den stilen

Skriv ut sjekken

Brenner brummer:

FAKTASJEKKEN!

 

Diskutér på facebook