Vitenskapskritikkens rolle i postfaktasamfunnet

Hvordan skal vi forholde oss til at kunnskap er kontekstavhenging, men samtidig mulig å kategorisere som sann og usann? Spørsmålet er en grunnutfordring innen sakprosaforskningen, og det er blitt sørgelig aktuelt i møte med vår tids skepsis mot vitenskapen. For hvordan skal vi møte ekstremeksempelet Trump når han benytter seg av slagord om at vitenskapen er politisk som belegg for klimaskepsis? Og hvordan kommuniserer vi den vitenskapskritiske tradisjonens bud, uten å ende opp i en verden der de ’alternative faktaene’ veier like tungt som de reelle?

– Det kan virke som om vi er inne i en tid der grensene mellom reell, fiksjonell og antatt viten er i ferd med å viskes ut, sier programkoordinator ved Litteraturhuset Åshild Lahn Lappegård. -Oxford Dictionaries kåret «post-truth» til årets ord i 2016, og ord som «postfaktasamfunn», «ekkokammer» og «fake news» opptrer stadig hyppigere i det offentlige ordskiftet.

I sin nye folkeopplysningssatsning, foredragsserien ”Bevisets stilling” undersøker Litteraturhuset ”grenseområdene mellom reell, fiksjonell og antatt viten slik dette utspiller seg i vår raske, digitale verden”, kan man lese av programmet.

Økende skepsis og overdreven tiltro

– Framveksten av populisme, med Brexit og valget av Trump som kroneksempler, preges av økende polarisering mellom grupper, og voksende mistro til etablissementet, vitenskap og etablerte medier og institusjoner, fortsetter hun. Samtidig ser vi også at mange møter denne mistroen med nedlatenhet, og gir uttrykk for en økende positivisme og tro på at vitenskapen kan løse alt. Vi ønsket å utforske hvordan vår tilnærming til fakta og til vitenskap henger sammen med dette.

I lørdagens foredrag, det andre i en rekke av tre, forsøkte medisinhistoriker Anne Helene Kveim Lie å besvare noen av disse problemstillingene med legevitenskapen som utgangspunkt. Lie er blant annet opptatt av hva vitenskapsformidlere selv kan gjøre for å unngå ”silodannelse” – en tilstand der ideer ikke får prøves ut på tvers av offentligheter, og som forsterkes av de sosiale medienes algoritmer.

 

Anne Kveim Lie er lege, idèhistoriker og førsteamanuensis i medisinsk historie, og ble valgt til en av ti fantastiske formidlere i Morgenbladets kåring i 2016. Her foredrar hun om vitenskapens begrensninger for en fullsatt sal på Litteraturhuset.

 

Det er viktig å forstå forholdet mellom vitenskapskritikk og vitenskapsskepsis, og forsøke å spre kunnskap om den grunnleggende vitenskapelige holdningen det er å dyrke tvilen, forklarer hun. – I 1998 trykket The Lancet, et av verdens mest anerkjente medisinske tidsskrifter, en artikkel der det ble påvist sammenheng mellom MMR-vaksinen og autisme. Den brukes fremdeles i dag, selv om den er tilbakevist utallige ganger og ble trukket tilbake offentlig i 2010, blant annet fordi det viste seg at forskningen ble finansiert av advokatene som representerte tolv barn som var involvert i en rettstvist om vaksinen, forteller hun. Tilfellet tjener som eksempel på at selv om vitenskapen kan vise seg å ta feil, så korrigerer den seg selv også.

Må verken overforenkles eller overselges

Som svar på spørsmål fra salen om hvordan vi skal forholde oss til at den naturfaglige vitenskapen oftest kommer de privilegerte til gode – med den manglende forskningen på tropesykdommer som eksempel, understreker hun at det må settes kritisk søkelys på denne ubalansen – ikke minst om formålet er å bevare folks tro på vitenskapen. Hun fastslår også at vitenskapsformidlere må passe seg for å overselge forskningsfunn – og heller ikke overforenkle kompliserte sammenhenger. Overforenkling kan føre til at folks generelle tiltro til vitenskapen svekkes og at man mister gjennomslag i viktige saker som vaksine og klima.

På spørsmål om serien er ment å gi en normativ fremstilling av god og dårlig kunnskap, svarer Lahn Lappegård at Litteraturhuset har vært opptatt av å problematisere hva som er sikker viten, og hva som er antagelser, men at det  også er viktig å huske på at det kan være gode grunner til at folk er skeptiske til vitenskap eller søker seg mot konspirasjonsteorier. -Du kan for eksempel ha opplevd maktovergrep fra storsamfunnet eller forskere, sier hun.

Det første foredraget i serien ble holdt av professor i religionsvitenskap, Asbjørn Dyrendal 21. januar, og tok for seg konspirasjonsteoretikeres argumentasjon og konklusjoner. 18 mars avholdes det siste foredraget i serien, der Sigve Indregard skal snakke om ”Kildekritikk i internettets tidsalder”.

Diskutér på facebook