Forskningsmiljøet norsk sakprosa har sett på tildelingslisten for ny norsk sakprosa, og har gjort seg opp noen tanker om hvordan det står til! Det virker som innkjøpsordningen for ny norsk sakprosa begynner å gå seg til. I den siste tildelingslisten ser vi en stor spredning både i temaer og i sjangere.

 

 

Vi ser at det er flere biografier som er kjøpt inn, det har jo også vært vanlig i denne ordningen. Blant biografiene er det blant annet Marit Paasches bok om Norges store billedveverske Hannah Ryggen, og boken om nylig avdøde Bård Breivik, kanskje vår største billedhogger etter krigen, skrevet av Jorunn Veiteberg og Rita Leppiniemi. I tillegg har Betzy Kjelsbergs biografi kommet, og vi bemerker at vi begynner å få en kjede av biografier om veldig viktige kvinneaktivister i norsk historie.

Det finnes kulturhistorisk interessante saker om for eksempel Peter Butenschøns «Stortinget. Huset på Løvebakken gjennom 150 år» som tar for seg stortingets kulturhistorie.

Det har vært en debatt om hvorfor man kjøper inn så lite essays skrevet av folk som anser seg selv for å være store forfattere, men denne gangen legger vi merker til at Lars Amund Vaages essay om sin siste Brageprisvinnende roman, og refleksjoner omkring det å skrive om å ha et funksjonshemmet barn, er med på listen.

Blant de som er mye omtalt i pressen finner vi selvsagt den mye omtalte sakprosaboka av Kjartan Fløgstad, «Norsk islam» skrevet av Mohammed Usman Ranas og «Fryktens makt» av Vebjørn Selbekk.

I den første tildelingsrunden i vår kjøpte man inn tre bøker fra forlaget Manifest, men til tross for en venstretendens med disse hyppige innkjøpene i begynnelsen av året, så er det klart at høyresiden og kristelighøyreside, gjennom Selbekk, også er kjøpt inn. Man kan vanskelig mistenke komiteen for å ha bestemte politiske agendaer. Et mer naturlig hensyn har nok i hovedsak vært om dette er bøker som virkelig har noe å si, som har en personlig stemme og en faglig tyngde, som altså kan være interessant for folk i hele landet.