Klassekampen ser i artikkelserien «Kulturen som forsvant» nærmere på det de kaller utviskingen av litteratur i norsk skole. Bakgrunnen er at dagens læreplaner ikke stiller noen krav til hvilke bøker elevene skal lese. Mens det tidligere var presisert noen forfattere som elevene skulle lese (blant annet Ibsen, Hamsun, Duun, Sandel og Undset).
Norskprofessor Jon Smidt blir intervjuet i Klassekampen og han mener at det har foregått en ideologisk dreining i synet på norskfaget. Et syn som setter språk som kommunikasjon i høysetet. «Litteraturen er i ferd med å gli bort fra norskfaget, fordi man i større grad har begynt å se på språk som kommunikasjon», sier Smidt. «Faget har alltid hatt en språkside og en litteraturside knyttet til danning. De to har alltid stått i et spenningsforhold, noe som ofte har vært fruktbart. Men nå ser vi at språk- og kommunikasjonsdelen overkjører litteraturdelen», fortsetter han. «Problemet med å vektlegge kommunikasjonsdelen av norskfaget, er at man ikke setter tekster inn i en større sammenheng.»
Professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge ved Universitetet i Oslo er, i motsetning til Smidt, positiv til utviklingen i faget, hvor blant annet begrepet «tekst» er blitt mer sentralt. «Litteraturen er ikke under press,» sier Kjell Lars Berge om at læreplanen norskfaget har kuttet ut konkrete forfatteranbefalinger.
Berge støtter ikke Jon Smidts påstand om at kommunikasjonsdelen av faget overkjører litteraturen. Derimot mener Berge at den reviderte læreplanen inviterer til en rikere litteraturforståelse, der skjønnlitteraturen ikke får spesielle privilegier. «Norskfaget er ikke lenger et kulturformidlingsfag som legger vekt på litteraturhistorie og nasjonsbygging. Det er blitt et tekstfag der det å uttrykke seg skriftlig og muntlig er blitt en overordnet oppgave», sier han.
På spørsmål fra Klassekampen om han tror at det å fjerne anbefalingene om å lese konkrete forfattere fører til at vi mister noen felles litteraturreferanser svarer han:
«Det tror jeg ikke. Norsklærere er enige om hvilke tekster elevene bør ha lest. Og er de ikke sikre på det, minnes de på det av lærebøkene. Uansett er ikke en tekstkanon noe stabilt. Forståelsen av hva som er viktige tekster, vil det alltid kunne forhandles om. Norsklærere bør være aktive i de forhandlingene.»