Kunnskap om sakprosa gir trygghet i norskundervisningen

Master i norskdidaktikk, emne sakprosa (MN4300SAK) Faglærere: Aslaug Veum og Karianne Skovholt
Master i norskdidaktikk, emne sakprosa (MN4300SAK)
Faglærere: Aslaug Veum og Karianne Skovholt

 

«Vi «halvgamle» norsklærere er gode på skjønnlitteratur, men det har vært en stor usikkerhet rundt hvordan vi skulle håndtere læreplanmålene i Kunnskapsløftet som innebærer å trekke sakprosa inn i større grad. Vi norsklærerne trenger oppdatert kunnskap om ulike typer sakprosa og om hvordan man kan analysere sakprosa», sier norsklærer Kari Anne Sand. Hun er en av 20 studenter på Master i norskdidaktikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) og har nylig fullførte delemnet «Sakprosa».

«Det er også viktig å få kunnskap om hvordan vi kan bruke sakprosa i arbeidet med skriveopplæringen. En del lærere ble «tatt på senga» da de nye eksamensoppgavene kom. Elevene skal kunne skrive retorisk analyse av sakprosatekster, og det gjelder å forberede elevene på dette», sier hun.

Med læreplanen Kunnskapsløftet fikk sakprosaen en større rolle i norskfaget. Studentene på Master i norskdidaktikk ved HBV lærer om mangfoldet av tekster som faller inn under betegnelsen sakprosa. Emnet vektlegger særlig arbeidet med å utvikle kritiske leseferdigheter, og et hovedmål er at studentene skal lære å utforske forskjellige sider ved sakprosaen ut fra ulike tekst- og diskursteoretiske tilnærmingsmåter.

«Som norsklærere trenger vi bred innsikt i sakprosafeltet, blant annet fordi læreplanen i norsk i høy grad vektlegger at elevene behersker retorikk og retorisk analyse», sier masterstudent Elsie Benedicthe Lyngås. «Samtidig kan retorikken alene bli lite dekkene for fenomener og meninger som oppstår i en tekst. I skolen ser vi at elevenes analyse blir noen ganger mer beskrivende og påpekende enn forklarende. Dagens sakprosatekster er dessuten komplekse, og derfor trenger elevene et bredere begrepsapparat for å sette ord på fenomener de finner i teksten, enn det den klassiske retorikken tilbyr. For eksempel kan teorier som sosialsemiotikk og kritisk diskursanalyse være viktig for en lærer som skal hjelpe elevene til å «å se» mer av hva som faktisk står i en tekst og hvorfor det har en påvirkning på en leser», fortsetter hun.

Gjennom semesteret arbeider studentene med en sakprosatekst, som de analyserer ut fra de tekstanalytiske tilnærmingene som blir introdusert på kurset. Studentene skal også vurdere og drøfte hvordan ulike typer sakprosa kan brukes didaktisk i skolen.

«Med sakprosakurset er jeg blitt mye tryggere på å ta i bruk sakprosatekster i ulike sammenhenger i min undervisning», sier Kari Anne Sand. «Jeg er tryggere på analyse, tryggere på å kunne veilede elever i å «lese», finne synspunkter, kjennetegn osv. Denne høsten har jeg hatt norsk i en VG3 klasse. Jeg har trukket inn nyervervede kunnskaper etter hvert som jeg selv har lært fagstoffet. Mine nyervervede kunnskaper og trygghet i å anvende sakprosa har totalt sett, helt klart gitt undervisning av høyere kvalitet».

Diskutér på facebook